Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Ved Sykehuset Østfold Moss har det de siste par årene vært et jevnlig tilsig av stjernespillere i fotball som har fått behandling straks de har ønsket det, mens østfoldingene venter i månedslange behandlingskøer. Dette har skapt reaksjoner blant sykepleiere og ventelistepasienter.

Mener statsråden sykehusets prioriteringer er i tråd med retningslinjene for behandling i offentlige sykehus?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I mitt svar til representanten Hedstrøm forutsetter jeg at det er tale om behandling av pasienter i den offentlige helsetjenesten og ikke behandling av privatpraktiserende lege som har avtale om leie av lokaler, utstyr e.l. i et offentlig sykehus.

Det norske offentlige helsevesenet bygger på prinsipper om lik tilgang til helsetjenestene, rettferdig fordeling av godene og forsvarlighet med hensyn til prioritering av pasientene. Ved prioritering av pasientene er legen bundet av en rekke juridiske og faglige prinsipper og avveiningstemaer. For det første vil kriteriene i forskriften om ventetidsgaranti måtte legges til grunn for vurderingen. Det fremgår av forskriften om ventetidsgaranti at et av formålene med forskriften er å gi pasienten et mest mulig likeverdig helsetilbud og sørge for en rettferdig fordeling av helsetjenestene. De kriterier som forskriften angir, skal sikre at de alvorligst syke prioriteres først. Videre følger det av legelovens § 25 at legen må legge et faglig forsvarlighetsskjønn til grunn. Legen må vurdere hvor syk pasienten er, hva slags behandling pasienten trenger, og hvor forsvarlig det vil være å la pasienten vente.

Legen er dessuten bundet av alminnelige krav til saklighet, likhet og plikt til å avstå fra å ta utenforliggende hensyn. Det følger av disse kravene at usaklig forskjellsbehandling ikke skal skje. Det må særlig legges vekt på om forskjellsbehandlingen virker sterkt urimelig og urettferdig. Det er de medisinsk-faglige vurderingene som skal ligge til grunn for prioritering av pasienter. Dersom enkelte pasienter f.eks. prioriteres først i køen fordi de eksempelvis har en spesiell status i samfunnet, vil dette kunne være myndighetsmisbruk og usaklig forskjellsbehandling.

Om det i de tilfeller det her er referert til, foreligger usaklig forskjellsbehandling, har jeg ikke tilstrekkelig grunnlag for å uttale meg om. Departementet har imidlertid vært i kontakt med Statens helsetilsyn, som gjennom fylkeslegen i Østfold vil undersøke saken.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg er fornøyd med, for jeg forstår at det er satt i gang et arbeid for å undersøke de faktiske forhold. Det burde være relativt lett å gå inn i de respektive pasienters journaler og se på diagnosen og om man tilfredsstiller kriteriene for behandling i offentlige sykehus etter rettferdighetsprinsippet.

Det som også har vært et spørsmål i denne saken, er at en rekke av disse kjente proffspillerne har bosted i utlandet, og det hevdes at de kan velge det sykehus i Norge de selv ønsker, for å få behandling. Men er det ikke slik at hvis de velger behandling i Norge, må de stå på de samme ventelistene som nordmenn bosatt i Norge, til de respektive sykehus?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det følger av sykehusloven at det er pasientens bostedsfylke som i utgangspunktet er ansvarlig for å dekke pasientens behov for nødvendig spesialisthelsetjeneste. Pasientene vil etter dagens lov i slike tilfeller ikke kunne velge sykehus hvis ikke bostedsfylket har inngått avtale om dette med andre fylker. Regjeringen fremmet imidlertid en ny pasientrettighetslov i høst som bl.a. omfatter rett til fritt sykehusvalg i hele landet. Den foreslåtte bestemmelsen vil medføre at pasientene ikke i samme grad som før tilhører et bestemt sykehus, men fritt kan velge å bli behandlet ved sykehus som kan tilby f.eks. kortere ventetid.

Er pasienten imidlertid bosatt i utlandet og ikke folketrygdet i Norge, vil pasienten kun i unntakstilfeller ha rett til å bli behandlet i Norge. Det vil således være avgjørende hvorvidt pasienten er bosatt i Norge eller i utlandet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Forstod jeg det rett, mente han at i de tilfeller man hadde adgang til behandling ved norske sykehus når man var bosatt i utlandet, måtte man stå i den ordinære helsekøen som alle andre.

Ifølge regler i det offentlige helsevesen kan man ikke velge lege på et offentlig sykehus. Det er fullt mulig å få rask behandling på private klinikker av helsepersonell av høy kvalitet, ofte av kirurger som toppidrettsfolkene selv ønsker, hvis de betaler selv. Mener statsråden at dette kunne være en riktigere fremgangsmåte enn den som er fulgt ved Sykehuset Østfold Moss?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at i de tilfeller der en pasient er bosatt i utlandet og har rett til å bli behandlet i Norge, skal behandlingen i Norge ytes i samsvar med norsk regelverk, og pasienten skal behandles på lik linje med borgere bosatt i Norge. Det betyr at pasienten har rett til å få plass i køen etter de prioriteringsprinsipper som gjelder for helsetjenesten i Norge.

Når det gjelder spørsmålet som representanten Hedstrøm stiller, kan jeg for så vidt være enig i at hvis man ikke vil følge de prioriteringsprinsipper som gjelder for den offentlige helsetjenesten i Norge, kan det være en løsning å henvende seg til det private helsetilbudet. La meg for øvrig understreke at både representanten Hedstrøms parti og Regjeringen, så langt jeg har oppfattet, er opptatt av at valgmulighetene skal bli flere, og at det frie sykehusvalget skal gi andre og mer liberale rammebetingelser rundt dette. Det vil nok også stille dette problemet i et nytt lys.