Inger Lise Husøy (A): Jeg har følgende spørsmål til kultur- og idrettsministeren:

«Shootfighting er trolig den råeste kampsport som noen gang har vært utprøvd i Norge. Dødelig kvelertak og spark som kan være svært skadelige, er noen av teknikkene. Profesjonell boksing er forbudt ut fra en standard for hva som er akseptert av brutalitet i sport.

Mener statsråden at shootfighting er mindre brutal enn profesjonell boksing?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: I Odelstingets vedtak av 9. juni 1998 ved behandling av forslag om lov om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing ble departementet bedt om å vurdere om også profesjonell kickboksing burde forbys i Norge, på linje med profesjonell boksing.

Underveis i vurderingen av profesjonell kickboksing har problemstillingen knyttet til nye og andre kampidretter dukket opp. Mye kan tyde på at flere av kampidrettene overgår profesjonell boksing når det gjelder grad av vold og brutalitet. Det er imidlertid grunnlag for å presisere at Kulturdepartementets ansvarsområde er knyttet til organisert idrett. Når det gjelder shootfighting spesielt, er dette ikke en aktivitet organisert gjennom Norges Idrettsforbund og Olympiske komite.

For kampidretter kreves det en grad av organisering og et reglement for at aktiviteten skal kunne karakteriseres som idrett. Hvis det organiseres det en kan kalle slåsskamper, utenfor det organiserte idrettsliv, bør slik virksomhet anses som en del av politiets ansvarsområde. Virksomheter som på mer spontan måte eller i mer organisert form tar sikte på å påføre motstanderen skader som kan være farlig for liv og helse, må fanges opp gjennom det generelle lovverk for regulering av vold i samfunnet.

I det tidligere nevnte arbeidet med et lovforbud mot profesjonell kickboksing er departementet allerede i gang med å vurdere et generelt lovforbud mot kampidretter der en utøver kan vinne ved hjelp av knockout.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg syns det er interessant at departementet har et arbeid på gang for å se på alle former for idrettslige aktiviteter på kampområdet, enten det er organisert eller ikke. Jeg tolker statsrådens svar dit hen at dersom shootfighting var organisert sport, ville statsråden forby det.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er en litt forhastet slutning, for av grunner som jeg nevnte, har jeg ikke gått inn og vurdert dette, da det ikke er en organisert idrett og derfor ikke kommer inn under mitt ansvarsområde. Det var derfor jeg viste til at aktiviteter som nærmest kan kalles slåsskamper, må gå inn under Justisdepartementets ansvarsområde og reguleres av lovverket mot vold. Det som imidlertid er viktig å poengtere, er at man i oppfølgingen av vedtaket her om å vurdere lovligheten av kickboksing i Norge også har sett på muligheten for å få et mer generelt forbud mot idretter som innebærer at man vinner på knockout på motstanderen. Det er en ganske omfattende sak, hvor en selvfølgelig må vurdere ulike sider, men departementet arbeider altså med et lovforbud på dette området.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for presiseringen av det første svaret.

Jeg har lyst å si at mitt anliggende ikke er å oppheve forbudet mot profesjonell boksing, men jeg tror at både statsråden og mange av oss andre er opptatt av å se dette i forhold til den økende kriminaliteten og den stadig grovere og råere volden som utøves i visse miljøer. Jeg mener også at dette er hele Regjeringens ansvar, og jeg håper at statsråden vil ha det perspektivet med i det videre arbeidet.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Til representanten Husøy kan jeg si at vi skal følge opp dette. Jeg er helt enig i det representanten sa avslutningsvis. Jeg oppfatter det også slik at det i Stortinget vil være et flertall for å gå nærmere inn på dette – det samme flertallet en hadde i forbindelse med pålegget om å vurdere kickboksing.