Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille statsministeren følgende spørsmål:

«Arbeidsdirektoratet regner nå med at om lag 65 000 mennesker kommer til å stå uten jobb i februar, og det er 2 000 flere enn på samme tidspunkt i fjor. For første gang på flere år øker nå ledigheten. Statsministeren uttalte i finansdebatten før jul: «Det er Regjeringens hovedoppgave nr. 1 i den økonomiske politikken ytterligere å redusere ledigheten.»

Hvilke tiltak vil statsministeren foreslå for å snu den utviklingen vi nå ser, slik at Regjeringens uttalte hovedoppgave nr. 1 kan oppfylles?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: I nasjonalbudsjettet i fjor høst anslo Regjeringen at arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, ville ligge på om lag 3 ¼ pst. som gjennomsnitt både i 1998 og 1999. I fjerde kvartal i 1998 ligger det an til at ledigheten, når en justerer for normale sesongvariasjoner, kan bli i underkant av 3 pst. Sysselsettingen har fortsatt å øke selv om veksttakten er noe mer moderat enn tidligere.

52 400 personer var registrert ledige ved arbeidskontorene ved utgangen av 1998. I gjennomsnitt var ledigheten i fjor på ca. 56 000 personer. Vi ligger altså nå noe under dette gjennomsnittet ved årets utløp. Fra 1997 til 1998 avtok den registrerte ledigheten med nesten 18 000 personer. Den registrerte ledigheten har økt noe de siste månedene, når en justerer for normale sesongvariasjoner. Det skyldes bl.a. at det har vært en viss økning i antall permitterte de siste månedene, samtidig som det har vært en reduksjon i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.

Sesongmessige forhold tilsier at den registrerte arbeidsledigheten vil øke med om lag 10 000 personer fra desember til januar. Arbeidsdirektoratet antar at det ytterligere vil bli en viss økning i den sesongjusterte ledigheten fra januar til februar. Dette skyldes bl.a. redusert tilgang på nye ledige stillinger. Gjennom sin dialog med næringslivet har arbeidsmarkedsetaten også fått rapporter om at flere bedrifter planlegger permitteringer og nedbemanning av arbeidsstokken som følge av dårligere lønnsomhet.

Bygg og anlegg og deler av industrien er svært konjunkturfølsomme, og innen disse næringene er sysselsettingssvingningene størst. Etter en lang periode med svært høy aktivitet merker arbeidsmarkedsetaten nå at etterspørselen etter arbeidskraft innen bygg og anlegg og industri er redusert. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet er særlig utbredt innen bygg og anlegg, noe som har bidratt til å dempe presset innen denne næringen de siste årene. Redusert aktivitet vil bidra til å snu utviklingen med økt tilstrømming av arbeidstakere fra andre nordiske land som vi har hatt de siste årene. Dette vil bidra til å dempe virkningen på ledigheten.

I nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn at den økonomiske utviklingen stabiliseres, og at presset i økonomien gradvis dempes. Veksten i etterspørselen etter arbeidskraft ble antatt å avta vesentlig, slik at nedgangen i arbeidsledigheten stopper opp.

Som jeg tidligere har pekt på, og som det også ble understreket i nasjonalbudsjettet, er imidlertid usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen og sysselsettingen framover svært stor. En kan ikke utelukke en svakere utvikling enn prognosene i nasjonalbudsjettet tilsier. Situasjonen vil derfor bli fulgt nøye. Utviklingen av rentenivået kan også påvirke sysselsettingen. En gradvis reduksjon av nivået, noe jeg forventer, vil motvirke en økning av ledigheten.

Som presisert i nasjonalbudsjettet vil tiltaksnivået for andre halvår 1999 bli vurdert nærmere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet. Da kan også eventuelt andre tiltak settes inn dersom ledighetsutviklingen tilsier det. Hvis vi skulle få en urovekkende utvikling som viser at ledigheten klart vil måtte overstige det nivå som er anslått i nasjonalbudsjettet for gjennomsnittsledighet i 1999, kan Regjeringen også fremme forslag til tiltak på andre, eventuelt tidligere tidspunkt.

Det er et mål for Regjeringen at arbeidsledigheten holdes lav. For å få det til må bedriftene i fastlandsøkonomien være konkurransedyktige. Høyere lønnskostnader som følge av lønnsoppgjøret i fjor vår, kombinert med lave priser på en del produkter, har resultert i redusert lønnsomhet i en rekke bedrifter.

Myndighetene kan ikke alene ha ansvaret for utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er viktig at lønns- og kostnadsveksten raskt kommer ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Her har arbeidslivets parter et særlig ansvar. Regjeringen kalte derfor partene inn til en inntektspolitisk konferanse like før jul. Som en av flere frukter av denne konferansen er det allerede nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal belyse situasjonen foran 1999-oppgjøret, samt vurdere innpassing av en videre- og etterutdanningsreform. En fornuftig lønnsutvikling er helt avgjørende for å nå de mål det er bred enighet om: en høy sysselsetting og en fortsatt lav ledighet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsministeren for svaret, som i all hovedsak var positivt. Det vi har vært bekymret for, er den tilbakeholdenhet Regjeringen har vist med hensyn til å akseptere at de nye prognosene viser at nasjonalbudsjettets forutsetning og også Stortingets vedtak før jul var gale.

Nå er det all mulig grunn til å tro at arbeidsledigheten kommer til å øke raskere enn det man hadde trodd, og det gjør at man er nødt til å ha en beredskap på et annet nivå enn å si at man skal komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett eller på et senere tidspunkt. Jeg er derfor tilfreds med at statsministeren nå gjør det klart at Regjeringen har tenkt å ha beredskapsplaner klare i tilfelle situasjonen på arbeidsmarkedet blir mer dramatisk enn det man så langt har trodd.

Det jeg da kunne tenke meg å spørre statsministeren om, er hvilke tiltak man har tenkt å ha i skuffen, og hvilken beredskap man faktisk akter å ha. Jeg setter pris på at statsministeren gjør det klart at han har tenkt å komme til Stortinget hvis situasjonen får en mer urovekkende utvikling. Men hvilke tiltak er det da man tenker på – er det på bygg- og anleggssiden, er det verftsstøtte? Hvilke tiltak er det man eksplisitt tenker på?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet var en gjennomsnittlig ledighet for 1999 på ca. 3,2 pst. Da vi gikk ut av 1998, var den under 3 pst. Sesongvariasjoner tilsier at en i vintermånedene, som vi nå går inn i, kan få en ledighet som kan komme til å ligge over 3,2 pst. Det vil ikke overraske. Det betyr ikke at en dermed ikke kan klare et nivå på ca. 3,2 pst. i løpet av 1999 som et gjennomsnitt. Her er det viktig å skjelne mellom gjennomsnittet for et helt år, som var anslaget i nasjonalbudsjettet, og sesongvariasjoner, hvor en kan ha en ledighet som både er høyere og lavere enn gjennomsnittet i de ulike måneder.

Men vi tar varslene på alvor. Av tiltak som kan bli aktuelle, dersom en må sette inn slike, er bygg- og anleggssektoren et opplagt virkemiddel. Det vil jo som kjent etter det vedtatte budsjett ikke bli satt i gang nye statlige bygg i 1999. Det har en da en mulighet til å se på på nytt.

Vi har blitt pålagt av Stortinget, og ønsker også selv, å gjennomgå verftsstøtteordningen for å se om noe bør gjøres der ut fra konkurranseforhold til andre land, og arbeidsmarkedstiltak er det selvsagt opplagt at en kan oppdimensjonere dersom situasjonen tilsier det.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker på nytt statsministeren for et godt svar.

Et av de sunneste trekk vi har hatt i norsk økonomi den siste perioden, har vært den lave arbeidsledigheten, som har gjort det mulig for mange å komme ut i arbeidslivet og på den måten skaffe seg en inntekt. Dette har altså vært det sunneste trekket. Det at vi nå ser tendenser til at arbeidsledigheten kan komme til å stige, er et meget usunt trekk. Og det er urovekkende når samtlige som har uttalt seg om prognoser for inneværende år, har antydet at ledigheten kan stige fra 0,5 til 0,8 pst., som jo er ganske mye.

Jeg setter umåtelig pris på at statsministeren har ulike tiltak i skuffen, særlig innenfor bygg- og anleggssektoren. Bygg og anlegg er på mange måter barometeret for hvordan arbeidsledigheten vil gå, det er jo der de store utslagene kommer først. Det betyr at de vedtakene Stortinget gjorde før jul, ikke minst om stopp i nybygg innenfor Statsbygg, er vedtak som jeg håper at statsministeren kan vurdere. Det som må være det altoverskyggende, er at man sørger for at ledigheten ikke stiger. Hvis arbeidsledigheten først har steget, er det en langt tyngre jobb å få den ned enn å hindre at den stiger ytterligere. I så måte er jeg tilfreds med statsministerens svar.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er glad for at representanten Djupedal er tilfreds, og det springer jo ut av at vi har det felles mål at vi ønsker full sysselsetting og lav arbeidsledighet – og er glad for at ledigheten nå er så lav. Jeg håper ikke jeg ødelegger tilfredsheten hos Djupedal når jeg samtidig presiserer noe jeg var inne på i mitt forrige tilleggssvar, nemlig at nå i vintermånedene må en være forberedt på at ledigheten kan bli noe høyere. Slik er det erfaringsmessig i de sesongmessige variasjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at ledigheten som gjennomsnitt for 1999 trenger å bli høyere enn det som er anslått i nasjonalbudsjettet. Men hvis vi ser en urovekkende tendens til at dét kan skje at gjennomsnittet kommer klart over det nivået som var anslått i nasjonalbudsjettet, vil situasjonen være slik at Regjeringen og også stortingsflertallet vil måtte vurdere tiltak for å hindre dette. Og de tiltak jeg nevnte, er da av de mest aktuelle.