John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Manglende utrednings- og operasjonskapasitet ved henholdsvis Statens senter for epilepsi og nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet påfører mange epileptikere uopprettelig hjerneskade i ung alder.

Vil statsråden i revidert nasjonalbudsjett til våren foreslå nødvendige tilleggsressurser for operativ behandling av epileptikere?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved Statens senter for epilepsi – SSE – er det gjennom lengre tid bygd opp en betydelig kompetanse for behandling og utredning. I samarbeid med Rikshospitalet kan også enkelte pasienter tilbys operasjon, en behandling som ofte gir gode resultater. Det er imidlertid viktig å understreke at operasjon bare er mulig for en relativt liten gruppe pasienter. De fleste epilepsipasienter som trenger behandling, vil bli anfallsfrie eller få en akseptabel anfallskontroll ved hjelp av medikamenter.

Epilepsikirurgien foretas av Rikshospitalet i samarbeid med Statens senter for epilepsi, som står for utredningen. De fleste pasientene blir anfallsfrie etter operasjonen, og risikoen ved inngrepet er begrenset. Dette er med andre ord en gledelig utvikling i de medisinske behandlingsmulighetene som kommer denne pasientgruppen til del. Ventetiden for operasjon ved Rikshospitalet er også blitt kortere. Den har gått ned fra ca. to år til ca. et halvt år siden 1996.

I perioden 1996-1998 ble det årlig utredet mellom 100 og 115 operasjonskandidater ved SSE. Av disse opereres ca. 30 pasienter i året. Sykehuset peker på at det er behov for en større utredningskapasitet, angitt til anslagsvis 80 flere utredninger pr. år. Igjen vil jeg påpeke at ventetiden for operasjon er gått ned, så det er altså ikke dette som først og fremst er flaskehalsen, men framfor alt utredningskapasiteten.

Sykehuset peker på manglende utredningskapasitet. Delvis skyldes dette at den enkelte undersøkelse tar lengre tid enn tidligere. Det stilles økte krav til nøyaktighet, noe som den teknologiske utviklingen også gir et godt grunnlag for å oppfylle. Sykehusets budsjett for 1999 er imidlertid styrket med 2 mill. kr til utstyr, som jeg vil signalisere skal brukes for å bedre utredningsmulighetene.

Kapasitetsproblemene har sykehuset også flere ganger foreslått løst gjennom en utbygging anslått til 10 15 mill. kr. Så langt er opprettelsen av et senter for tuberøs sklerose prioritert i de budsjettmessige disposisjoner når det gjelder nybygg.

Som jeg varslet i budsjettproposisjonen, vil organiseringen av tilbudet på Statens senter for epilepsi være gjenstand for videre vurdering. Jeg vil samlet vurdere alle de forhold som kan øke den totale behandlingskapasitet og utnyttelse av den samlede kompetansen. Jeg vil i den sammenheng også konkret se på hvordan utredningskapasiteten for operasjoner kan økes. Jeg vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det blir behov for det.

Flere utredninger vil i neste omgang kunne føre til økt behov for operasjoner ved Rikshospitalet. Jeg vil allerede nå signalisere at kapasiteten for nevrokirurgiske operasjoner totalt ved Rikshospitalet bør bli bedre gjennom en samordning av sykehustilbudet i Oslo/Akershus.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og sier meg glad for at han er oppmerksom på disse problemene.

Ca. 3 000 epileptikere av et totalt antall på ca. 30 000 har en alvorlighetsgrad i sine epileptiske anfall som ikke kan kontrolleres med medisiner, og trenger kirurgisk behandling for å unngå uopprettelig hjerneskade. Åtte av ti opererte blir helt anfallsfrie og friske, og kan således leve et tilnærmelsesvis normalt liv.

Operasjonskapasiteten ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling er i dag på ca. 30 - 50 pasienter i året. Det synes jeg er bortimot skandaløst, særlig når jeg tenker på at det er svært mange unge epileptikere som får hjerneskade, noe som kunne ha vært unngått ved et operativt inngrep.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da som følger: Vil helseministeren vurdere å søke hjelp i utlandet når det gjelder både utredning og kirurgisk behandling, mens en venter på tilstrekkelig kapasitet i Norge?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i tråd med det jeg svarte innledningsvis, prioritere arbeidet med en bedre organisering, en bedre kapasitet gjennom tilførsel av de ressurser jeg viste til, og gjennom den prosessen vi nå er i gang med når det gjelder en samordning av sykehustilbudet i Oslo/Akershus, som kan gi økt kapasitet ved Rikshospitalet. Dette vil være min hovedstrategi. Jeg har ikke i dag grunnlag for å svare verken ja eller nei på det spørsmålet som representanten Alvheim nå reiser, men jeg vil ta det med meg i et alvorlig arbeid med å forbedre situasjonen på dette området.

John I. Alvheim (Frp): Jeg merket meg at helseministeren i sitt første svar sa at han eventuelt ville komme tilbake til utredningskapasiteten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg vil nok måtte kunne si at jeg er noe forundret og litt skuffet over at det i forbindelse med det siste statsbudsjettet vi behandlet, ikke var anført noe om disse problemene, slik at sosialkomiteen, og for så vidt Stortinget, ikke hadde muligheter for å gå inn og eventuelt påplusse ressurstilgangen, verken til Statens senter for epilepsi i Sandvika eller til Rikshospitalet. Kan en da forvente at også dette med større ressurstilgang i denne sammenheng vil bli tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg finner det helt naturlig på bakgrunn av de spørsmål som er reist i denne saken, at vi uansett fra departementets side redegjør for vårt arbeid med disse spørsmål i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Hvorvidt vi etter det arbeidet vi da har gjort, finner grunnlag for å foreslå endringer i ressurstilførselen for 1999, kan jeg ikke ta standpunkt til her og nå, men det vil bli vurdert fra departementets side.