Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne stille fylgjande spørsmål til justisministeren:

«Av Aftenposten 9. november 1998 går det fram at ein fersk doktorand i matematikk ved NTNU for tida arbeider vidare med sitt fag som sivilarbeidar ved Institutt for matematiske fag. Samstundes brukar annan norsk ungdom eit år av sitt liv til å kvalifisere seg til å kunne forsvare landet i samsvar med Grunnlovas pålegg, eller til å kunne ta del i internasjonale fredsoperasjonar.

Innser ikkje statsråden at slik forskjellsbehandling vil undergrava førestanden for å ha eit vernepliktforsvar i Noreg?»

Statsråd Aud-Inger Aure: I Aftenposten den 9. november 1998 ble det offentliggjort en oversikt over personer som har tatt dr. scient.-graden ved NTNU. En av disse avtjente samtidig siviltjenesten ved Institutt for matematiske fag ved universitetet.

Ifølge retningslinjene for tjenesteoppdrag for sivile vernepliktige kan en sivilarbeider ikke settes til tjeneste i sin ordinære stilling. I visse tilfeller lar man imidlertid en sivil vernepliktig få avtjene siviltjenesten hos sin ordinære arbeidsgiver. Det er da et vilkår at det kan sondres klart mellom de oppgavene mannskapet utfører i sitt ordinære arbeid, og det han skal gjøre som sivilarbeider.

Vedkommende som ble avgitt til det aktuelle oppdraget ved NTNU, skulle ifølge vedtaket om godkjennelse av oppdraget bl.a. arbeide som forskningsassistent og veilede studenter. Før han møtte til siviltjeneste var han doktorgradstipendiat ved Institutt for matematiske fag. Dette innebærer at han som sivilarbeider har utført oppgaver som er av tilnærmet samme karakter som de han utførte ved universitetet før tjenesten. Etter retningslinjene for tjenesteoppdrag for sivile vernepliktige skulle han derfor ikke ha vært avgitt til det aktuelle oppdraget. Jeg er enig med representanten Godal i at det er spesielt uheldig at han som sivilarbeider fikk anledning til å fortsette å arbeide med sine ordinære arbeidsoppgaver. Vedkommende dimitterte fra tjenesten 31. desember 1998, da den var avtjent.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 22 for 1995-96, Om sivil tjenesteplikt, oppfordret Stortinget Justisdepartementet om ikke lenger å avgi sivile vernepliktige til tjenesteoppdrag som har et utpreget vitenskapelig eller kulturelt formål, med mindre oppdraget samtidig har et formål som er i overensstemmelse med hovedmålet med innholdet i siviltjenesten. Dette er fulgt opp av departementet i tildelingsbrevet til siviltjenesteadministrasjonene for 1999, hvor vi har bedt om at det ikke lenger avgis sivilarbeidere til slike oppdrag, forutsatt at det er andre ledige og inntektsgivende oppdrag å avgi mannskapene til. For tiden er det ikke tilstrekkelig ledige oppdrag til å stoppe avgivelsen til de kultur- og forskningspregede oppdragene fullstendig, men det arbeides nå aktivt for å skaffe flere oppdrag innenfor de sektorene tjenesten skal konsentreres om, bl.a. helse- og sosialsektoren, natur- og miljøsektoren og volds- og konfliktforebyggende arbeid.

Ingvald Godal (H): Eg takkar for eit svar som eg synest var positivt i den forstand at ein har gripe fatt i eit heilt uhaldbart tilfelle.

Eg synest det er viktig at Justisdepartementet arbeider vidare med denne saka ut frå den realiteten at dersom me skal pålegge delar av norsk ungdom å gje eit år av livet sitt til militær verksemd for å kunna vera kvalifiserte til å forsvare landet eller ta del i internasjonale fredsoperasjonar, så er det heilt nødvendig med ein rimeleg grad av likskap. Dersom me ikkje kan praktisere ein likskap, må me skrote heile vernepliktsystemet og gå over til ein profesjonell hær, noko som eg synest ville vera veldig uheldig av ei rekkje grunnar, både forsvarsmessig og når det gjeld å ha eit nært forhold mellom Forsvaret og folket. Så eg vil be statsråden jobbe vidare med dette, slik at mest mogeleg av det som dei vernepliktige, anten det gjeld sivilteneste eller militær teneste, driv med, er vernerelatert, og at belastinga blir mest mogleg lik.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil gjerne understreke at dette var et meget uheldig tilfelle, og at det må betraktes som en glipp. Jeg går ut fra at det er en engangsforeteelse som vi ved hjelp av presiseringer skal greie å unngå for ettertiden.

Jeg kan forsikre spørsmålsstilleren om at arbeidet med å gjøre kjent innskjerpingen i forhold til Stortingets tidligere vedtak i denne saken, vil gå videre i departementet, og vi vil gjøre vårt ytterste for ikke å få denne type uheldige enkelttilfeller, som kan gi uttrykk for en ikke ønsket holdning fra det norske samfunns side.