Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil tillate meg å stille justisministeren følgende spørsmål:

«Justisdepartementet har gitt grønt lys til at alle politidistrikter skal begynne å anvende lotteriloven mot landets nærradiostasjoner. Mange nærradiostasjoner har radiobingo som hovedinntektskilde, og det utgjør for enkelte nærmere 80 pst. av inntektene. Til tross for uklare regler om grensedragningene og at håndhevelsen av regelverket er vanskelig, gir departementet politiet ordre om å anvende lotteriloven.

Er det statsrådens hensikt å ta fra enkelte nærradiostasjoner hovedinntektskilden og dermed deres levebrød for videre eksistens?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Før jeg begynner på svaret mitt, skal jeg prøve å motstå fristelsen til å si at jeg synes sluttsatsen i spørsmålet var tendensiøs.

Ved forskrift 24. oktober 1990 nr. 877 om bingo, hjemlet i lotteriloven fra 1995, kan det gis tillatelse til nærradioer til å avholde radiobingo. Ifølge bingoforskriften § 3 skal søknaden avgjøres av politiet i det distrikt spillet skal foregå. Departementet er klageinstans for politiets avgjørelser.

Det er således intet nytt i at lotteriloven skal anvendes når lokalradioen søker om radiobingo – det følger direkte av lotteriloven.

I rundskriv G-75/92 har departementet gitt nærmere instrukser til politiet om praktiseringen av bingoreglene ved behandling av søknader om tillatelse til å avholde radiobingo. I rundskrivet fremgår det bl.a.:

«Et rent kommersielt foretak vil i lotterilovens forstand ikke komme inn under betegnelsen samfunnsnyttig og vil ikke kunne gis lotteritillatelse til inntekt for driften av foretaket. En nærradio som drives som et tradisjonelt aksjeselskap eller lignende vil eksempelvis ikke kunne få lotteritillatelse til inntekt for radioen. Det vil ofte fremgå av radioens konsesjonsbrev eller vedtekter om radioen er drevet på ideell basis ved at inntektene av driften skal gå til drift av radioen eller om virksomheten er kommersielt drevet ved at inntekter skal gå til utbytte/lønn til aksjonærer/eiere.»

Den 15. desember 1998 fattet departementet vedtak vedrørende en lokalradio i Bodø. Politiets vedtak ble opphevet, og radioen fikk avholde bingo fram til 31. desember 1998.

I vedtaket ble det ellers vist til rundskrivet fra 1992, hvor det presiseres at det er avgjørende at radioen drives til inntekt for et samfunnsnyttig formål.

Det ble i tillegg presisert at det må foretas en vurdering av eierinteressene bak lokalradioen. Dersom det dreier seg om rent private kommersielle interesser, skal det ikke gis tillatelse til å avholde radiobingo, selv om det ikke utbetales utbytte til aksjonærene, da disse interesser ikke kan anses som samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet i lovens forstand.

I vedtaket ble det for øvrig bemerket at radioen, da tillatelsen ble gitt 9. januar 1998, var 100 pst. eiet av en avis. Det gis ikke tillatelse til aviser til å finansiere drift av lokalradio, da den virksomhet som drives av aviser, ikke faller inn under lotterilovens definisjon av samfunnsnyttig og humanitær virksomhet.

Jeg vil presisere at vedtaket ikke innebærer noen endring av tolkingen av gjeldende bingoforskrifter eller praksis nedfelt gjennom rundskriv.

Derimot har det skjedd endringer i enkelte lokalradioer ved at det ideelle formål gradvis er blitt mindre til fordel for privat eierskap og kommersiell drift.

Dersom det er endringer i eierskiftene i noen radioer slik at det kommer inn private og/eller rent kommersielle eiere, kan dette få betydning ved spørsmålet om fornyet tillatelse. Det vil her dreie seg om endringer i de faktiske forhold til grunn for tillatelsen, og ikke endringer i praktiseringen av bingoforskriften. Denne praksis er i full overensstemmelse med departementets rundskriv G-75/92.

Ideelle/samfunnsnyttige radioer vil kunne påregne tillatelse som før.

Jørn L. Stang (Frp) : Jeg må si at svaret fra statsråden var meget grundig, men jeg synes ikke statsråden kommer inn på det som er mitt hovedspørsmål i sakens anledning. Det er praktiseringen av loven som er meget vanskelig, og politidistriktene og politikamrene sier akkurat det samme selv, at loven er ikke så klar som statsråden gir uttrykk for her. Radiobingo er en avgjørende og viktig del av inntektsgrunnlaget for godt og vel halvparten av de 270 lokalradiostasjonene. Jeg er redd for at deres videre eksistens nå er direkte i faresonen.

Mitt spørsmål vil være: Synes justisministeren at praktiseringen av loven er rimelig? Og hva vil statsråden gjøre konkret for å få til vettuge løsninger, som også politikamrene egentlig ber om i denne sammenheng?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må vende tilbake til mitt første svar, der det fremgår at lotteriloven setter generelle krav til at det skal være samfunnsnyttig eller ideell virksomhet. At større aviser og mediekonsern skal inn på lotterimarkedet i konkurranse med speidergrupper, idrettslag, husmorforeninger og andre som jobber på veldedig basis i et lokalsamfunn, har lotteriloven selv satt en stopper for. Men uklarheter er vi interessert i å oppklare. Derfor vil vi gå ut med en presisering med hensyn til at det er intet nytt i det som her er sagt, bortsett fra hvis eierskifte skjer. Jeg kan nevne mediekonsern som kjøper opp en rekke lokalaviser – og jeg kan la være, det er kanskje like greit det. Men vi ser ingen poeng i at man skal bruke lotterilovens bestemmelser til fortrengsel for veldedige formål for økt utbytte til mediebedrifter som har en rent kommersiell interesse. Ellers har jeg stor respekt for det arbeidet, både kulturpolitisk og ellers, som gjøres i nærradioene rundt omkring.

Jørn L. Stang (Frp) : Jeg må nesten tolke det slik at statsråden er veldig opptatt av utbytte i denne sammenheng. Hun tenker da på lokalradioene som driver ganske godt, og som kanskje ikke er så veldig avhengig av bingolotto. Men det er ikke først og fremst dem jeg tenker på. Jeg tenker på de vel 130 nærradioene som er helt avhengig av å få inntekter av bingolotto, eller så går de dukken. Og akkurat dem har jeg følelsen av at statsråden ikke er så veldig opptatt av. Min påstand er at justisministerens litt lette holdning til det hele vil føre til at vi får en massedød blant de aller minste av de små lokalradioene som faktisk skaper arbeidsplasser, og som betyr ganske mye for distriktene som de ligger i.

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg ønsker å konstatere at det finnes intet grunnlag for representanten Stangs påstand om min holdning til små lokalradioer med stor betydning i sitt lokalområde. Tvert imot er jeg meget interessert i at disse skal få gode vilkår. Derfor skiller jeg mellom hva som er formålet. En nærradio kan utmerket godt drive et samfunnsgagnlig arbeid, det har jeg selv gode eksempler på i mitt nærområde: I forbindelse med en orkan i sin tid – ved nyttårstid – i min hjemby var nærradioens medvirkning meget viktig. Så Stangs konklusjon er overhodet ikke riktig – jeg må tilbakevise den på det sterkeste. Vi ønsker å få klarhet i dette, og det skal vi gjøre gjennom utfyllende brev og rundskriv som er nødvendige i saken.