Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til næringsminister Lars Sponheim:

«I bladet Firda av 24. oktober 1998 uttaler statssekretær Odd Hellesnes i Nærings- og handelsdepartementet at det har vore bra for investeringspresset i Norge at det statlege industriselskapet Hydro heller enn å investere i Norge, investerer i utlandet.

Er dette i samsvar med den nasjonale industripolitikken som Regjeringa Bondevik styrer etter?»

Statsråd Lars Sponheim: For å sikre norsk verdiskaping og velferd framover er vi avhengige av at Norge framstår som et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet. Dette er avgjørende for utviklingen av sterke og dynamiske norske næringsmiljøer. Regjeringens næringspolitikk har dette som utgangspunkt.

En sunn økonomisk politikk er en forutsetning for å lykkes i dette. Nivået på renter, priser og valutakurser er blant næringslivets viktigste rammebetingelser og er viktig når investeringsbeslutninger skal tas. Hensyn til næringsliv og investeringsklima i Norge har stått sentralt i Regjeringens arbeid med et ansvarlig statsbudsjett i høst.

Regjeringen presenterte tidligere i år en helhetlig strategi for næringspolitikken. Vi har også lagt fram egen handlingsplan for små bedrifter. Disse framleggene støtter alle opp om det som er et hovedmål, å bidra til at Norge blir et attraktivt område for næringsvirksomhet og investeringer.

Et sentralt element i vår næringspolitiske strategi er å legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi. Dette krever bl.a. at den samlede næringspolitiske innsats legger til rette for norsk næringslivs internasjonale konkurransedyktighet. Dette gjelder i forhold til konkurranse både på hjemmemarkedet og ute. Norske myndigheter støtter også direkte opp om norske foretaks virksomhet ute, enten det gjelder eksport eller uteetableringer. Jeg ser på ingen måte bort fra at bedrifter i enkeltsaker vil stå overfor et valg mellom satsing i Norge eller ute. Det er ikke minst i forhold til slike valgsituasjoner at vi legger stor vekt på å ha en helhetlig næringspolitikk som bidrar til at bedriftene satser videre i Norge. Det er imidlertid bred enighet om at den samlede verdiskaping her i landet er best tjent med en aktiv satsing fra norske foretak også i markeder ute.

Norsk Hydro ASA er et multilateralt selskap og en av Norges største enkeltaktører i den globale økonomi. Konsernet har de siste fem år investert over 50 milliarder kr. Av dette var rundt to tredeler i Norge og på norsk sokkel. Selskapet har 18 000 ansatte i Norge og 19 000 ansatte i utlandet.

Jeg ser det ikke som naturlig å kommentere nærmere den enkeltsaken som er grunnlag for artikkelen i bladet Firda 24. oktober i år. Statens opptreden som majoritetsaksjonær i et stort børsnotert og internasjonalt selskap som Norsk Hydro innebærer for øvrig at forvaltningen av selskapet, herunder ledelsen av den forretningsmessige virksomheten, hører under styret og administrerende direktør. Det er eventuelt bedriftsforsamlingen, ikke generalforsamlingen, som treffer avgjørelse i saker som gjelder betydelige investeringer, eller større endringer ved rasjonalisering eller omlegging av driften.

Astrid Marie Nistad (A): Eg har heller ikkje gått inn på den einskilde bedrifta som var grunnlaget for det svaret som vart gitt av statssekretær Hellesnes. Det var bakgrunnen for svaret som gjorde at eg stilte spørsmål om den nasjonale industripolitikken. Det fekk eg i grunnen ikkje noko anna svar på enn at ein har ein politikk for små og mellomstore bedrifter som eg oppfattar slik at ein har gått vekk frå dei mellomstore bedriftene og berre går til dei små, mikrobedriftene. Då spør eg: Korleis trur statsråd Sponheim at han kan sikre full sysselsetjing når han sender ut signal til administrerande direktørar, til dei statlege industriselskapa, om at det passar Noreg no at ein investerer ute, når ein har sysselsetjingsproblem og ein har einsidige industriarbeidsplassar som vil bli råka av slike utsegner?

Statsråd Lars Sponheim: Norsk Hydro er et viktig selskap i Norge, og jeg tror det er et selskap som vi alle er stolte av. Det er et selskap som har tillit både ute i markedene og blant de mindretallsaksjonærer som er i selskapet, med staten som majoritetseier. Det er helt avgjørende at vi tar vare på den tilliten, også i forholdet mellom staten som majoritetseier, og det betydelige antall mindretallsaksjonærer. Derfor er det veldig viktig å holde fast ved at investeringsbeslutninger som tas i et slikt selskap, tas på forretningsmessig grunnlag av styret og administrerende direktør. Jeg har den største tillit til at Norsk Hydro som et selskap som er forankret i Norge, tar de nødvendige nasjonale omsyn. Det har jeg opplevd i alt det Hydro har gjort, og jeg er sikker på at de kommer til å gjøre det framover. Det viser også tallene jeg gav i mitt svar, om at to tredeler av de gigantinvesteringer som Hydro gjør, gjøres i Norge.

Presidenten: Da skal vi gå til spørsmålene 23 og 24.