Rita Tveiten (A): «Mange slit med samsynsproblem. Grunna fagleg usemje mellom enkelte legar og optikarar får ikkje pasientane tilgang på aktuelle behandlingsformer som er anerkjende i utlandet. Optometrist Alf Opheim på Voss har i mange år gitt hjelp til fortvila pasientar, med svært gode resultat på dette området. Han har no fått advarsel frå Helsetilsynet, som meiner Opheim sitt behandlingstilbod ikkje er i samsvar med optikarforskrifta § 9.

Kva kan gjerast for å sikra pasientane sin rett til ei behandling som har synt seg å verka?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Statens helsetilsyn er tillagt ansvar for tilsyn med helsepersonell. Advarsel med hjemmel i helsepersonelloven for brudd på bestemmelsene i optikerforskriften er et forhold mellom den det gjelder, og Statens helsetilsyn. Jeg vil ikke kommentere den reaksjon som Statens helsetilsyn har funnet å måtte ilegge den nevnte optiker. Saken går tilbake til 1992 og har etter dette vært gjenopptatt flere ganger uten at Helsetilsynet har funnet grunnlag for å endre sitt standpunkt. Sivilombudsmannen har imidlertid i desember 1998 bedt departementet vurdere på nytt om det har vært grunnlag for å gi Opheim advarsel. Dette vil bli gjort.

Spørsmålet om samsynsproblemer, eller såkalt latent skjeling, har opptatt fagmiljøer blant øyeleger, optikere og pedagoger i Norge på hele 1990-tallet. Sosial- og helsedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Statens helsetilsyn har vært involvert i diskusjonen.

Jeg er kjent med at det foreligger faglig uenighet når det gjelder behandling av samsynsforstyrrelser, spesielt bruk av prismebriller, ved åpenbar eller latent skjeling. En gruppe øyeleger og optikere har stor tro på behandling av samsynsproblemer med prismebriller og mener at dette er for lite brukt. Statens helsetilsyn har opplyst at dette har støtte i enkelte optikermiljøer i utlandet. Helsetilsynet har ikke opplysninger om at dette er alminnelig anerkjent eller utbredt i utlandet generelt. Ifølge Helsetilsynet mener flertallet i det norske fagmiljøet at små brytningsfeil og latent skjeling ikke skal behandles med briller. Forbehandling med prismebriller kan imidlertid være aktuelt hos enkelte pasienter før operasjon.

Blant annet på bakgrunn av den uenighet som har vært i fagmiljøene om behandling av samsynsforstyrrelser, nedsatte Statens helsetilsyn i 1995 en arbeidsgruppe for å gjennomgå spørsmål omkring samsynsproblemer, bruk av prismebriller og hvilken betydning samsynsproblemer har for lese- og skrivevansker. Det fremkom av denne gjennomgangen at det ikke er foretatt noen større epidemiologiske undersøkelser som kan gi grunnlag for å konkludere når det gjelder behandling.

Etter dette har Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid satt i gang et arbeid med et kartleggingsprosjekt. Det er utarbeidet en forprosjektrapport som har vært til høring. SINTEF har fått i oppdrag å gjennomføre hovedprosjektet «syn og lesing hos 6. klassinger». Prosjektet skal anslå omfang og alvorlighetsgrad av leserelaterte synsproblemer og evaluere utvalgte tiltak mot leserelaterte synsplager, herunder fullkorreksjon med prismer. Det forventes at en på grunnlag av dette prosjektet vil kunne si noe mer om hvilke tiltak som er best egnet. Prosjektet startet i år og forventes avsluttet i år 2000.

Rita Tveiten (A): Eg er glad for at helseministeren vil fylgja opp Sivilombodsmannen si oppmoding om å sjå på saka på nytt, og eg håpar han då vil sjå på saka i lys av det nye slagordet, som er «pasienten i sentrum». Det er på høg tid at pasienten får rett til å få informasjon om eigen sjukdom og ulike behandlingsval som kan vera aktuelle. Det er nett dette Opheim har praktisert i alle år, og som har provosert enkelte legar – dei har oppfatta han som brysam og provoserande.

Fleire av dei pasientane som kjem til Opheim, har mange operasjonar bak seg i helsevesenet, med mislukka resultat, og når dei har kome til Opheim, har veldig mange av dei faktisk fått hjelp.

Denne saka går langt tilbake. Alt i 1984 låg det føre eit brev frå noverande statsminister om saka. Eg vil stilla følgjande spørsmål: Vil helseministeren stilla seg på pasientane si side og gripa fatt i og skjere gjennom denne profesjonsstriden? Vil helseministeren vurdera nærmare å gje strabismeoptometrien ein spesiell status, og vil han gå laus på optikarforskrifta § 9d, slik at den ikkje vert brukt til å få tolka ei rein profesjonsinteresse, slik at pasientane vert hindra i å få eit tilbod som har synt seg å verka?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, helseministeren vil stille seg på pasientenes side, og det er noe av bakgrunnen for at man faktisk har igangsatt et kartleggingsprosjekt som skal forsøke å skjære igjennom det jeg ikke vil kalle profesjonsstrid, men faglig uenighet. Det er avgjørende – tror jeg – at man søker å skape en størst mulig grad av faglig konsensus om hva som er god og riktig behandling av pasientene. Det er også å ivareta pasientenes interesser. Så jeg håper at det forskningsrelaterte arbeid som nå settes i gang, nettopp skal gi et slikt grunnlag og dermed være en sikrere plattform for å avgjøre hva som er en god og riktig behandling for disse plagene.