Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fra Stortingets side har det ved flere anledninger vært fremhevet at øre-nese-hals er et prioritert satsingsområde. Videre er det klart at desentralisert spesialisthelsetjeneste i distriktskommunene er fordelaktig både for pasientene og samfunnet. I Balsfjord kommune mister imidlertid befolkningen nå sin øre-nese-hals-spesialist til tross for at denne gjerne vil fortsette sin praksis her.

Hva mener statsråden kan gjøres for å sikre at Balsfjord får beholde denne spesialisten?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ifølge opplysninger jeg har innhentet, gjelder spørsmålet en lege som har fast stilling som kommunelege i Balsfjord kommune. Legen er spesialist i øre-nese-halssykdommer, og vil gjerne drive privat spesialistpraksis en dag i uken. Uten fylkeskommunal driftsavtale får han imidlertid verken driftstilskudd eller trygderefusjon til en slik praksis. Dette er en følge av den lovendringen som Stortinget vedtok i 1992, som setter som vilkår for trygderefusjon at yrkesutøveren har driftsavtale.

Etter sykehusloven har fylkeskommunene ansvaret for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester. Behovene kan dekkes gjennom sykehustjenester eller gjennom driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister. Jeg verken kan eller vil legge meg opp i den enkelte fylkeskommunes prioriteringer når det gjelder omfang og geografisk plassering av spesialistavtaler. Jeg har imidlertid fått opplyst at saken kommer opp i helse- og sosialutvalget i Troms i februar.

For øvrig kan jeg opplyse at driftsavtaleomfanget i Troms er blitt tredoblet gjennom reformen som ble gjennomført pr. 1 juli i år under betegnelsen «ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell». Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde fylket i alt 6,4 driftsavtaleårsverk for legespesialister og psykologer ved utgangen av 1997. Ingen av disse var spesialist i øre-nese-halssykdommer. Fra 1. juli 1998 er det inngått nye driftsavtaler tilsvarende 12,8 årsverk, herav én full driftsavtale med øre-nese-halsspesialist.

Jeg har ikke problemer med å se det fornuftige i å ha en øre-nese-halspraksis i Balsfjord kommune. Jeg må imidlertid understreke at det er fylkeskommunens ansvar å vurdere behovet for spesialisttjenester og dimensjonere tjenestene etter dette, herunder gjennom inngåelse av nødvendige antall driftsavtaler. I denne sammenheng er det ikke noe i veien for at en lege kombinerer stillingen som kommunelege med avtalepraksis som spesialist.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er opptatt av at det skal legges best mulig til rette for at vi skal makte å holde på spesialister som vil drive virksomhet ute i distriktene. For distriktene er disse personene gull verd. Jeg er overbevist om at denne spesialisten i Balsfjord sparer mange pasienter for store plager på grunn av betydelig redusert reiseavstand. I tillegg spares samfunnet for store reisekostnader. Derfor er dette spørsmålet viktig rent prinsipielt sett.

Jeg har notert meg svaret. Det håper jeg at også Troms fylkeskommune har gjort, og jeg håper at denne spesialisten fortsatt skal få kunne drive sin virksomhet i Balsfjord kommune.