Signe Øye (A): Må jeg få lov til å stille et nytt spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Vi har 50 000 arbeidsledige her i landet, og ledigheten ser ut til å kunne øke. Det var samtidig ved utgangen av november 1998 16 000 ledige stillinger. Det er spesielt helsesektoren som har problemer med å skaffe fagutdannet arbeidskraft, men det er ledige stillinger også i industrien, undervisningssektoren og handels- og servicenæringen.

Hva akter statsråden å gjøre for å gi de arbeidsledige kvalifikasjoner slik at de blir kvalifisert til de ledige stillingene?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er enig med representanten Øye i at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Samtidig er langtidsledigheten redusert, og mange av de ledige kommer raskt i arbeid.

I tråd med regjeringens politikk, som Stortinget ikke har hatt merknader til, skal arbeidsmarkedstiltakene i første rekke bidra til at arbeidssøkere kommer raskt i arbeid. Arbeidsmarkedskursene er av de mest aktuelle arbeidsmarkedstiltakene. Disse skal være korte og yrkesrettede. Innenfor de rammer som arbeidsmarkedsetaten har, tar etaten derfor sikte på å gi modulstrukturerte kurs rettet inn mot ledige jobber. Der hvor det er hensiktsmessig, vil kursene også kunne bidra til å bygge opp delkompetanse.

Det er dels mangel på samsvar mellom kvalifikasjoner som kreves i ledige stillinger, og kvalifikasjoner blant arbeidsledige. En del som ikke har fullført fagopplæring, kan trenge mer omfattende bistand enn det som tilbys innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Dette må søkes innenfor det ordinære utdanningssystemet. Den nye kompetansereformen tar sikte på å gi voksne lettere adgang til opplæring på videregående nivå.

Med dagens stramme arbeidsmarked er det også viktig at arbeidsgiverne vurderer nøye om kravene til formell kompetanse til de ulike ledige stillingene er nødvendige. I mange tilfeller vil lang erfaring kunne veie opp for mangel på formell fagopplæring.

En del av de ledige jobbene krever lang utdanning på høyere nivå, som ikke kan tilbys innenfor arbeidsmarkedspolitikken. For å motvirke flaskehalser innenfor enkelte særlig viktige områder driver arbeidsmarkedsetaten derfor også aktiv rekruttering fra utlandet.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg synes det framkom lite nytt i det svaret som ble gitt.

Det sies at de ledige trenger mye kompetanse. Da må jeg spørre: Hvorfor ble vikarordningen avskaffet, som var akkurat en målrettet ordning, som gjorde at ufaglærte i kommunene bl.a. kunne få sykepleierutdanning?

Tidligere i dag har vi spurt statsråd Sponheim om Regjeringen har en plan for hvordan de skal takle en eventuell økt ledighet neste år. Når vi vet at vi har vedtatt et statsbudsjett med veldig lave bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak, må det være grunn til å spørre statsråden: Dersom det viser seg at det er behov – og det mener jeg det er allerede – for å øke tiltakene allerede raskt over nyttår, vil da Regjeringen komme tilbake med en beredskapsplan, lenge før revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg opplevde at stortingsrepresentant Øye nå på en måte forandret spørsmålet. Jeg var faktisk glad for å få et spørsmål som gikk på det som er den største utfordring, slik jeg ser det – ikke svingninger i tiltaksnivået eller arbeidsledighet gjennom sesonger, men hva vi faktisk gjør med gapet mellom den kompetanse som de ledige har, og den kompetanse som arbeidsmarkedet etterspør. Det synes jeg er en så viktig problemstilling at jeg tillater meg å dvele litt ved den. For under disse svingningene i sesongmessige variasjoner i ledigheten ligger det et underdekket behov for arbeidskraft i dette landet. Hvis vi ikke klarer å komme fram til en kompetanseforflytting og en kompetanseheving av de menneskene som er i ledighet, i tillegg til at vi må mobilisere mer arbeidskraft, har vi faktisk et ganske stort problem. Derfor tillot jeg meg å svare mer på det spørsmålet enn på oppfølgingsspørsmålet, for det føler jeg er besvart ganske mange ganger i denne salen i dag.

Presidenten: Presidenten har forståelse for det.