Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. desember 1998 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Ransbølgen i Oslo kjenner tilsynelatende ingen grenser. Høyre har foreslått et program i 17 punkter mot kriminalitet, men selv om forslagene blir vedtatt, vil de selvsagt først virke på litt sikt.

Hva vil statsråden gjøre av øyeblikkelig tiltak for å stoppe volden nå, og i jule- og nyttårshelgen?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg deler den bekymring som representanten Hernæs gir uttrykk for i sitt spørsmål når det gjelder økningen i antall ran, spesielt i våre største byer.

Det er to forhold som bekymrer særskilt, nemlig at ransanslagene i større grad nå enn tidligere rammer unge ofre, enten på gaten eller på jobb i butikk, i kiosk eller lignende, og at ranerne selv i større grad er under myndighetsalder, ja endog under kriminell lavalder. Politiet gir også uttrykk for at man her til dels står overfor en ny utvikling.

Derfor er jeg opptatt av å sette inn strakstiltak mot denne bekymringsfulle utviklingen. Men som representanten Hernæs også påpeker, vil de fleste tiltakene vi kan sette i verk innenfor et demokratisk styre, først gi resultater på lengre sikt. Det viktigste er hele tiden å arbeide for å finne gode forebyggende tiltak mot kriminalitet, også mot ranskriminalitet. For å forebygge og bekjempe vold på offentlig sted la Regjeringen fram tiltaksplanen «Trygghet i sentrum» i september. Denne planen retter tiltakene i stor grad mot den volden som forekommer på offentlig sted, og også ran.

Men vi må også, slik vi opplever situasjonen i dag, finne tiltak som kan gi resultater på kort sikt. Etter at banker og postkontorer lenge var mål for ranere, ble det satt ned et særskilt utvalg, Ransutvalget, til å utarbeide tiltak mot ran spesielt mot denne type objekter. Postkontor og banker iverksatte en rekke tiltak. Resultatet av dette arbeidet har vært at ran mot slike objekter har gått ned. Imidlertid har ran av kiosker, bensinstasjoner og lignende økt.

Ut fra denne situasjonen er det nødvendig å videreutvikle og forsterke samarbeidet med de berørte instansene for å finne mest mulig enhetlige og effektive tiltak mot rans- og voldsforbrytelser mot kiosker og butikker. Det er allerede iverksatt en prøveordning i Oslo som følges opp med konkrete tiltak i samarbeid med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Hittil er det for få butikker som har gjort tiltak som kvalifiserer for å merkes «Sikret mot ran», men utviklingen går i riktig retning. Departementet vil opprette en ny ressursgruppe for forebygging av ran i vid forstand. Gruppa skal gjennom tett tverrsektorialt samarbeid der politiet, påtalemyndigheten, handelsnæringen, vaktselskaper m.fl. deltar, ha rådgivning og idéskaping som oppgaver, med sikte på å få antall ran ned.

Oslo politidistrikt har i den senere tid spesielt prioritet innsats mot voldskriminalitet på offentlig sted i Oslo sentrum, særskilt med overtidsinnsats i helgene, med svært godt resultat. Dette vil bli fulgt opp med høy prioritet både i jule- og nyttårshelgen.

Politiet legger også opp til forsterket innsats mot både barneranene og ranene mot butikker, kiosker og lignende Vi vil sette inn alle tilgjengelige midler for å få stanset denne nye utviklingen innen ranskriminaliteten. For å styrke helgetjenesten vil vi i samarbeid med politimesteren i Oslo tilby studentene i tredje klasse på Politihøgskolen slik tjeneste bl.a. i jule- og nyttårshelgen i Oslo. I et møte med departementets politiske ledelse på mandag ble dette drøftet med Oslos politimester. Jeg ser også at Politiets Fellesforbund trekker fram dette tiltaket som et hensiktsmessig virkemiddel. Jeg vil også understreke at svært mange av de grove ranene er eller er i ferd med å bli oppklart. Oslo politidistrikt har også ranspatruljer som jevnlig kontrollerer kiosker og lignende om kvelden, for å kunne forebygge ransforsøk.

Politiet har en stor oppgave, og det er viktig at de lykkes med sin innsats mot denne type kriminalitet. Et best mulig resultat er imidlertid også avhengig av at handelsnæringen intensiverer arbeidet med å iverksette sikringstiltak på ransutsatte steder.

Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for svaret, og vil understreke at justisministeren påtar seg et meget stort ansvar når hun gir uttrykk for at politiet har prioritert den grove volden i Oslo; til tross for det har den altså tatt av på en slik måte som vi nå har fått føle det.

Så har jeg lyst til å understreke én ting: Den følte volden er like reell og like alvorlig for den som opplever den, som det selve volden er. Det er bra det vi nå hører, at man skal sette inn politihøyskolestudenter, for på kort sikt er vi overbevist om at det ikke er noe annet som kan stoppe voldsbølgen enn synlig politi.

Jeg har lyst til å følge opp det med politihøyskolestudentene, som jeg er fornøyd med: Hva har justisministeren tenkt seg i forhold til politireserven? Jeg har tidligere hatt et spørsmål i spørretimen om politireserven, og det er blitt lovet å komme tilbake til den saken. Det må jo være et utmerket tiltak, vi så hvor effektive de var under OL på Lillehammer.

Statsråd Aud-Inger Aure: Det som her hevdes, at trass i de tiltak som er kommet fra politiet og Justisdepartementet, har vi fortsatt en bølge av grov vold, ser vi jo. Samtidig er det da også riktig å si at når det gjelder den handlingsplanen som ble lagt fram i september, må man akseptere at det vil ta litt tid før vi har fått det ønskede nivået på de tiltakene vi foreslår.

At opplevd vold er like reell som den reelle volden, forstår vi, og med de tiltakene vi foreslår, ønsker vi nettopp å bidra til at angst og frykt skal kunne dempes. Synlig politi er en meget viktig sak, og vi mener jo at det å få tredjeklassestudentene fra Politihøgskolen inn i dette arbeidet vil føre oss svært langt. Men det er klart at vi avviser heller ingen andre tiltak til oppfølging, nettopp for å oppnå det som jeg opplever er spørsmålsstillerens og mine felles mål.

: