Presidenten: Dette spørsmålet, som er retta til utanriksministeren, blir svara på av utviklings- og menneskerettsministeren på vegner av utanriksministeren.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har stilt et spørsmål til utenriksministeren, men jeg syns det er helt utmerket at det er menneskerettighetsministeren som besvarer det:

«10. desember 1998 er det 50 år siden FN vedtok menneskerettighetserklæringa. Menneskerettighetenes vilkår er det sentrale internasjonale spørsmål som er til stede i de fleste andre samfunnsområder. Norge har en spesiell rolle ved at vi deler ut Nobels Fredspris.

Vil Regjeringen vurdere å innføre 10. desember som offisiell flaggdag?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Som kunngjort besvarer jeg spørsmålet på vegne av utenriksministeren.

Utenriksdepartementet har i løpet av de siste månedene mottatt flere henvendelser med forslag om å gjøre Menneskerettighetsdagen 10. desember til fast offisiell flaggdag, og forslaget har vært vurdert. Personlig har jeg stor sympati for forslaget. Ulike hensyn gjør likevel at det ikke er uproblematisk.

Norge har allerede et ganske stort antall offisielle flaggdager. Flagget er i første rekke et nasjonalt symbol. Forslag om å gjøre en internasjonal markeringsdag som FN-dagen den 24. oktober til offisiell flaggdag er tidligere blitt avvist, til tross for den solide oppslutningen i det norske folk om FN og de idealene verdensorganisasjonen står for. Andre forslag om flaggdager med internasjonalt perspektiv, som Europa-dagen og Den internasjonale kvinnedagen, har heller ikke ført fram.

Forslaget om å gjøre Menneskerettighetsdagen til flaggdag har en tilsvarende karakter. Nå faller det seg imidlertid også slik at den 10. desember faller sammen med den datoen da Stortingets Nobelkomite tradisjonelt deler ut fredsprisen. Dersom denne datoen skulle bli ny offisiell flaggdag, vil det kunne få andre utilsiktede følger. Det kunne bidra til å underbygge den ganske utbredte misforståelsen, først og fremst i utlandet, at det er Norge som stat eller den norske regjering som tildeler prisen og ikke en komité oppnevnt av nasjonalforsamlingen. Det er viktig å unngå tvil om Nobelkomiteens fulle integritet vis-à-vis det offisielle Norge og vis-à-vis regjeringens politikk.

Et generelt hensyn er den brede respekten i Norge for flagget som nasjonalt symbol som markerer samlende nasjonale fest- og høytidsdager. Dette er et argument for at faste offisielle flaggdager i Norge fortsatt begrenses til nasjonale og religiøse høytidsdager og kongefamiliens fødselsdager. Det eneste unntak i Norge fra regelen om rent nasjonal forankring av flaggdager er 1. mai. Et viktig moment er at det hittil har vært god oppslutning også privat om flagging på de tradisjonelle høytidsdagene. Åpnes det for nye flaggdager, blir det også et spørsmål hvordan folk flest vil forholde seg til dem på sikt.

I lys av de momentene jeg har pekt på – og ikke minst i lys av koblingen til utdelingen av Nobels fredspris – har man ikke funnet å kunne gi sin tilslutning til å gjøre Menneskerettighetsdagen til ny offisiell flaggdag. På den annen side vil jeg også som menneskerettighetsminister gjerne understreke at det står enhver institusjon eller person fritt å flagge med nasjonalflagget ved en så viktig anledning som Menneskerettighetsdagen og å oppfordre andre til å gjøre det samme.

Inge Myrvoll (SV): Det var mye sympati i svaret, men svaret var ganske negativt.

Når man forholder seg til andre forslag om internasjonale flaggdager, er 10. desember helt spesiell, og jeg syns at vi skal flagge i år og si at nå starter vi med dette ettersom det nå er 50 år siden FN vedtok menneskerettighetserklæringen. Hvis det er noe som på en måte trenger gjennom alle internasjonale spørsmål, er det menneskerettighetene. Som statsråden riktig påpekte, har vi allerede én dag som skiller seg ut som en internasjonal dag hvor det flagges, og det er 1. mai. I tillegg til den syns jeg – uten at det skal gå inflasjon i flaggdager, for det syns jeg ikke at det skal gjøre – at 10. desember er en dag som skiller seg ut. På en måte ville det vært en fin markering for Norge at vi satte menneskerettighetene i fokus og gjorde dette til en offisiell flaggdag. Naturligvis håper jeg at folk flagger allikevel, men jeg vil gjerne ha den dagen som en offisiell flaggdag.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson : Jeg er tilfreds med at representanten Myrvoll og jeg er enige om at det ikke skal gå inflasjon i flaggdager. Jeg er også enig med representanten Myrvoll i at Menneskerettighetsdagen og ikke minst 50 årsmarkeringen av FNs menneskerettighetserklæring er en meget viktig dag, og det skal vi få kjennskap til etter hvert som feiringen tar til.

Jeg vil likevel stille representanten Myrvoll overfor et bilde av en gitt situasjon som kan oppstå dersom man har den 10. desember som flaggdag i menneskerettighetssammenheng. Da vil hele det offisielle Norge flagge samtidig som Nobelkomiteen foretar sin utdeling til en fredsprisvinner, som kanskje er opposisjonell og krever f.eks. løsrivelse og selvstendighet for sitt eget folk, noe som ikke det offisielle Norge nødvendigvis er 100 pst. enig i. Da kan vi komme i en ganske vanskelig situasjon. Jeg kan skrive under på at vi internasjonalt stadig vekk har den misforståelse ute at det er det offisielle Norge som utpeker fredsprisvinneren og ikke en uavhengig komité. Det problemet tror jeg ikke er løst til tross for representanten Myrvolls gode intensjoner.

Inge Myrvoll (SV) (fra salen): Hr. president! Jeg skal tenke igjennom innvendingene.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 27.