Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Gjennom NRK radio måndag 2. november 1998 vart det kjent at Statnett SF vil auke nettariffane med 40 pst. frå og med 1999, og at NVE hadde godkjent dei nye tariffane.

Kva er grunnen til denne formidable prisauken?»

Statsråd Marit Arnstad: Statnett eier om lag 80 pst. av sentralnettet i Norge og er dermed operatør av den såkalte sentralnettordningen. Det er Statnett som sentralnettoperatør som har ansvaret for å fastsette overføringstariffen i sentralnettet hvert år. Tariffen blir fastsatt på grunnlag av retningslinjer gitt av NVE, men det er ikke riktig at NVE har godkjent de nye tariffene. Tariffene for sentralnettet besluttes av Statnetts styre etter drøftelser med representanter for brukerne av sentralnettet, særlig SFO.

Det er riktig at sentralnettariffen har økt betydelig fra 1998 til 1999. Prisøkningen har imidlertid ingen sammenheng med Statnetts kostnader i den samme perioden. Sentralnettets regnskap er helt atskilt fra Statnetts eget regnskap. Sentralnettet leier inn sentralnettanlegg fra ulike anleggseiere, herunder også fra Statnett.

Over tid skal regnskapet i sentralnettet gå i balanse. Dersom inntektene er for lave, kan mindreinntekten kreves inn gjennom økte nettariffer senere. Tilsvarende vil for høye inntekter måtte tilbakebetales gjennom lavere tariffer på et senere tidspunkt.

Ved utgangen av 1997 hadde sentralnettet ifølge Statnett en merinntekt på ca. 300 mill. kr. Statnett satte derfor ned tariffen for 1998. Siden kundemassen også endret seg i sentralnettet fra 1997 til 1998, fant Statnett det senere rimelig at også denne merinntekten ble tilbakeført til dem som var kunder i 1997, direkte. Det betyr med andre ord at Statnett har tilbakebetalt merinntekten to ganger i løpet av 1998.

Endring av de variable leddene i sentralnettariffen har også vært med på å bidra til at den samlede mindreinntekten i sentralnettet ser ut til å bli ca. 450 mill. kr ved utgangen av året. Etter en dialog med Statnettkundenes Fellesorganisasjon har Statnett bestemt at denne mindreinntekten skal tas inn gjennom sentralnettariffen over to år, dvs. ca. 225 mill. kr i 1999 og det resterende i år 2000. Det er årsaken til at Statnett har varslet en økning i sentralnettariffene for neste år.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for svaret.

At NVE ikkje har godkjent tariffane, tar eg til etterretning, men gjennom NRK vart det sagt at NVE hadde godkjent tariffane. Det var slik eg fann opplysningane.

Men jamvel om prisauken er teken ut over to år, er det like fullt 40 pst. vekst i prisen på krafttransporten for vanlege forbrukarar og storforbrukarar. For storforbrukarar i næringslivet kan dette utgjere store beløp, f.eks. vert det for Hydro sine anlegg på Sunndalsøra ca. 3 mill. kr i meirkostnader, og eg høyrde òg på lokalradioen at tilsvarande kostnader for Hydro Årdal var ca. 4 mill. kr. Dette er næringar som i realiteten arbeider i vanskelege marknader, og der prisauken på kort sikt kan bety noko når det gjeld å kunne planlegge på lang sikt.

Mitt tilleggsspørsmål er: Kva vil statsråden gjere for at forbrukarane kan føle seg trygge for at ikkje tilsvarande prisauke vil verte pålagd i framtida?

Statsråd Marit Arnstad: Fordi regelverket sier at mindre- eller merinntekt skal dekkes opp i det etterfølgende år, vil en kunne få den type utslag også i årene framover. Det betyr rett og slett at en har en form for periodisering av tariffen over år. Det kan gi en stigning ett år, men det kan også gi en reduksjon et annet år. Det betyr ikke at en betaler mer enn det det koster, men det betyr at hvis systemoperatøren har beregnet en mindreinntekt i det inneværende året, må det betales tilbake neste år.

Jeg legger til grunn at når Statnettkundenes Fellesorganisasjon og Statnett sjøl er blitt enige om hvordan mindreinntekten skal tas inn, vil myndighetene forholde seg til det. Men vi legger også til grunn at Statnett som sentralnettoperatør i framtida må søke å unngå så store svingninger i prisingen av nettjenestene i sentralnettet som vi opplever nå, for neste år og kanskje også for år 2000.

Astrid Marie Nistad (A): Bakgrunnen for tilleggsspørsmålet mitt var det svaret som statsråden gav, der ho sa at over tid skal rekneskapen i sentralnettet gå i balanse, for då må ein kunne ha forventingar om at ein grip inn og ser på kva ein kan gjere dersom ein ikkje kan ha meir realistiske prognosar når det gjeld nettet sine prisar i framtida.

Statnett er eit monopol for transport i sentralnettet, og at rekneskapen skal gå i balanse, er veldig viktig. Men samstundes ser vi òg at Regjeringa nyttar seg av å ta utbytte, f.eks. i Gul bok berre med 157 mill. kr, men justert opp med 125 mill. kr. Det er eit formidabelt utbytte òg for Statnett, og eg reknar med at det er vanskeleg for forbrukarane å sjå at desse midlane ikkje kjem frå prinsippet om at rekneskapen skal gå i balanse, og at ein ikkje skal bruke meir pengar i Statnett sitt overføringssystem enn det det kostar den enkelte forbrukar.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg tror at en del av det spørsmålet som nå kommer fra representanten Nistad, må bero på en misforståelse i den forstand at prisøkning og tariffering i sentralnettet ikke har noe med Statnetts øvrige virksomhet å gjøre. Det har dermed ingenting å gjøre med Statnetts kostnader eller for den saks skyld hvilket utbytte myndighetene tar fra Statnett.

Sentralnettets regnskap er helt atskilt fra Statnetts eget regnskap, og sentralnettet leier inn sentralnettanlegg fra ulike anleggseiere, også fra Statnett.

Det som skjer når en periodiserer – det er på den måten en egentlig gjør det med inntekter og utgifter – er at dersom en har kalkulert for lite ett år, må det tas inn neste år. Det er en avklart regel mellom Statnettkundenes Fellesorganisasjon og Statnett. Men det som det kan være grunn til å se nøye på, er de store svingninger en får fra i år og til neste år. Slike store utslag er ikke normalt. 1998 er resultat av helt spesielle omstendigheter, nemlig spørsmålet om sentralnettets utstrekning og en endring i tarifferingen av energileddet.