Hallgeir H. Langeland: Eg prøver meg på nytt – til olje- og energiministeren:

«Statoil har rundt 200 eigedommar som SFT reknar som forureina. Selskapet brukar til dømes mykje større beløp på ulike former for sponsing enn på å rydde opp i gamle miljøsynder. Selskapet brukar ca 5. mill. kroner årleg på å rydde i gamle utslepp frå bensinstasjonar, og eit tilsvarande beløp på gamle tankanlegg.

Er statsråden nøgd med selskapet si handtering av saka, eventuelt vil generalforsamlinga gripe inn for å få eit høgare tempo på oppryddinga?»

Statsråd Marit Arnstad: Spørsmålet fra representanten Langeland etterlater det inntrykket at Statoil bruker mer på sponsing av kultur og idrett enn på miljøtiltak. Det medfører, så langt jeg kjenner til, ikke riktighet.

Bevisstheten omkring miljøbelastninger knyttet til bruk og håndtering av ulike stoffer har utviklet seg kraftig innenfor Statoil de senere årene. Etter mitt skjønn er Statoil seg bevisst sitt ansvar ved håndtering og lagring av petroleumsprodukter. På den ene siden arbeider selskapet for å forebygge forurensning, og på den andre siden arbeider de også for å rydde opp etter akutte tilfeller av forurensning. Selskapet arbeider innenfor gjeldende lover og regler og i forståelse og samarbeid med miljøvernmyndighetene.

Når det gjelder drift av bensinstasjoner og tankanlegg spesielt, arbeider Statoil for å begrense og å rydde opp i forurensninger i tilknytning til disse anleggene. Statoil har kartlagt graden av forurensning ved alle selskapets bensinstasjoner og tankanlegg i Norge. Nødvendige tiltak i forbindelse med forurensing blir iverksatt i hvert enkelt tilfelle. På bensinstasjonssiden bruker Statoil i Norge ca. 20 mill. kr årlig til forebyggende tiltak, og vel 5 mill. kr årlig til opprydding etter akutte tilfeller av forurensning. Selskapet bruker også vel 5 mill. kr årlig til opprenskning etter utslipp og forurensning fra tankanlegg. I tillegg bruker de 15 mill. kr til forebyggende miljøtiltak på tankanlegg.

Basert på de opplysningene jeg sitter inne med, kan jeg ikke se at dette er en sak for selskapets generalforsamling, men jeg forutsetter sjølsagt at Statoil til enhver tid etterlever de regler myndighetene har fastsatt for forebyggende og avbøtende tiltak når det gjelder forurensning. Dessuten er det jo i høyeste grad i selskapets egen forretningsmessige interesse å kunne bidra til opprydding og forebygging av miljøskader.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Eg forstår det sånn at statsråden er rimeleg nøgd med Statoils innsats når det gjeld å rydda opp i gamle miljøsynder. Dei opplysningane som det blir referert til i spørsmålet, er frå pressetalsmann Per Wangen i Statoil, som seier at ein bruker mindre beløp enn det statsråden nå oppgav. Det var utgangspunktet for problemstillinga. Då har me ulike opplysningar om dette.

Det som eg likevel vil utfordra statsråden litt på, er nettopp dette med om statsråden nyttar høvet til å styra Statoil i bestemte retningar. Me veit jo at dersom statsråden ville ta eit initiativ i forhold til ei raskare opprydding av oljetankanlegg, ville nok Statoil kunna vera med på det. Me veit at Statoil gjer mange utanrikspolitiske sprell, som ein òg i den norske regjeringa kunne ha meiningar om. Eg er litt ute etter å vita om statsråden er villig til å ta litt meir styring over Den norske stats oljeselskap, som eg sjølv òg er medeigar i.

Statsråd Marit Arnstad: La meg få lov til å understreke to ting. Det ene er at innenfor miljøspørsmål er det antakelig alltid mulig å gjøre ting bedre. Det er nesten alltid et forbedringspotensial. Det er mitt inntrykk at Statoil er oppriktig opptatt av å prøve å forbedre sin virksomhet når det gjelder miljø, også innenfor dette området. I Statoil-konsernet samlet sett brukes det i dag 600 mill. kr årlig til miljø-, helse- og sikkerhetstiltak. Det er de samlede ressursene som Statoil-konsernet bruker på disse utfordringene, og som jeg som olje- og energiminister synes er en anselig sum. Det er også et anselig antall mennesker som er ansatt i Statoil utelukkende for å jobbe med de problemstillingene.

Så har jeg lyst til å understreke, fordi det ligger implisitt i representanten Langelands spørsmål at det er SFT som har regnet en del eiendommer som forurensede, at så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen SFT-kartlegging av forurensningen på Statoils bensinstasjoner og tankanlegg; det er faktisk Statoil sjøl som har kartlagt hvilke miljøutfordringer de står overfor.

Hallgeir H. Langeland (SV): Dei faktiske opplysningane baserer eg på opplysningar frå Aftenposten, som seier at SFT har opplyst om dette. Eg kan ikkje verifisera det meir enn det eg seier nå.

Det som eg vil utfordra statsråden på ein gong til, er nettopp dette med miljøspørsmål. Statsråden sa at Statoil bruker 600 mill. kr, og det er store beløp. Men dersom ein f.eks. ser på kva andre oljeselskap investerer i område som eg veit er viktige for statsråden, nemleg alternativ energi og sånne ting, er det framleis mykje som statsråden kunne sytt for at Statoil dreiv med på miljøsida.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg tror det er viktig at myndighetene, både Olje- og energidepartementet og miljøvernmyndighetene, er i en stadig dialog med oljeselskap – også med Statoil – om miljøspørsmål og om hvordan en kan forbedre arbeidet med miljøhåndtering. Jeg tror også at Statoil har interesse av å utvikle sitt arbeid innenfor fornybar energi. Men jeg synes ikke at det verken er riktig eller ønskelig at statsråden gjennom generalforsamlingen skal bruke sin eierrolle til å gå direkte inn i de mer daglige håndteringene av spørsmål i Statoil, enten det gjelder miljøspørsmål eller andre spørsmål. Den dialogen får vi ta vare på som en overordnet dialog mellom de politiske myndighetene og oljeselskapene som sådanne og oljeindustrien som sådan og også mellom miljøvernmyndighetene og oljevirksomheten.