Jan Johnsen (H): Før jeg stiller mitt spørsmål, må jeg få lov til å gjøre en rettelse i det. Det har dessverre kommet inn en feil ved at jeg skriver at det er stadfestet en dom fra «Høyesteretts kjæremålsutvalg». Det riktige er Gulating lagmannsrett. Og med denne rettelsen stiller jeg følgende spørsmål til helseministeren:

«Det foreligger nå en rettsavgjørelse i sak mellom staten og leger vedrørende tvist om tilbakebetalingskrav. I denne saken påpeker domstolen alvorlig svikt i trygdemyndighetenes saksbehandling. Videre foreligger det en stadfestet dom fra Gulating lagmannsrett som går imot kongelig resolusjon av 8. mai 1998, hvor lege er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning i ett år.

Vil statsråden sørge for å opprette kontakt med Den norske lægeforeningen/lege om disse sakene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med «Aksjon Riktig Takstbruk» har trygdemyndighetene avdekket overforbruk av takstsystemet som har medført tilbakebetalingskrav mot leger. Det foreligger nå to rettsavgjørelser i saker mellom Rikstrygdeverket og leger vedrørende slike tilbakebetalingskrav. I dom i Jæren herredsrett i mars i år fikk Rikstrygdeverket medhold i sitt tilbakesøkningskrav. I denne saken hadde Sosial- og helsedepartementet også bestemt at legen skulle utelukkes fra å praktisere for trygdens regning i en periode. Retten fant at departementets utelukkelsesvedak var gyldig. I nylig avsagt dom i Ryfylke herredsrett tapte Rikstrygdeverket på vesentlige punkter og tilbakesøkningskravet ble sterkt redusert.

Som representanten Johnsen er kjent med, er dommen i Jæren herredsrett påanket til lagmannsretten. Jeg har fått opplyst at Rikstrygdeverket vil påanke dommen i Ryfylke herredsrett.

Representanten sikter med sitt spørsmål til at den aktuelle legen ved lagmannsrettens kjennelse av 17. juli 1998 fikk medhold i at staten ikke skal iverksette utelukkelsesvedtaket før det foreligger rettskraftig dom i saken. Lagmannsrettens kjennelse gjelder følgelig ikke selve utelukkelsesvedtaket, men går på tidspunktet for iverksettelsen av vedtaket.

Staten har på bakgrunn av lagmannsrettens kjennelse begjært muntlige forhandlinger ved Gulating lagmannsrett.

Lægeforeningen har som kjent uttrykt misnøye med trygdemyndighetenes saksbehandling og praksis ved tilbakebetalingskravene mot legene i forbindelse med «Aksjon Riktig Takstbruk». Foreningen har bl.a. vært opptatt av at legene må få dokumentere sin takstbruk gjennom framlegging av pasientjournaler. Jeg er oppmerksom på at saksbehandlingen i mange av disse sakene har vært lang, og at dette har skapt usikkerhet hos legene. Disse forhold må imidlertid ses i sammenheng med prosjektets omfang og kompleksitet. Den lange saksbehandlingstiden har også sammenheng med at Praksisutvalget for allmennleger var ute av funksjon i en lengre periode. Rikstrygdeverket vil vurdere størrelsen på tilbakebetalingskravene i lys av bl.a. saksbehandlingsprosessen i den enkelte sak.

Rikstrygdeverket har nå besluttet at ansvaret for oppgjør for legehjelp og behandleroppgjør generelt skal konsentreres i særlige kontorer, vanligvis ett i hvert fylke. Disse regionkontorene vil ha en tilstrekkelig saksmengde, analysekompetanse og – i samråd med kontorets rådgivende lege – tilstrekkelig innsikt i klinisk legevirksomhet til at saksbehandlingen kan bli kvalitativt betryggende og effektiv. Regionkontorene er under etablering. Det vil bli vurdert å gi regionkontorene vedtaksmyndighet i disse sakene, slik at fylkeskontorene blir ankeinstans. Slike saker vil i så fall ikke lenger bli behandlet sentralt i Rikstrygdeverket.

Spørsmålet om legene skal få dokumentere sin takstbruk ved journalutskrifter, er nå under vurdering i en egen arbeidsgruppe med representanter fra Rikstrygdeverket og Lægeforeningen.

Jeg kan ellers opplyse at det nå er løpende kontakt mellom Lægeforeningen, Rikstrygdeverket og departementet for å sikre et best mulig samarbeid mellom trygdeetaten og legene på dette området, slik representanten Johnsen etterlyser.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.

Jeg hadde et spørsmål til helseministeren i vår, og det munnet ut i følgende:

«Kan helseministeren se på muligheten av å utsette iverksetting av vedtaket til rettskraftig dom foreligger?»

Det gjaldt det vedtaket som var gjort i statsråd, og helseministeren svarte da helt avslutningsvis at han mente at de var «på trygg grunn» ved å foregripe begivenhetene, ved å trø på menneskerettighetene med hensyn til at dom skal bli avsagt før man dømmer. Her valgte departementet – under Kristelig Folkepartis ledelse – å dømme før denne dommen forelå.

Det er ganske bemerkelsesverdig at det i slutningen fra Gulating lagmannsrett står følgende:

«Inntil det foreligger rettskraftig dom i sak om Sosial- og Helsedepartementets vedtak av 29. april 1997, eller partene blir enige om annet eller annet blir bestemt av retten, kan staten ikke iverksette vedtaket overfor Roald Byre.»

Det som er poenget her, er at statsrådsvedtaket er satt til side. Det er alvorlig i seg selv. Menneskerettighetene er trådt på, og dette er gjort av Kristelig Folkeparti. Mitt spørsmål blir: Kan helseministeren se på dette som all right, eller mener han at dette er klanderverdig?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg akter ikke å gå inn i en polemikk med representanten Johnsen om en sak som nå verserer for domstolene. Det jeg imidlertid må ta skarp avstand fra, er at det vedtak som man refererer til fra vedkommende kgl. resolusjon, skulle være å trø på menneskerettigheter, eller skulle være å felle en dom. Jeg viser til at staten faktisk fikk medhold i at departementets utelukkelsesvedtak var gyldig da saken var oppe i Jæren herredsrett. Når det gjelder den videre håndtering av denne saken, har jeg sagt at staten på bakgrunn av lagmannsrettens kjennelse har begjært muntlige forhandlinger ved Gulating lagmannsrett, og jeg tror alle parter er tjent med at de forhandlingene skjer ved Gulating lagmannsrett og ikke i stortingssalen.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg absolutt ikke er fornøyd med. Her foreligger det en rettskraftig dom. Det er ikke en sak som verserer for domstolene – ikke den som jeg refererer til med den ene legen. Den er avsluttet i Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett har gjort det helt klart at det vedtaket som ble gjort i statsråd, var feil. Det er ganske alvorlig – for meg er det iallfall alvorlig, om det ikke er alvorlig for ministeren. At en går ut og skaper en praksis som gjør at folk dømmes mens saken verserer for domstolene, er helt uakseptabelt, og det ønsker jeg å gi klar beskjed om fra denne talerstolen. Jeg tror staten vil tjene mange penger på å gå inn og forhandle med denne legen, få en avslutning på saken og også stoppe de andre sakene som er på gang. Statsråden, Helsedepartementet og trygdemyndighetene er her inne i et minefelt, og det håper jeg at ministeren også ser at han er.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at de sakene vi her taler om, er vanskelige saker, krevende saker både for myndighetene og for dem som er involvert i dem. Jeg har sagt en del om hva som gjøres fra myndighetenes side for å styrke kvaliteten på og tempoet i den saksbehandling som vi snakker om. Jeg har også sagt at det er en god dialog nå mellom Den norske lægeforening, Rikstrygdeverket og departementet om oppfølgingen av disse sakene. La meg bare, uten å ta opp igjen diskusjonen om en sak som går for domstolene, si at det denne kjennelsen i Gulating lagmannsrett av 17. juli 1998 går på, er ikke gyldigheten av vedtaket i kgl. resolusjon fra mai i år, men det er spørsmål om vedtaket skal iverksettes før det foreligger rettskraftig dom. Det er en vesensforskjell mellom de to ting.