Jon Olav Alstad (A): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«I Stortinget i fjor ble det understreket at Regjeringen må se på rammebetingelsene til avisene, slik at vi ikke får en omfattende avisdød. Det ble lovt å samordne dette slik at hver statsråd med ansvar for ulike rammebetingelser også så helheten, slik at Regjeringens politikk ikke fikk uante konsekvenser. Nå ser vi at avisene igjen får sine rammer forverret blant annet gjennom ytterligere portoøkninger.

Fører Regjeringen en bevisst politikk for å svekke avisene, eller skyldes dette manglende samordning?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg ser selvfølgelig et klart behov for at alle Regjeringens politikkområder med betydning for pressens rammebetingelser ses i sammenheng. Det er representanten Alstad vel kjent med.

Når dette er sagt, vil jeg vise til at Statskonsult i rapporten om pressestøtten som ble lagt fram i januar i år, konkluderte med at den statlige pressestøtten i dag treffer svært presist de avisene som har behov for støtte. Dette viser etter min mening at Regjeringens pressepolitikk faktisk tar hensyn til alle de rammebetingelser som er med på å avgjøre avisenes økonomiske situasjon.

Når det særlig gjelder spørsmålet om avisporto, vil jeg peke på at ansvaret for alle portosatser unntatt A-post i dag er delegert til Posten. Det nye styringssystemet for Posten gjør at satsene i begrenset grad kan styres politisk. På tross av dette kan jeg vise til at Posten, bl.a. etter henvendelser fra Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet, har vedtatt å la de små bygdeavisene beholde avisporto i stedet for å måtte betale porto på lik linje med ukeblader. Dette er et konkret eksempel på slik samordning som jeg oppfatter at Alstad etterlyser.

Jeg kan i denne sammenheng også nevne at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 1999 har gått inn for å øke produksjonstilskuddet for dagsaviser med 6,45 mill. kr i forhold til 1998-budsjettet.

Jeg anser det som helt nødvendig å legge vekt på pressepolitiske hensyn når man vurderer andre saksområder som har vesentlig betydning for avisenes rammebetingelser, og vil så langt jeg kan, bidra til at dette også blir gjort.

Jon Olav Alstad (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det er godt å høre at det på visse områder har skjedd en samordning, som igjen gir gode resultater ut til avisene. Den Statskonsult-rapporten som statsråden refererte til, som for øvrig ble lagt fram i vår på bakgrunn av en undersøkelse gjort ut fra foregående år, viser at pressestøtten treffer veldig godt. Men når nivået på den blir nedjustert, bl.a. gjennom at pressestøtten kuttes, slik som Regjeringen var med på i fjor, hjelper ikke det avisene så veldig mye mer. Kuttene treffer jo også ganske bra.

Pressestøtten er økt i år, har statsråden påpekt. Det kunne vært interessant å høre om man regner med at den på lengre sikt skal legges på et nivå som er 15 mill. kr under fjorårets nivå. Det vil i hvert fall medføre at en del aviser får problemer, for midt oppi pressestøttekuttene ser man også en utvikling der annonsemarkedet er i nedgang, og lokalavisene taper på kjededanningen. Og regjeringspartiene er foruroligende lite prinsipielle i momsspørsmålet, så jeg er av den grunn ikke helt beroliget når det gjelder avisenes framtid.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg tror representanten Alstad og jeg langt på vei er enig i beskrivelsen av de utfordringene vi står overfor når det gjelder å opprettholde en mangfoldig og differensiert presse, og egentlig de utfordringene som er knyttet til den markedstenkningen som griper om seg på alle samfunnets områder, og som gjør at helhetlig tenkning blir vanskeliggjort. Det er jo derfor det er viktig å se på pressestøtteordningene og sikre at de treffer der vi ønsker at de skal treffe, og det er, som Alstad vel vet, de landsdekkende, meningsbærende avisene, det er de små lokalavisene, og det er nr. 2-avisene.

Når det gjelder annonsenedgang og andre utfordringer som pressen er preget av, er jeg klar over det. Vi kan ikke garantere at det ikke skjer endringer, men mitt mål er i hvert fall at man skal søke å opprettholde et differensiert og mangfoldig pressemønster som det vi har i dag, og som er enestående i internasjonal sammenheng.