Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

«Ifølge Fædrelandsvennen sier rektor ved Høgskolen i Agder (HiA) at skolen som institusjon ikke står bak rapporten som en gruppe fagfolk ved HiA har utarbeidet om Helsetilsynets informasjon om samliv og seksualitet for ungdom. Heller ikke dekanus for humanistiske fag ved HiA vil ta det faglige ansvaret for rapporten, og hun mener at en slik rapport burde ha blitt utarbeidet av flere fagfolk fra et bredere faglig miljø.

Mener statsråden at rapporten er utarbeidet av et bredere fagmiljø enn det Helsetilsynet har brukt?»

Statsråd Jon Lilletun: Det er Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet som har ansvaret for den opplæringa som vert gjeven i grunnskulen.

Statens helsetilsyn har utarbeidd eit undervisningsopplegg om samliv og seksualitet for ungdom. Det undervisningsopplegget som vart presentert, har m.a. elevar i grunnskulen som målgruppe.

Undervisningsopplegget er basert på Regjeringas handlingsplan for førebygging av uønskte svangerskap. Derfor var det naturleg for departementet å sjå nærare på det pedagogiske innhaldet.

Etter vurdering i departementet bestemte eg meg for å sende heile opplegget til fagleg-pedagogisk vurdering med tanke på bruk av materiellet i grunnskulen. Departementet ynskte ei tverrfagleg vurdering med grunnlag i dei styringsdokumenta som ligg til grunn for arbeidet i skulen. Det vil seie at faggruppa måtte vurdere det undervisningsopplegget som låg føre, ut frå formålsparagrafen for skulen og Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen. Undervisningsopplegget måtte såleis vurderast ut frå læreplanane på ungdomstrinnet for faga kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, natur- og miljøfag og samfunnsfag. Spørsmål om aldersgrenser og eventuell rett til fritak måtte også vurderast.

Eit fagmiljø som kan gjennomføre ei slik tverrfagleg vurdering av spørsmål knytte til naturfag, helse, religion, filosofi, samfunnsfag, medium og pedagogikk, finn vi på fleire høgskular, og departementet valde Høgskulen i Agder.

Etter at departementet har vurdert rapporten, har eg bestemt korleis dette opplegget eventuelt kan brukast i grunnskulen. Dette gjorde eg greie for i Stortinget i spontanspørjetimen 28. oktober i år.

Representanten Dørum ynskjer ei samanlikning mellom breidda på Helsetilsynet si faggruppe og breidda på departementet si faggruppe. Ei slik samanlikning er ikkje særleg interessant, slik departementet vurderer det, då KUF ikkje trekkjer Helsetilsynet sin helsefaglege kompetanse i tvil. Det undervisningsopplegget som ligg føre, manglar derimot ei fagleg-pedagogisk vurdering for bruk i grunnskulen. Den har vi no fått frå ei faggruppe med den breie kompetansen som KUF etterspurde. Rektor og dekanus ved høgskulen karakteriserer medlemmene av faggruppa som «svært dyktige og kompetente fagpersoner med stor integritet», i innlegg i Fædrelandsvennen 7. november 1998. Det vil ikkje vere naturleg at høgskulen som institusjon godkjenner reint faglege vurderingar. Rektor og dekanus understrekar i artikkelen dette med å seie:

«Slike vurderinger må klart stå for fagpersoners regning og ansvar og bør følgelig ikke overprøves av institusjonens styringsorganer.»

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden burde være kjent med det grundige arbeidet som er nedlagt i forbindelse med undervisningsmateriellet fra Helsetilsynet. Det har vært oppnevnt referansegrupper bestående av folk med lang erfaring med undervisning og utvikling av undervisningsmateriell om samliv og seksualitet for ungdom i alderen 13-24 år. Tre av medlemmene har hatt ansvar for utarbeidelse av nasjonalt valgfag i samliv og seksualitet. Når det gjelder dataspillet, har ulike faggrupper med spisskompetanse vært med hele veien, og Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet har hatt det faglige hovedansvaret for dataspillet sammen med Helsetilsynet. Spillet er også testet ut i en gruppe i regi av Kirkerådet, med god bedømmelse, og denne gruppen har ansvar for undervisning av ungdom. Nasjonalt læremiddelsenter har gitt dataspillet god vurdering og anbefalt det til bruk i de andre nordiske landene.

Mener statsråden at de brede faggrupper som har vært brukt her, ikke er gode nok når det gjelder pedagogisk vurdering?

Statsråd Jon Lilletun: Eg sa i mitt svar at eg hadde full tillit til Helsetilsynets helsefaglege vurderingar. Når eg går inn og ser på dei referansegruppene som vi òg har fått opplysning om har vore med, er det svært mange kvalifiserte folk der, men det er heilt opplagt at det er ikkje den same breie tverrfaglegheita på dei områda som eg ynskte ei vurdering av, som ligg bak Helsetilsynet si referansegruppe. Det er nemleg Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet som er ansvarleg for undervisninga i norsk skule, og det er Sosial- og helsedepartementet – i dette tilfellet delegert til Helsetilsynet – som har ansvaret i forhold til helsestasjonane og den opplysningverksemda som der kan gjerast. Dei gongene ein òg kan bruke dette materiellet i undervisninga i skulen, er det heilt greitt. Men eg ynskte ei breiare vurdering enn det som låg til grunn i Helsetilsynet, og eg er fornøgd med den vurderinga som den gruppa eg viste til, har gjort. Samla sett står eg trygt på dei tilrådingane som eg har gjeve for bruk av dette materiellet i norsk skule.

Anneliese Dørum (A): Jeg har merket meg at statsråden er fornøyd med Agder-vurderingen, og at den etter statsrådens vurdering og egne utsagn er god, grundig og bred. Men som statsråden har sett, er ikke høgskolen enig med ham i det. De vil ikke ta det faglige ansvar for rapporten, og de mener at en slik rapport burde ha blitt utarbeidd av flere fagfolk fra et bredere miljø. Gruppen ved Høgskolen i Agder har hatt bare ett møte, og det er dette møtet som danner grunnlaget for rapporten som er ført i pennen av bl.a. teologer. Dette vil jeg ikke kalle en god, grundig og bred vurdering. Den pedagogiske vurderingen fra Helsetilsynet har pedagoger med lang erfaring vært med på. Det er altså på grunn av Agder-rapportens vurdering at statsråden bestemmer at videoen kun skal brukes i 10. klasse, og at videospillet ikke skal brukes i grunnskolen. Og det må jeg si er meget beklagelig. Men jeg prøver meg på nytt og stiller statsråden følgende spørsmål: Hva er årsaken til at statsråden har mer tillit til denne smale gruppen fra Agder enn til Helsetilsynets faglige vurdering?

Statsråd Jon Lilletun: No skjønar ikkje undervisningsministeren heilt kva som skal diskvalifisere ein teolog med pedagogisk kompetanse for å vere med og vurdere eit slikt opplegg. Eg ville tru at det òg var ei interessant yrkesgruppe i så måte. Det er altså ikkje rett, det som representanten Dørum seier i forhold til Agder Høgskule si vurdering.

Eg vil sitere frå eit innlegg i Fædrelandsvennen 7. november 1998:

«Som rektor og dekanus er det vårt ansvar at vi påtok oss oppdraget med å forespørre personer som frivillig dannet en slik faggruppe. De vurderinger og konklusjoner som faggruppen kom til, står og må stå for gruppens regning, og de er sendt uavkortet til departementet.

I denne saken besto gruppen av svært dyktige og kompetente fagpersoner med stor integritet. Vi tar det som gitt at de har vurdert saken ut fra sin faglige viten, erfaring og beste skjønn.»

Det er altså ikkje slik at dei seier frå seg ansvaret for rapporten, men denne er behandla som alle andre rapportar. Korkje eit forskingsoppdrag eller ein rapport vert presentert på vegner av styret eller ei gruppe ved ein høgskule. Det er aldri slik.

Så står eg fast på at det er på eit breiare grunnlag det som er gjort av denne gruppa i forhold til undervisning, ikkje i forhold til helsefaglege spørsmål.