Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Johnsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, som jeg forstår vil bli besvart av samferdselsministeren:

«Lærekontrakt med full praktisk opplæring i lærebedrift kan inngås når lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år. Dette medfører at lærlinger som har avsluttet et læreforhold, og som ønsker fagbrev i et beslektet fag, er avskåret fra dette før fylte 21 år.

Vil statsråden se på muligheten til å endre dette, slik at ungdom kan skaffe seg en bedre kompetanse også innenfor yrkesfag?»

Statsråd Odd Einar Dørum: I Reform 94 ble det fastsatt at hovedmodellen for fagopplæring skulle være opplæring to år i skole etterfulgt av to år som lærling i lærebedrift. Dette ble gjort av flere grunner. Blant annet vil flere få mulighet til opplæring i bedrift når hver enkelt lærling har kortere tid i lærebedriften.

Lov om fagopplæring i arbeidslivet fastsetter i § 1 b femte ledd at det kan tegnes lærekontrakt med full opplæring i lærebedrift når lærlingen starter i lære etter fylte 21 år. Målsettingen med dette unntaket var at det skulle være mulig for ungdom som ikke hadde opplæringsrett, å få opplæring som lærling uten å måtte ta grunnkurs og VK I.

Slik loven er i dag, kan ungdom som ønsker å tegne lærekontrakt med full opplæring i bedrift, ikke gjøre dette før han eller hun er fylt 21 år. Loven er ikke til hinder for at vedkommende kan arbeide i det nye faget som ufaglært med målsetting om prøve med hjemmel i fagopplæringsloven § 20. En annen løsning er å arbeide som vanlig arbeidstaker fram til fylte 21 år, for deretter å tegne lærekontrakt. Lærlingen kan da få fradrag for praksistiden i bedriften.

Jeg ser problemet med den aldersgrensen som gjelder i dag. I de høringsmøtene departementet har hatt med partene i arbeidslivet i forbindelse med den planlagte meldingen til Stortinget om Reform 94, er spørsmålet om 21-årsgrensen reist. Problemstillingen henger sammen med bl.a. strukturen i fagopplæringen, retten til videregående opplæring og tilgangen på læreplasser. Problemene her vil bli drøftet i meldingen.

Departementet vurderer grensen på 21 år i forbindelse med forslag til forskrifter til den nye opplæringsloven. Den nye loven forutsetter at unntak fra opplæringsordningen blir fastsatt i forskrifter. Forskriftene skal på høring på nyåret og vil bli fastsatt før den nye loven blir satt i verk.

Etter at meldingen om videregående opplæring er behandlet i Stortinget, vil jeg i forbindelse med ny forskrift ta avgjørelse i saken.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det faktisk slik at statsråden legger opp til å få til en ordning i dette spørsmålet.

Det er nemlig slik at en kokk som ønsker å bli servitør etter at han er utdannet kokk, må vente til fylte 21 år for å få fortsette med ny opplæring i det beslektede faget. Det er også slik at de som går over i et beslektet fag, vanligvis har redusert læretid, eksempelvis 18 måneder. Det vil være en styrke både for næringslivet og for den dette gjelder, å få lov til å gå automatisk over til et nytt fag med en gang vedkommende er ferdig med det første faget.

Jeg håper jeg har forstått svaret riktig, at dette vil det ligge en åpning for i de nye forskriftene som jeg forstår skal lages utpå nyåret.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan bekrefte ut fra det svaret jeg har avgitt på vegne av statsråd Lilletun, at han er kjent med problemene. Det er også slik at den 21-årsgrensen som ble innført, var annerledes i første runde for Reform 94, det var snakk om 20 år. Det er også slik at i selve loven er det ingen 21-årsgrense.

Jeg er også vel kjent med at man i Voksenåsen-erklæringen, som er grunnlaget for regjeringen Bondevik, er opptatt av å sørge for at utdanningsretten – for å kalle det det – blir ivaretatt på en slik måte at det skal kunne vises større fleksibilitet. Det er selvfølgelig holdninger som blir tatt med i det videre arbeidet.