Torbjørn Andersen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Det har hittil i år vært mange tragiske trafikkulykker på norske veier. Spesielt mange dødsulykker har det vært i Aust-Agder. Trafikkulykker med dødelig utgang eller med store menneskelige skader er ofte en ufattelig tragedie for dem det rammer, men også en stor belastning for samfunnet.

Vil statsråden redegjøre for hva myndighetene har tenkt å foreta seg for å få ned antall trafikkdrepte og trafikkskadde på norske veier i fremtiden?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg må få lov til å slutte meg til representanten Andersens utsagn om at trafikkulykker er tragedier for de involverte og deres nærmeste, så vel som at dette utgjør en stor belastning for samfunnet.

Selv om antallet skadde og drepte har vært stabilt over de siste årene, er det klart at trafikksikkerhetsarbeidet over tid har hatt effekt. Men jeg er likevel klar over at de foreløpige tall for i år, de ni første månedene, tyder på at vi vil få en økning i antallet drepte i forhold til 1997. Når det gjelder antall skadde, er tallene mer usikre. Det kan være variasjoner fra år til år, og det er derfor viktig at vi fokuserer på de langsiktige linjene.

I forslaget til budsjett for 1999 har jeg innenfor relativt trange økonomiske rammer søkt å fokusere på trafikksikkerheten på vegene.

Innen vegbudsjettet vil det fortsatt bli satset på forbedringer av vegnettet som gir trafikksikkerhetsgevinster, bl.a. vedlikehold. Departementet vil også prioritere arbeidet med å endre trafikantenes holdninger og atferd. Det vil bl.a. bli satset betydelig på økt bilbeltebruk gjennom informasjonstiltak og en økning av kontrollaktiviteten samt økt innsats for å høyne mengdetreningen for førerkortkandidater. Kontroll av tunge kjøretøyer vil også bli prioritert. På regelverksiden vil det bli fremmet forslag om lavere promillegrense, om forbud mot bruk av håndfri mobiltelefon under kjøring og om innføring av et prikkbelastningssystem.

Videre har jeg vært svært opptatt av problemstillingen rundt rassikring. Samferdselsdepartementet vil i løpet av1998 utarbeide en nasjonal plan for rassikring. Regjeringen har også gått inn for å videreføre styrkingen av trafikksikkerhetstilskuddet til kommunene.

Ellers vil Regjeringen i Nasjonal transportplan 2002-2011 som skal fremmes for Stortinget våren 2000, legge rammebetingelser for det framtidige trafikksikkerhetsarbeidet.

Når det gjelder den konkrete situasjonen i Aust-Agder, kan jeg opplyse at vegkontoret i fylket er i ferd med å utarbeide en plan for økt satsing på trafikksikkerhet i fylket. Det tas sikte på at hovedsatsingen rettes mot trafikantene for bedret atferd i trafikken.

Torbjørn Andersen (Frp): Dødsveiene i Aust-Agder er blant de desidert mest alvorlig ulykkesbelastede veiene her i landet, og noe må gjøres. Mange av ulykkene skyldes en oppblomstring av en vanvittig fartskultur i visse miljøer der helt ekstreme hastigheter er dagligdagse favorittøvelser. Men det er bare en del av det totale bildet.

Etter at dette spørsmålet ble innlevert, har det vært enda en tragisk trafikkulykke med dødelig utgang på veiene i Aust-Agder. Dødsoffer nr. 18 var et faktum før trykksverten var tørket på mitt spørretimespørsmål om denne saken. Det skjer nå langt flere dødsulykker i Aust-Agder enn i noe annet fylke i dette landet sett i forhold til folketallet. 18 dødsulykker er det dobbelte av antallet i 1997 og det tredobbelte av antallet i 1996. Kan samferdselsministeren tenke seg å arbeide for at det blir mulig å få utarbeidet en rapport med en mer dyptgripende analyse av de ulike årsakssammenhengene bak denne tragiske statistikken i Aust-Agder, sånn at vi kan sette inn mottiltak og få snudd den dramatiske trenden som vi har vært vitne til på veiene i Aust-Agder?

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har dyp respekt og forståelse for representantens sterke engasjement og vil si at vegmyndighetene i Aust-Agder nå jobber med et spesielt opplegg for 1999 som har arbeidstittelen «Krafttak mot trafikkdøden». Målet er å få redusert antall drepte med 50 pst. På kort sikt er det begrenset hva som kan gjennomføres av fysiske tiltak, men i tillegg til enkelte mindre fysiske tiltak vil drifts- og vedlikeholdstiltakene rettes spesielt inn mot å forhindre dødsulykker. Hovedsatsingen vil likevel bli rettet mot trafikantene, og det vil her bli satset på kontroller og aksjoner for å forbedre atferden i trafikken.

Som representanten er jeg også kjent med den fartskulturen som han nevner i sitt spørsmål til meg. Et virkemiddel som vi vil få raskt, er at vi vil komme tilbake i løpet av vinteren med et opplegg for ulykkesanalysekommisjoner for nettopp å få fram kunnskap om det som ligger bak ulykkene. Nå vil ikke de i første omgang dekke alle fylker, men de vil ha som oppdrag å skaffe innsikt. Jeg skal også ta med meg det synspunktet om det kan være noe spesielt å hente ved å be vegmyndighetene i Aust-Agder gå dypere inn i materialet, for i kampen mot trafikkulykkene og trafikkdøden må vi bruke de midler vi har til rådighet.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg er glad for de signaler og de svar jeg får fra statsråden.

Jeg vil bare fokusere på en annen ting når det gjelder trafikksikkerhet, og det er det utstyret som finnes i nyere biler kontra eldre biler. Man kan litt lettvint si at i en bil fra 1970 omkommer man i en gitt ulykke. I en bil fra 1980 overlever man med store skader, mens i en bil fra 1990-tallet overlever man ganske greit i mange tilfeller. Det er stor forskjell på sikkerhetsutstyr i gamle og nye biler. Her kommer avgiftspolitikken for norske biler inn. Mener ikke statsråden at det ville være et viktig trekk når det gjelder å bedre trafikksikkerheten når ulykken først skjer, å få lavere avgift på spesielt sikkerhetsutstyr og gjerne lavere avgifter på norske nybiler? Det er etter mitt syn et stort problem.

Statsråd Odd Einar Dørum: Tidligere stortingsrepresentant Dørum og borger Dørum har stilt det samme spørsmålet som stortingsrepresentanten. Statsråden har dette svar: Jeg vet at Finansdepartementet nå jobber med å gå gjennom hele avgiftssystemet for å kunne få fram en bedre profil på det i forhold til miljøhensyn. De synspunkter som representanten fremmer, kommer jeg som regjeringsmedlem til å ta med meg tungt inn i det arbeidet.