Torbjørn Andersen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Det norske brannkorpset består av 2 500 profesjonelle brannfolk og 10 500 deltidsansatte. Det stilles ingen krav til utdannelse for deltidsansatte. Undersøkelser viser at 90 pst. av de deltidsansatte ønsker mer opplæring for å kunne takle oppgavene sine bedre. Disse ønsker å gjennomføre tilsvarende grunnkursopplæring som det de profesjonelle brannmenn må fullføre.

Kan statsråden redegjøre for dette behovet og om departementet mener at den opplæring de frivillige brannfolkene får, er forsvarlig?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: I 1995 ble det vedtatt en ny forskrift om organisering og disposisjonering av brannvesen som også regulerer krav til opplæring og kompetanse for brannpersonell. Bestemmelsen om utdanning og kompetanse for deltidsbrannpersonell ble ikke satt i kraft, da innholdet i ordningen og finansieringen måtte utredes nærmere.

Det tilbys i dag ingen organisert og felles fastsatt opplæring for deltidsbrannpersonell. Utdanningen av deltidsbrannpersonell er regulert i de gamle forskriftene om krav til faglige kvalifikasjoner for personell i brannvesenet fra 1977. Denne stiller kun krav om at deltidsbrannpersonell det første året skal ha gjennomgått en grunnopplæring i eget eller annet brannvesen. Norges Brannskole tilbyr imidlertid et frivillig brevkurs samt et praktisk fem dagers kurs som er ment å være en praktisk avsluttende opplæring for deltidspersonell etter at brevkurset er fullført.

Det er på det rene at denne opplæringen ikke er god nok. Det ble derfor i 1996 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Norges Brannskole for å kartlegge opplæringsbehovet og framlegge et løsningsalternativ.

Arbeidsgruppen har foreslått en opplæringsmodell bygd opp av moduler bestående av stor grad av selvstudium, kveldsundervisning, lørdagssamlinger og en avsluttende ukessamling. Dette innebærer at opplæringen vil skje lokalt og spredt over hele landet. Det foreslås imidlertid at Norges Brannskole i Tjeldsund skal være et sentralt koordinerende ledd og ha ansvaret for utvikling av læremidler.

Norges Brannskole skal derfor i 1999 starte arbeidet med utarbeiding av læreplaner og koordinering/utvikling av læremidler som skal benyttes i opplæringen av deltidspersonell. Læremidler som brukes til utdanning av heltidspersonell, vil så langt mulig også brukes av deltidspersonell. Deltidsbrannpersonell vil kunne begynne med første del av opplæringen, altså selvstudiet, i 1999 når undervisningsmateriellet foreligger.

Det er en krevende og omfattende reform å utdanne 10 500 deltidsbrannfolk, og utdanningen må derfor tas trinnvis over noe tid. Dette innebærer at brevkurset kan settes i gang i 1999, men at avsluttende ukessamlinger må utsettes noe.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret, og er glad for at statsråden deler min bekymring vedrørende dette området, og jeg skjønner at ting er på glid.

At jeg tar opp dette spørsmålet, har sin bakgrunn i den informasjon jeg har innhentet bl.a. fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. De henviser til en undersøkelse som viser at nær 90 pst. av det frivillige brannvesen etterlyser en bedre utdannelse. Og det er jo, som statsråden var inne på, en minimal utdannelse eller opplæring de får i dag. Jeg mener selvsagt det er viktig å lytte til dem det gjelder. Og jeg tror det er en god prosess på gang. De signalene som kommer fra dem som deltar i det frivillige brannvesen, er det selvsagt grunn til å ta alvorlig, og det synes det som de blir.

Når det gjelder den forebyggende effekten som en slik opplæring kan ha, kan statsråden si noe om de deltidsansatte kan få mer opplæring i å drive forebyggende virksomhet?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er enig med spørreren, og når 90 pst. av dem som driver deltidsbrannvesenet, etterlyser og ønsker opplæring, tar jeg det som et tegn på at oppslutningen om det tilbudet som vil komme neste år, vil bli stor. Og som sagt jobber Norges Brannskole nå med å få ferdig læreplaner og få læremidler som kan benyttes til slik opplæring. Utgangspunktet er at de prøver å bygge mest mulig på utdanningen for heltidspersonell. Da regner jeg med – uten at jeg i detalj kan fagplanene for brannpersonell i Norge, for det kan jeg ikke – at ikke minst forebygging også er en del av dette arbeidet. Det tror jeg det er viktig at alle som er tilsatt i brannvesenet, kan mye om.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret og vil bare understreke at når det gjelder utviklingen av branntilfeller i Norge, er den langt fra de nasjonale målsettinger som ligger til grunn på dette området. Norge er faktisk et av de land som det brenner aller mest i. Det er dermed store utfordringer vi må gripe tak i på dette området. Jeg er glad for de signaler som er kommet fra statsråden, og håper at det skjer en oppgradering av utdannelsen når det gjelder spesielt de deltidsansatte brannfolkene.

Jeg vil bare få påpeke at forholdene rundt i mange kommuner fortsatt er slik at både de kvalitative og de kvantitative manglene kanskje spesielt ved det forebyggende arbeidet, er ganske store. Så det er mye å gjøre, og jeg håper at det som statsråden har vært inne på i sin redegjørelse og i sitt svar til meg, virkelig blir fulgt opp.

Presidenten: Statsråden nikkar, så det går vi då ut frå.

Då går vi over til spørsmål 14.