Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Hallgeir H. Langeland til miljøvernministeren, blir svara på av kommunal- og regionalministeren som rette vedkomande.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er riktig – eg hadde stilt spørsmålet til miljøvernministeren, som eg trudde òg hadde med dette å gjera, men eg stiller det då til kommunal- og regionalministeren:

«Isocyanater er en gruppe kjemiske stoffer som brukes i stort omfang i ulike produkter, blant annet maling. Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) har i lang tid rettet oppmerksomheten mot de farer som er knyttet til produkter som inneholder isocyanater og arbeid med disse. Produktene og arbeid med disse kan gi sterke allergiske reaksjoner og løsemiddelskader av ulik karakter, ja endatil dødsfall.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre skikkelig merking av produktene, eventuelt er det aktuelt med forbud?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Isocyanater er en gruppe kjemikalier som er svært helseskadelige, men som også har gode bruksegenskaper, og som brukes i svært mange produkter og arbeidsoperasjoner.

Selv små mengder kan gi alvorlige helseskader av ulik art, f.eks. akutt forgiftningsfare, luftveisskader eller allergiske reaksjoner. For enkelte isocyanater er det også risiko for kreft.

Isocyanater brukes i produkter som skumplast, isolasjonsmaterialer, syntetisk gummi, maling, lakk og lim, fugeskum, innstøping av elektronikk og som tetningsmidler i fjell.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til produsenter og importører av farlige kjemikalier om at de skal utarbeide merkeetikett og helse- og miljøsikkerhetsdatablad for kjemikalier som de omsetter til yrkesmessig bruk. Slike kjemikalier skal også meldes til Produktregisteret.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten, er tydelig merket med stoffenes navn og advarsel på norsk. Virksomheten skal føre register over de farlige kjemikaliene som brukes, og informasjonen i registeret skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at nødvendige sikkerhetstiltak kan gjennomføres. Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstaker.

Arbeidstilsynet fastsatte i 1975 forskrift om de isocyanater som har spesifikke krav rettet mot arbeidsgiver for å forhindre at arbeidstakerne utsettes for disse kjemikaliene. I 1996 gav Arbeidstilsynet ut en orientering om framstilling og bruk av polyuretanprodukter, det er visstnok det samme som isocyanater – jeg beklager at det er mange vanskelige ord her. Orienteringen gir informasjon om håndtering av isocyanater slik at arbeidet med slike produkter kan utføres uten fare for liv og helse. En ny forskrift om sprøytelakkering er under utarbeidelse og vil omfatte arbeid med maling og lakk som inneholder isocyanater.

I samarbeid med Produktregisteret har Arbeidstilsynet nå i høst gått ut med brev til om lag 900 firmaer som har deklarert til registeret. I brevet redegjøres det for hvilke krav som gjelder for merking og utarbeidelse av datablad for isocyanatholdige produkter.

Arbeidstilsynet planlegger en kampanje rettet mot bygg- og anleggsbransjen. Isocyanatholdige produkter (presidenten klubber) – kan jeg bare få fullføre denne setningen, så tar jeg heller resten i svaret på tilleggsspørsmålet?

Presidenten: Det er greitt.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Isocyanatholdige produkter har stor utbredelse i denne bransjen, og etaten vil fokusere spesielt på bruken av isocyanater i bransjen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne venta med å takka for svaret til eg har høyrt det heile, men eg har eit par problemstillingar i tillegg. Statsråden er kjend med at ein faktisk er gått til rettssak mot Jotun når det gjeld dette, at saka blei lagd bort, men er anka til statsadvokaten. Det vil seia at det er stor interesse for dette, sjølvsagt fordi det er blitt helseskadar på grunn av bruken av desse stoffa. Og det er då eg synest at statsråden har litt for god tid når ho i eit brev til OFS, datert 22. mars 1998, gjev eit svar som høyrest veldig rart ut:

«Kjemisaker er faglig tunge og kan involvere viktige næringsinteresser, de krever derfor en grundig behandling.»

For meg kan det verka som at næringsinteressene her går føre folk si helse. Det vil eg gjerne at statsråden skal kommentera. Så får eg koma tilbake til dei andre spørsmåla mine i neste runde.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Da tar jeg først avslutningen på svaret mitt, og for ordens skyld: Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å følge opp dette.

Arbeidstilsynet vurderer ikke på nåværende tidspunkt noe forbud mot bruk av isocyanatholdige kjemikalier. Det er bl.a. fordi alternative produkter ennå ikke er godt nok utredet, og at disse kan vise seg å være enda skadeligere.

Arbeidstilsynet vil derimot vurdere omsetningsforbud overfor produsenter og importører av disse kjemikaliene hvis de ikke oppfyller plikten om å gi tilfredsstillende opplysninger om helserisiko.

Arbeidstilsynet fører risikobasert tilsyn, og det vil i årene framover være en viktig oppgave for etaten å kontrollere hvordan virksomheter som håndterer isocyanater, forholder seg til de krav som etaten stiller.

Mitt ansvar har sin bakgrunn i at arbeidsmiljøloven sorterer under mitt departement. Det er Arbeidstilsynet som er det utøvende organet, og de råd som Arbeidstilsynet har gitt, og de tiltak som Arbeidstilsynet har iverksatt, har så langt i hvert fall – syns jeg – vist seg å være forsvarlige.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret, men eg gjentar spørsmålet: Kva er viktigast for statsråden, helse eller næringsinteresser? Det svaret som er gitt til OFS, kan tyde på at næringsinteressene er prioriterte.

Sverige har klare forskrifter for framstilling og bruk av isocyanat. Arbeidstilsynet har utarbeidt ei orientering, nr. 536. Det eg vil spørja statsråden om, er: Kan ikkje den orienteringa, nr. 536, bli omgjord til ei forskrift og dermed sikra ein strengare praksis?

Til slutt: Det viser seg å vera vanskeleg å få ut informasjon frå bl.a. Oljedirektoratet når det gjeld bruk av og skadar knytte til dette produktet. Vil statsråden syta for at dokumentasjon som finst om bruken av isocyanat, blir gjord kjend for offentlegheita?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: På spørsmålet om hva som er viktigst for meg, næringsinteresser eller arbeidstakernes helse, kan jeg svare at det er det siste. Jeg har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøloven, og der er det klare regler for helse og sikkerhet for arbeidstakerne.

Jeg har også ansvaret for den delen av Oljedirektoratet som har med sikkerhet på sokkelen å gjøre, og jeg har merket meg det som representanten nå sa om at det er vanskelig å få ut opplysninger fra Oljedirektoratet omkring disse spørsmålene. Jeg skal love at jeg skal ta det spørsmålet opp med Oljedirektoratet og få en klarhet i det.

På spørsmålet om jeg vil gjøre om orientering nr. 536 til forskrift, kan jeg ikke svare ja eller nei nå, fordi jeg faktisk ikke kjenner detaljene i den orienteringen, jeg må være så ærlig at jeg innrømmer det. Men det er ting jeg vil få avdelingen til å vurdere.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 4.