Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«I bladet Fiskaren 23. oktober 1998 går det fram at inspektørene i Fiskeridirektoratet opererer med hemmelig instruks når de kontrollerer fiskefartøyer. Nyordningen med inspektører om bord i fiskefartøy kan med dette forverre en stadig økende konflikt mellom næringen og forvaltningen. Hemmelig instruks må da stride mot Regjeringens bebudede melding om større åpenhet i forvaltningen.

Hva vil statsråden gjøre for å dempe den økende konflikten, og kan en større åpenhet være et middel?»

Statsråd Peter Angelsen: La meg først få lov til å bemerke at bakgrunnen for at en innførte den begrensede inspektørordningen for ringnotfartøy som fisker makrell, var at det i fjor ble avdekket at det hadde foregått en omfattende dumping av fisk. Hensikten med inspektørordningen er bl.a. å følge utviklingen i fisket og å påse at fisket foregår i tråd med regelverket, herunder kontroll av fangstdagbøker og landinger av fangst. I tillegg tar inspektørene prøver for Havforskningsinstituttet.

I likhet med mange andre offentlige kontrollorganer har Fiskeridirektoratets Kontrollverk veiledninger som beskriver inspektørenes arbeidsoppgaver, og hvordan de skal opptre i de enkelte kontrollsituasjoner. Den aktuelle veiledning for kontroll av fiske er unntatt fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 6.2 bokstav c. Veiledningene tar utgangspunkt i gjeldende forskrifter.

Fiskerimyndighetene ser det helt nødvendig å ha slike veiledninger for å sikre at de næringsutøvere som blir kontrollert av Kontrollverket, blir likt kontrollert, uavhengig av hvilke inspektører som utfører arbeidet, og uavhengig av hvilke regioner kontrollen utføres i. Dette bidrar til å sikre likebehandling av næringsutøverne.

Ved å gjøre innholdet i veiledningene kjent vil det lett kunne oppstå situasjoner der den kontrollerte spekulerer i å tøye grensen for sin utøvelse av næringsvirksomhet i forhold til gjeldende regelverk. Det vil derfor kunne medføre at næringsutøverne tilpasser sin aktivitet og dermed omgår og således motvirker offentlig kontroll- eller reguleringstiltak. Jeg kan ikke se at det kan skape eventuelle problemer for fiskerne at arbeidsveiledningen til inspektørene ikke er kjent.

Jeg er således av den oppfatning at det fortsatt er nødvendig å unnta kontrollveiledningene fra offentlighet. Jeg kan ikke se at dette strider mot Regjeringens målsetting om større åpenhet i forvaltningen.

Når det gjelder årets begrensede inspektørordning på ringnotfartøy som fisket makrell, kan jeg opplyse at erfaringene fra alle deler av denne ordningen vil bli evaluert.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Vi snakker her om Norges største eksportnæring, etter olje. Det er en næring som styres etter et par lover. Resten er fullmaktslover, kgl. resolusjoner. En kunne nær sagt kalle det dekreter, forskrifter basert på øyeblikkets behov. Sånn har det vært, og sånn er næringen. Utøvelsen av forskriftene og utøvelsen av disse kgl. resolusjonene skjer jo etter forvaltningens frie skjønn. Her mangler detaljert lov- og regelverk, noe som gjelder for alle andre næringer i dette samfunnet. Jeg har flere eksempler jeg kan trekke fram. Er det ikke på tide å rydde opp og få et detaljert lov- og regelverk som fiskerne kan forholde seg til?

Statsråd Peter Angelsen: En kunne jo oppfatte representanten Bastesen dit hen at en ikke bør kontrollere utøvelsen av fisket så strengt at alle er nødt til å holde seg innenfor regelverket. Men la meg bare understreke at det fra næringens side er presisert helt klart at det er nødvendig med streng kontroll, slik at alle næringsutøvere holder seg innenfor det regelverket som er nedfelt for utøvelsen av fisket, og de kvotene som er fastsatt. Det er helt nødvendig for at det skal bli respekt hos alle utøverne for regelverket.

Bakgrunnen for at vi iverksatte en begrenset inspeksjonsordning er, som jeg sa, at det i fjor ble avdekket betydelig omgåelse av regelverket ved dumping av makrell, makrell med mindre økonomisk verdi enn det man kunne oppnå ved å sortere ut og bare ta den største. Jeg må si at det ikke er korrekt som representanten Bastesen fremhevet, at vi ikke har lov og regelverk. Vi har et detaljert forskriftsverk som er fastsatt ved kgl. resolusjon, og næringen er kjent med alle de forhold som gjelder reguleringsutøvelse fra myndighetenes side.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.

Jeg må tilbake til dette med forvaltningens frie skjønn når det gjelder håndhevelse av regelverket. Det er ikke tilfelle det fiskeriministeren sier, at det er et detaljert regelverk. Hvorfor da dette hemmeligholdet, at man ikke skal få rede på hva det går ut på? Jeg skal trekke fram ett enkelt eksempel: I forbindelse med sildefisket et år ble deler av sildekastet inndratt med bakgrunn i at silda var døende, som det het. Kontrollverket var ikke inne og kikket på kastet. Det var ikke i nærheten av nota. Likevel ble det ved dom i lagmannsretten fastslått at all sild som fanges med not, er døende. Så opplever man i år at det kommer en J-melding som opphever en sånn dom, og som sier at man likevel kan slippe ut fisk fra snurpenot! Hvordan går det an at man med en J-melding kan oppheve en rettskraftig dom?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan selvfølgelig ikke kommentere denne saken som Bastesen reiser her. Jeg har heller ikke mulighet til å kontrollere hvorvidt framstillingen hans er korrekt. Men det som er et faktum, er at vi har et detaljert regelverk for utøvelse av fiske. For makrell går det bl.a. på i hvilken tilstand fangsten kan tillates å bli sluppet ut av nota. Vi har detaljerte regler for kvoter for det enkelte fartøy og likedan for føring av dagbok, som er de vesentlige områdene som skal være med på å kontrollere at den enkelte utøveren av fisket holder seg innenfor regelverket. Og det er det regelverket kontrolløren om bord skal påse blir overholdt. Det skulle ikke være noe problem verken for skipper på et fartøy eller for reder å forstå at det er det rederen og skipperen har å forholde seg til.