Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til utanriksministeren:

«Den tidlegare chilenske diktatoren Augusto Pinochet er arrestert i London. Spania har bede om å få han utlevert, for å stilla han til ansvar for dei misgjerningane han er ansvarleg for. Det USA-støtta kuppet førte til at mange vart drepne og tusenvis forsvann. Mange måtte flykta frå landet for å berga livet, og nokre av dei fekk opphald i Noreg.

Vil utanriksministeren støtta opp om det spanske kravet, eventuelt vil Noreg reisa sak mot diktatoren ved den internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge fordømmer klart Pinochets blodige kupp i 1973 og har hatt en klar holdning til det påfølgende terrorregimet som kostet flere tusen menneskers liv og helse. Som det vil være kjent, var Norge i fremste rekke i arbeidet med å beskytte personer som ble politisk forfulgt.

Arrestasjonen av tidligere diktator Augusto Pinochet viser at personer som er anklaget for brudd på internasjonale bestemmelser om forbrytelser mot menneskeheten, folkemord m.v., ikke lenger kan føle seg trygge mot å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Den spanske påtalemyndigheten har bedt om arrestasjon av Pinochet med sikte på utlevering for å prøve nettopp slike anklager for sine domstoler på bakgrunn av at flere titalls spanske borgere ble drept eller forsvant i Chile under Pinochets diktatur.

Det kan ikke herske noen tvil om at man fra norsk side er opptatt av straffeforfølgning av personer som begår slike forbrytelser. Dette er bl.a. bakgrunnen for det sterke norske engasjementet under opprettelsen av den nye permanente internasjonale straffedomstolen på Roma-konferansen sist sommer, og i etableringen av de to tribunalene for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda.

Den spanske regjering har ikke gitt uttrykk for noen bestemt holdning i forbindelse med utleveringsbegjæringen. Den har heller ikke uttrykt ønske om støtte fra andre land. Kravet er fremmet av den spanske påtalemyndigheten, og vil bli behandlet i overensstemmelse med Europarådets konvensjon om utlevering. Det vil være opp til britiske domstoler å ta stilling til om de rettslige vilkårene for utlevering er til stede, og dernest opp til britiske myndigheter å ta stilling til om utleveringsbegjæringen skal etterkommes.

Når det gjelder spørsmålet om Norge vil reise sak for Den internasjonale domstol i Haag, kan jeg opplyse representanten om at dette er en domstol som bare dømmer i tvister mellom stater. For Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan man heller ikke reise søksmål mot enkeltpersoner, kun mot stater. Straffeforfølging av den typen forbrytelser Pinochet er anklaget for, er etter dagens internasjonale regelverk bare mulig ved nasjonale domstoler eller tribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia.

Når den nye permanente internasjonale straffedomstolen derimot trer i funksjon, vil adgangen til å straffeforfølge personer som er anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten samt alvorlige krigsforbrytelser, bli vesentlig utvidet. Norge vil arbeide aktivt for at denne domstolen kommer i funksjon så raskt som mulig.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret. Eg synest det verkar som vi er samde i saka, men det verkar som utanriksministeren har eit noko lågt tempo. Eg vil utfordra han på eit par punkt:

Me veit at det i Noreg finst mange chilenske nordmenn som blei torturerte av Pinochets regime i si tid. Dei vil nok òg ønskja sterke reaksjonar frå den norske regjeringa. Vil utanriksministeren ta noko initiativ i forhold til reaksjonar internasjonalt, f.eks. i form av ein nordisk reaksjon, reaksjon i forhold til EU – altså samarbeid for å auka presset for at noko skal skje? Det er det eine.

Kva tid meiner utanriksministeren denne internasjonale nye strafferettsdomstolen vil vera operativ, og kva vil den norske regjeringa gjera for at dette skal skje raskast mogleg?

Utenriksminister Knut Vollebæk: For å ta siste del av spørsmålet først, så sa jeg i mitt første svar til representanten Langeland at vi vil arbeide aktivt for at denne domstolen kommer i funksjon så raskt som mulig. Jeg kan ikke si hvor raskt det kan skje, for dette må ratifiseres av et visst antall land – hvor mange, er jeg ikke sikker på. Men vi så jo at i forbindelse med antiminekonvensjonen gikk dette raskere enn vi hadde trodd, og vi vil arbeide for at dette skjer så raskt som mulig.

Når det gjelder å ta initiativ, tror jeg man igjen skal huske på det jeg prøvde å si i mitt første svar, at det er påtalemyndigheten i Spania som har reist denne saken, og dette er en sak som nå behandles for domstolene i Storbritannia. Det vil ikke være riktig av den norske regjering å gripe inn i dette, men hvis norske borgere av chilensk herkomst ønsker å ta opp denne saken, vil det være naturlig å gjøre det ad påtalemyndighetens vei. For å gjenta meg selv: Det er selvsagt ingen tvil om Regjeringens fordømmelse av Pinochet og hans regime, og at vi mener at den type personer skal stilles for domstoler.

Hallgeir H. Langeland (SV): Berre veldig kort: Eg vil gjerne at utanriksministeren presiserer at det faktisk er mogleg dersom han saman med nordiske utanriksministrar eller saman med EUs utanriksministrar aktivt seier at dette vil vi gjera noko med. Eg vil då utfordra utanriksministeren: Vil han ta eit initiativ slik at ein kan auka presset for å få fortgang i denne saka?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg forstår representanten Langeland riktig nå, så gjelder spørsmålet initiativ for å få fortgang i den internasjonale straffedomstolen, og da er svaret ja. Vi har allerede tatt initiativ og vil ta nye initiativ og følge opp den saken, slik at straffedomstolen kan bli operativ så raskt som overhodet mulig.