Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Sjøfartsdirektoratet har ved rundskriv F23/92 18. november 1992 innført endring i autorisasjon av sjømannsleger, som skal utferdige helseerklæringer for arbeidstakere på skip. Autorisasjon av leger generelt ligger ikke under Sjøfartsdirektoratet, men under Helsedirektoratet.

Kan statsråden forklare hvilket faglig grunnlag Sjøfartsdirektoratet har for å autorisere/ta fra leger autorisasjon som sjømannsleger?»

Statsråd Lars Sponheim: Utgangspunktet for å godkjenne en sjømannslege i Norge er at vedkommende har autorisasjon som lege av norske helsemyndigheter. I medhold av sjømannsloven § 26 tredje ledd og forskrift av 3. februar 1986 er Sjøfartsdirektoratet gitt myndighet til å godkjenne leger som skal foreta legeundersøkelse av arbeidstakere på skip – såkalte sjømannsleger. Bakgrunnen for denne ordningen er at man har ansett det som nødvendig å ha en godkjenningsordning som sikrer at sjømannsleger får opparbeidet særskilt kompetanse på det sjømedisinske området. Dette sikres ved å kreve at legen må godtgjøre at han har kjennskap til helseforhold for arbeidstakere på skip. Videre må legen ha et tilstrekkelig antall undersøkelser av sjømenn for å kunne vedlikeholde og videreutvikle sin sjøfartsmedisinske kompetanse.

Sjøfartsdirektoratets innsikt i sjøfartsmessige forhold gir faglig grunnlag for å utstede eller frata leger autorisasjon som sjømannslege. Sjøfartsdirektoratet har oversikt over hvilke kunnskaper om sjøfartsforhold disse legene må være villige til å sette seg inn i. Legene må holde seg à jour med disse forhold for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av sjøfolks og fiskeres egnethet for tjeneste om bord. Det arrangeres egne kurs for sjømannsleger. Sjøfartsdirektoratet er derfor den offentlige etat som har det bredeste faglige grunnlag for å autorisere en sjømannslege.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg skjønner at Sjøfartsdirektoratet har fått lovgrunnlaget på plass for å kunne autorisere, men det gjenstår likevel et spørsmål: Hvilket lovgrunnlag har de for å frata leger en autorisasjon de har hatt i opptil 20 år? Kan årsaken være at Sjøfartsdirektoratet skal forholde seg til et minimum av leger, og at de f.eks. tar 100 som et høvelig tall ut fra administrative hensyn? Ser de helt bort fra de konsekvensene dette har for folk, som må reise over lange avstander for å komme til en lege som Sjøfartsdirektoratet har autorisert, når det likevel er en lege som har de kurs som trengs for å foreta den undersøkelsen som måtte være nødvendig?

Statsråd Lars Sponheim: Mitt svar gikk på hvordan disse lovreglene praktiseres og forvaltes på et generelt grunnlag. Representanten Bastesen la vel i sitt tilleggsspørsmål til grunn at det var andre forhold som kunne ligge bak en enkeltsak jeg ikke kjenner til, og som jeg selvsagt ikke kan forholde meg til fra Stortingets talerstol.

Men det er viktig å understreke at disse reglene forvaltes av Sjøfartsdirektoratet, og at de er bygd på en vurdering av den enkelte leges egnethet. Det må være kriteriet som ligger til grunn, og ikke utenforliggende forhold.

Steinar Bastesen (TF): Dette dreier seg ikke om noen enkeltsak. I tidligere tider hadde vi en rekke sjømannsleger langs kysten, og når Sjøfartsdirektoratet med et pennestrøk skal ha rett til å frata en lege de kvalifikasjoner han har i henhold til sin utdannelse, er det godt gjort! Nei, saken ligger i at det antall leger som direktoratet skal forholde seg til, skal minimaliseres ut fra rent administrative hensyn og ikke av hensyn til brukerne.

Statsråd Lars Sponheim: Det er ikke så lett å forholde seg til slike påstander. Det er slik at i Sjøfartsdirektoratet, som jeg har sagt, forholder de seg til lover og regler som er fastsatt for dem på dette området, og de skal vurdere den enkelte sjømannsleges egnethet i henhold til de reglene som gjelder. Andre forhold skal ikke kunne være avgjørende.