Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Sydvaranger ASA forvalter store arealer og eiendommer i Kirkenessamfunnet, og har som ledd i å skaffe seg inntekter økt festeavgiftene for enkelte av sine tomter med over 1000 pst. Utgiftene rammer små og mellomstore bedrifter særlig hardt, og kan true eksistensen til enkelte foretak. Staten har hovedaksjeposten i Sydvaranger ASA.

Ser statsråden noen betenkeligheter med den økningen av festeavgiften som her har funnet sted?»

Statsråd Lars Sponheim: Sydvaranger ASA har, som ledd i det pågående avviklingsarbeidet, kommet godt i gang med salget av anlegg og eiendeler, herunder også tomter og bygninger. Fortsatt gjenstår imidlertid en god del før arbeidet med salg av aktiva er fullført.

Sydvaranger eier og forvalter betydelig tomtearealer både i Kirkenes sentrum og i omegnen. Disse arealene har vært festet bort, dels til boligformål og dels til næringsformål mv. Sydvaranger har nylig opplyst at selskapet av ulike grunner i mange år har holdt en svært lav festeavgift på sine tomtearealer.

Samtlige tomtefestere fikk høsten 1997 tilbud fra Sydvaranger om å kjøpe de tomtene de leide. I alt dreide det seg om ca. 1 200 boligtomter og ca. 30 næringstomter. Om lag 450 tomtefestere har valgt å inngå avtale om kjøp. For de øvrige arealene som fortsatt skal leies ut, har selskapet funnet det nødvendig og riktig å søke å harmonisere festeavgiftene med det nivå som Sør-Varanger kommune har lagt seg på for tilsvarende bolig- og næringstomter.

På bakgrunn av at Sydvaranger er organisert som et aksjeselskap, er selskapets styre og administrasjon forpliktet til å legge vekt på forretningsmessig opptreden i sine disposisjoner. Dette følger av aksjelovens bestemmelser. Spørsmålet om nivået for festeavgiftene for Sydvarangers tomtearealer er en sak som selskapets styre og administrasjon må ta stilling til. Det dreier seg om privatrettslige forhold, nedfelt i tomtefestekontrakter, som departementet verken har noen hjemmel for eller foranledning til å gripe inn i. Den juridiske rammen for de forholdene vi her snakker om, finner man i tomtefesteloven med tilhørende forskrifter. I tillegg vil avtalerettslige og selskapsrettslige forhold kunne komme inn i bildet.

Jeg legger til grunn at oppreguleringen av festeavgiftene på Sydvarangers tomtearealer skjer fullt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Basert på opplysninger fra selskapet, har jeg ingen grunn til å anta at så ikke vil være tilfellet. I den sammenheng kan nevnes at selskapet nå er i ferd med å foreta enkelte mindre justeringer i sitt opprinnelige reguleringsopplegg, slik at det juridiske grunnlaget for reguleringene ikke kan trekkes i tvil. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det for staten som eier er grunnlag for å ha innvendinger mot den oppregulering av festeavgiften på Sydvarangers tomtearealer som nå finner sted. Jeg vil imidlertid understreke at min holdning i denne saken er at selskapet bør legge til rette for at flest mulig av eiendommene blir solgt, uten unødige forsinkelser. Sydvaranger er jo inne i en avviklingsfase, og målet er derfor at alle aktiva skal selges. Selskapet opplyser for øvrig at tilbudet til tomtefesterne om å kjøpe de tomtene de i dag leier, fortsatt står ved lag.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få sitere fra lederen i Sør-Varanger Avis den 5. september med overskriften «En tragisk farse». Der står det:

«Sydvaranger-direktør Ragnar Østby avviser i dagens avis at selskapet trenger å konsultere næringsdepartementet når større avgjørelser skal taes. Den ryggdekning bedriften trenger ligger i Stortingsproposisjon 62, som ifølge samme Østby, kun omtaler en nedleggelse av den malmbaserte virksomheten og ikke en nedleggelse av selskapet som sådan.»

Jeg vil stille næringsministeren to spørsmål i tilslutning til det jeg her har sitert: Er næringsministeren enig i at selskapet ikke trenger å konsultere Næringsdepartementet når det gjelder sine forehavender? Og: Er næringsministeren her enig med Østby i at man ikke er inne i en avviklingsfase, fordi det kun var den malmbaserte virksomheten som skulle nedlegges?

Statsråd Lars Sponheim: Hovedspørsmålet gjaldt tomtefesteforhold, mens dette er spørsmål som gjelder avviklingsspørsmålene i Sydvaranger i sin generelle bredde. Det ligger vel i og for seg litt på kanten av spørsmålsstillingen, men jeg svarer allikevel gjerne på dem.

Det som ligger til grunn for denne behandlingen, er de vedtak Stortinget har fattet om at selskapet skal avvikles. Mer presist har Stortinget sagt at selskapets malmvirksomhet skal avvikles, og statens eierskap skal avvikles. Med 87 pst. eierskap betyr det i realiteten at selskapet skal avvikles, og det har selskapet å forholde seg til. Regjeringen og næringsministeren har ingen grunn til å tro at ikke selskapet etterlever en slik målsetting, og selskapet er godt i gang med den avvikling som skal skje. At det tar noe lenger tid enn det som ble lagt til grunn den gang Stortinget fattet sitt vedtak, skyldes ulike årsaker som er godt kjent i Stortinget. Det hadde bl.a. å gjøre med forhold knyttet til videre malmdrift i privat regi, som vi vet utredes nærmere, og en del andre forhold, bl.a. problemer med salg av kraftanlegget som hører til.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få takke næringsministeren for svaret, spesielt hans presisering av at selskapet skal avvikles.

Når statsråden tidligere har vært så opptatt av de små og mellomstore bedriftene og han nå sier at de avgiftene som det her er snakk om bare dreier seg om nærmest å justere opp til et kommunalt nivå, vil jeg likevel avslutningsvis få spørre næringsministeren: Ser han ikke det betenkelige i at man får en økning av festeavgiften til dels med over 1 000 pst., som her er nevnt, og at det derfor nå faktisk er slik som en rekke bedrifter i Sør-Varanger nå beskriver, nemlig at dette er et så stort problem at de risikerer ikke å kunne fortsette driften? Ser ikke næringsministeren de betenkeligheter som ligger i dette i forhold til næringsdrift i Sør-Varanger?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at det er det børsnoterte selskapet Sydvaranger ASAs ansvar å realisere disse verdiene på en slik måte at både den store aksjonæren, staten, og de små private aksjonærene, som er mange, får mest mulig ut av sine verdier.

Staten har sagt at disse verdiene på statens hånd skal tilbakeføres til Sør-Varanger-samfunnet. Etter aksjelovens bestemmelser er det ikke anledning til ikke å realisere disse verdiene etter den markedsverdi de har. Selskapet har opplyst til meg at det i dag er spørsmål om å få frem de reelle verdiene på de mange tomtene. Det er jo slik at 1 000 pst. høres mye ut, men jeg lærte at tross alt sier ikke prosentutregning så mye før en ser hvilket grunnlag prosentene er regnet ut på. Jeg vet i alle fall at når det gjelder de alminnelige boligtomtene det her er snakk om, dreier det seg om veldig håndterbare størrelser – salgsverdier på et mål boligtomt på 10 000-15 000 kr osv. etter oppjustering. Selskapets ønske er at leietakerne faktisk kjøper sine tomter. Det er den beste måten å avvikle dette på.