Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 28. oktober 1998 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Karita Bekkemellem Orheim (A): «Raufoss ASA fusjonerer i disse dager med Celsius AB i Sverige og Patria Industrier Oy i Finland til selskapet Nammo. Det nye selskapet vil bli en betydelig aktør når det gjelder produksjon og salg av missiler, håndvåpenammunisjon, artilleri og panservern.

Mener statsråden at norske myndigheter i fremtiden vil ha like god kontroll over våpensalg som vi i dag har, og hvis fusjonen endelig er godkjent, hvordan vurderer statsråden eventuell utflagging for deler av produksjonen ved en slik fusjon?»

Statsråd Lars Sponheim: Raufoss ASA, det svenske Celsius AB og det finske Patria Industrier Oy har inngått avtale om å danne et felles ammunisjonsselskap med navnet Nammo AS. Dette blir et norsk aksjeselskap med hovedkontor på Raufoss. Nammo eies 45 pst. av Raufoss og 27,5 pst. hver av Celsius og Patria. Selskapsstrukturen omfatter holdingselskapet Nammo AS, og under dette deltakernes ammunisjonsvirksomhet, Nammo Raufoss AS i Norge, Nammo Lapua Oy i Finland og Nammo Liab i Sverige. Statens eierandel vil ikke endres ved dette, og staten vil fortsatt eie 50,27 pst. av aksjene i Raufoss ASA. Det er altså ikke tale om en fusjon mellom Raufoss ASA, Celsius og Patria.

Opprettelsen av et felles eid nordisk ammunisjonsselskap, Nammo AS, er et eksempel på den utvikling som foregår på bred front i europeisk og internasjonal sammenheng mot økt samarbeid og integrasjon over landegrensene om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell. Denne utviklingen er omtalt i St.meld. nr. 43 for 1997-98 om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 1997. Fra Forsvarsdepartementets side anser man etableringen å være i tråd med nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri fremmet for Stortinget gjennom St.prp. nr. 59 for 1997-98.

Opprettelsen av Nammo AS vil gi økt konkurransekraft og er i tråd med ambisjoner om økt nordisk forsvarssamarbeid.

Den norske stat eier 50,27 pst. av aksjene i Raufoss ASA. Dette betyr at staten må betraktes som en aksjonær på lik linje med andre private aksjonærer. Det har under skiftende regjeringer vært fast praksis at statens eierinteresser i et aksjeselskap der staten er aksjonær sammen med private aksjonærer, utøves etter aksjelovens alminnelige bestemmelser, dvs. gjennom deltakelse og stemmegivning på generalforsamlingen. Spørsmål om organisering av virksomheten, herunder inngåelse av strategiske allianser og deltakelse i nye selskaper, vil normalt være forretningsmessige spørsmål som hører inn under selskapets styre og eventuelt bedriftsforsamlingen. Etableringen av Nammo AS er behandlet av bedriftsforsamlingen i Raufoss ASA og godkjent i vedtak på møte 11. august 1998. Den er således ikke behandlet av generalforsamlingen i Raufoss ASA.

Ledelsen i Nammo AS opplyser at det ikke foreligger konkrete planer om omplassering av produksjon, men etableringen av selskapet vil gi mulighet for en rasjonell produktutveksling mellom divisjonene.

Det er viktig å skille mellom departementets rolle som forvalter av statens eierinteresser i aksjeselskaper og departementenes myndighetsrolle for øvrig. Et eksempel på dette er forholdet til våpeneksportreglene, som ble omtalt i St.prp. nr. 85 for 1989-90 Om delprivatisering og børsnotering av Raufoss A/S, som det het da. Her heter det bl.a.:

«En motforestilling har knyttet seg til å ha private aksjonærer i forsvarsindustri. Man må imidlertid i den forbindelse holde klart for seg at staten ikke fører kontroll med eksporten av våpen og ammunisjon m.v. i egenskap av aksjonær. Denne kontroll utføres med hjemmel i egen lov og hører under Utenriksdepartementet.»

De tre datterselskapene under holdingselskapet Nammo AS – Nammo Raufoss, Nammo Liab i Sverige og Nammo Lapua i Finland – vil være egne juridiske enheter. De vil hver for seg være underlagt nasjonal lovgivning, herunder eksportkontroll. Nasjonal lovgivning og regelverk vil bli anvendt for eksporten av de produkter som blir tilvirket i de enkelte land. Med andre ord: Produkter som tilvirkes i Norge, vil som før være underlagt norsk eksportkontroll.

Eksportkontrollen utøves på grunnlag av lov av 18. desember 1987 Nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. – med tilhørende forskrifter samt retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Han sier at det ikke er tale om fusjon mellom disse tre selskapene, men bedriftene mener selv at dette er en fusjonering, noe de også har uttalt gjennom pressemeldinger og presentasjonsmateriell om det nye Nammo. De sier helt klart at de ønsker et enhetlig selskap. Situasjonen for Nammo vil være at Raufoss får 45 pst. og de to utenlandske selskapene 55 pst.

Jeg finner det oppsiktsvekkende at statsråden godkjenner en slik etablering og igangsetting av en fusjonsprosess som dette uten at Stortinget er blitt orientert. Det dreier seg om statens eierskap i forsvarsindustrien, hvor forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold må tas med, og hvor Stortinget burde vært orientert. Næringsministeren sier at han har forholdt seg til de alminnelige bestemmelsene i aksjeloven, men dette er ingen ordinær næringsvirksomhet.

Jeg vil spørre statsråden om han i det hele tatt har vurdert om en slik orientering burde vært gitt før han godkjente igangsetting av en fusjonsprosess som klart har til hensikt å føre aksjemajoriteten i forsvarsdivisjonen over på utenlandske hender.

Statsråd Lars Sponheim: Det er viktig å understreke det som jeg også sa i mitt svar, at dette er ingen fusjon mellom aksjeselskapet Raufoss ASA og to andre selskaper. Derimot har Raufoss ASA opprettet et eget datterselskap innenfor konsernet, som i disse dager igjen blir fusjonert med tilsvarende datterselskaper av et svensk og et finsk selskap. Raufoss ASA har fremdeles 50,27 pst. statlig eierskap. Dette har, som jeg sa i svaret, foregått på en slik måte som det skal, og som Stortinget regulerte den gangen man behandlet delprivatisering og børsnotering av Raufoss A/S. Vedtaket er fattet av styret og bedriftsforsamlingen, og har ikke vært gjenstand for behandling av generalforsamlingen, der staten utøver sitt eierskap. Godkjenning – i den grad spørsmålet om godkjenning skal trekkes inn her – vil være knyttet til behandling etter ervervsloven for det forhold at datterselskapet Nammo nå har blitt fusjonert med to selskap, et svensk og et finsk. Den behandlingen begynner nå i departementet.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Stortinget har tidligere fastsatt klare restriksjoner i forhold til at kontrollen av militær produksjon ikke må svekkes som følge av aksjekjøp fra private og utenlandske interesser. Selv om dette er en del av Raufoss ASA, er det fortsatt en del av og en endring i den strukturen vi har i dag.

Stortinget har også fastsatt klare restriksjoner i forhold til utenlandske selskapers eierandeler i Raufoss ASA i henhold til konsesjonsbestemmelsene om en begrensning på inntil en femtedel for enkeltaksjonærer og en tredjedel samlet. Endelig godkjenning av Celsius’ og Patrias overtakelse av eierandeler overstiger helt klart en tredjedel samlet.

Jeg vil derfor spørre statsråden om han har tenkt å fortsette denne fusjonsprosessen ved å gi den endelige godkjenningen etter ervervsloven uten å ta saken opp til behandling i Stortinget.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil igjen få understreke – som jeg også sa i mitt hovedsvar – at dette er et spørsmål som Stortinget allerede forutså da det la til rette for delprivatisering og børsnotering av Raufoss i 1989-90, for der la man nettopp avgjørende vekt på at eier- og aksjonærrollen skal skilles klart fra det å utøve de politiske hensyn knyttet til våpeneksportkontroll. Det sa Stortinget direkte, og pekte på at et eget lovverk skal forestå det.

Når det gjelder behandling etter ervervsloven, er kompetansen til det gitt til departementet. Den behandlingen har ikke begynt, og det vil være helt feil av meg å forskuttere den. Søknaden skal komme inn fire uker etter at selskapet er stiftet, og er forventet inn til departementet denne uken. Så vil behandlingen begynne, og treukersfristen som ervervsloven regulerer, vil starte å løpe den dagen vi mener søknaden er komplett og alle strategiske forhold rundt bedriften er brakt fram til departementet.

: