Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Problemene på Oslo Lufthavn Gardermoen ser ut til å øke fra dag til dag. Siste melding er at det skal bli enda større problemer både for ansatte og passasjerer fra uke 44, når vinterrutene starter opp.

Hvilke tiltak kan statsråden sette i verk for at vi kan få en mest mulig normal situasjon ved Oslo Lufthavn Gardermoen så raskt som mulig?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Å sette i drift en ny hovedflyplass er en svært komplisert prosess. Hovedmålet er å oppnå sikker og effektiv drift. Prosessen involverer ikke bare alle ansatte i Oslo Lufthavn AS, flyselskapene og andre bedrifter på selve flyplassen, men også dem som betjener luftrommet rundt flyplassen.

Åpningen av hovedflyplassen ble for en tid tilbake flyttet noen dager for å falle sammen i tid med omleggingen av luftromsstrukturen i Nord-Europa. Den nye luftromsstrukturen vil på sikt øke kapasiteten i trafikkavviklingen. Det ville etter Luftfartsverkets oppfatning medført økte samlede forsinkelser over lengre tid hvis åpningen av Gardermoen og omleggingen av luftromsstrukturen skulle skjedd i to omganger.

I innkjøringsfasen hittil har forskjellige faktorer bidratt til at trafikk i toppbelastningsperiodene har hopet seg opp. Av de viktigste faktorene var datafeil i trafikkinformasjonssystemet, svikt i telefonsentraler samt andre lands håndtering av endringer i luftromsstrukturen. Uregelmessigheter som oppstår, følges opp løpende.

Det er foretatt en nøye gjennomgåelse av hvilke faktorer som ville virke inn på sikkerhet og trafikkavvikling når den nye flyplassen åpnet, der man av sikkerhetsmessige årsaker fant å måtte fastsette visse begrensinger på trafikken den første tiden. Luftfartsverket fant det derfor nødvendig å holde trafikken nede på 32 flybevegelser pr. time de første dagene, men økte så til 40 flybevegelser pr. time. Fra 14. oktober og fram til vinterprogrammets iverksettelse 25. oktober har det vært avviklet et trafikkvolum som tilsvarer summen for Fornebu og Gardermoen, noe som gir en avgang eller landing hvert 90. sekund. Kapasiteten vil fortsatt gradvis økes.

Fra og med starten av vinterprogrammet er det inngått en avtale mellom Luftfartsverket og de største flyselskapene om å redusere tilbudet midlertidig med 15 flybevegelser i det travleste tidsrommet på morgenen mellom kl. 08 og kl. 10. Dette gir en kapasitet på 50 flybevegelser i timen. Opplegget skal evalueres etter en uke.

Det er gjort nyttige erfaringer etter åpningen, som bidrar til en stadig smidigere trafikkavvikling.

Jeg vil også i fortsettelsen følge utviklingen nøye, men jeg vil samtidig understreke at høy sikkerhet har prioritet før høy kapasitet.

For øvrig vil jeg vise til det svar jeg gir på neste spørsmål, spørsmål nr. 23.

Jan Johnsen (H): Har departementet vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de forsinkelser vi til nå har hatt? Med det spørsmålet mener jeg at med tusen passasjerer stående der ute i en time, kan vi regne med at det går en halv million kr, grovt regnet, hvis vi regner med 500 kr timen. Og vi vil sikkert finne at det er enda mer hvis vi går ut i periferien og ser på hvilke ytterligere utgifter den enkelte får.

Det har store konsekvenser ikke bare for den ene som reiser, men for alle og ikke minst for de ansatte. Jeg er glad for at ministeren ser positivt på dette, men jeg lurer bare på om de har foretatt noen økonomiske analyser av hva disse forsinkelsene til nå har kostet Mor Norge?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det kunne sikkert vært et fascinerende prosjekt å undersøke hva forsinkelser på Fornebu i sin tid kostet Mor Norge, og hva forsinkelser på Gardermoen koster, og hva som er de relative størrelsene.

Det som er avgjørende er at når man setter i gang en ny flyplass, setter man sikkerheten først. Og for å bruke et bilde: Å legge om luftromsstrukturen i hele Nord-Europa er det samme som å legge om veinettet i London fra én dag til den neste og samtidig skifte navn på veiene. Da ville selv erfarne taxisjåfører hatt en stor jobb. Jeg konstaterer at ansatte, spesielt de som står i passasjerbetjeningssituasjonen, har gjort en kjempejobb med å få dette på plass. Og de barnesykdommer som har vært, har man tatt opp løpende for å forbedre seg og utvikle seg. Det er ikke noen tvil om at når folk arbeider på den måten, fortjener de ros og anerkjennelse, og de gjør det jo også fordi det forbedrer jobben. Den seneste rapport jeg har fått, er at avviklingen forbedrer seg, men som sagt, når det gjelder de enkelte toppbelastningsproblemer, har man utfordringer, og det er det ingen grunn til å legge skjul på. Det at man i møtet mellom menneske og system gir støtte for at menneskene skal føle trygghet, at man legger sikkerheten til grunn, må vi alle sammen være glad for. Med en så omfattende omlegging av luftrommet som man har hatt, både med flyttingen fra Fornebu til Gardermoen og med tilpasningen i luftrommet over Nord-Europa, sammen med enkelte innkjøringsproblemer på flyplassen, synes jeg i stort at man har kommet bra fra det.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, men jeg synes ikke det er stort med det kaoset som vi har opplevd på Gardermoen. Det er etter mitt skjønn en tragedie at vi har klart å stelle oss på den måten i et moderne samfunn.

Det som er tilfellet, er at når vi er på flyplassen, hører vi at det er den internasjonale omlegging som er årsaken til forsinkelsene. Når vi derimot er i flyet, får vi høre at det er helt andre ting som er årsaken til forsinkelsene. Det er tekniske problemer på flyplassen. Det er så galt mange ganger at flygerne ikke tør å gå inn. De går på utsiden for å finne sine fly. De tar passasjerene med seg og går i kø på utsiden og ikke på innsiden. Og dette er galt. Det tror jeg at ministeren også er enig i.

Selvfølgelig skal sikkerheten være i høysetet. Det er forutsetningen for at vi skal drive flytrafikk i dette landet. Men jeg har et siste spørsmål til ministeren, og det er følgende: På hvilket tidspunkt regner ministeren og Samferdselsdepartementet med at flyplassen er kommet på det nivå som vi kan forvente oss i slutten av det nittende århundre?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det fins sikkert enkelte opplevelser som er ubehagelige, men vi kan ikke i drift av en flyplass basere oss på anekdotisk informasjon. Vi må basere oss på det som skjer. Jeg har selv reist fra flyplassen mange ganger, og jeg har opplevd at informasjonen har vært meget håndfast og korrekt hele veien. Jeg har sågar ved åpningen også helt rettferdig blitt satt på en buss til Sogndal, for det var det som var den eneste muligheten akkurat den dagen, og jeg opplevde et personale som gjør jobben på en bra måte.

Ved systematisk å jobbe med saken både i forhold til det som har med teknikk å gjøre, det som har med menneskenes jobbing med dette å gjøre, og gi god støtte til dem som faktisk gjør en kjempejobb i frontlinjen, vil flyplassdriften normalisere seg, og vi vil klare den kapasiteten vi trenger. Sett i forhold til mange andre flypasser som har startet, har Gardermoen kommet godt i gang, men det er utfordringer og barnesykdommer – det er det ingen grunn til å legge skjul på. Vi kommer best i land alle sammen hvis vi hjelper til her. Mine bidrag til det er f.eks å bruke flytoget riktig ofte. Det er en meget behagelig opplevelse. I tillegg holder jeg meg godt, faktisk løpende, informert om det som skjer, og jeg har også den siste rapporten med meg her i dag.