Bjørn Hernæs (H): I mitt spørsmål skal det i hvert fall ikke ligge den underliggende og grunnleggende mistillit til Regjeringen som lå i det forrige spørsmålet, så jeg vil i all enkelhet få lov å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Justisdepartementet har avslått en klage fra Triangel Consult AS vedrørende omgjøring av vedtak om underkjenning av skrapelodd. I denne saken bør det stilles spørsmål ved forvaltningens vilje til å foreta en reell klagebehandling og ikke bare videreføre et vedtak på lavere forvaltningsnivå. Sivilombudsmannens flengende kritikk av saksbehandlingen blir ignorert.

Kan statsråden forsvare en slik saksbehandling i sitt departement?»

Presidenten: Presidenten vil understreke at man i spørretimen ikke skal gi uttrykk for meninger om spørsmål som har vært stilt før, men gå rett på sak.

Statsråd Aud-Inger Aure: Skrapelodd stiller særdeles store krav til sikkerhet, og det er avgjørende at loddsedlene er sikret mot manipulasjon og forfalskning. Det nedlegges derfor et omfattende og teknisk komplisert arbeid fra Kripos" side basert på en helhetlig vurdering. Jeg vil bemerke at selv om et vedtak fattet av underinstansen opprettholdes i klageinstansen, innebærer ikke det at det ikke foretas en reell klagebehandling.

Justisdepartementet opprettholdt 7. mai 1996 Kriminalpolitisentralens vedtak om ikke å godkjenne fire loddsedler produsert av Triangel Consult.

Etter ytterligere henvendelser fra Triangel Consult vurderte departementet saken på nytt i mai og juni samme år, men fant ikke grunnlag for å omgjøre tidligere vedtak i saken. Saken ble etter dette innklaget for Sivilombudsmannen, som i januar i år, etter omfattende korrespondanse med departementet og Triangel Consults advokat, anmodet departementet om å foreta en ny vurdering av saken.

Sivilombudsmannen reiste bl.a. spørsmål om departementet hadde foretatt en helhetsvurdering av saken, herunder de sikkerhetselementer som klageren påpekte mot de svakheter man mente forelå ved den enkelte loddseddels overtrykk og bakgrunnstrykk. Justisdepartementet etterkom Sivilombudsmannens anmodning og foretok i mars i år ytterligere ny og fullstendig gjennomgang av saken. Også etter dette ble den tidligere avgjørelsen opprettholdt, fordi departementet etter en helhetsvurdering fremdeles mente at loddsedlene ikke tilfredsstilte gjeldende krav til sikkerhet.

I juli i år uttalte Sivilombudsmannen i brev til klagers advokat følgende:

«I denne saken har departementet altså etterkommet min anmodning om å se på saken på nytt, og såvidt sees vurdert de argumenter som er fremsatt.»

I september mottok departementet på nytt anmodning om fornyet behandling av saken fra Triangel Consults advokat. Departementet fant ikke grunnlag for å etterkomme anmodningen, under henvisning til at det ikke forelå nye momenter i saken, og viste til Sivilombudsmannens uttalelse. Jeg ser det derfor slik at denne saken samlet sett er undergitt en særdeles grundig behandling i Justisdepartementet, og at departementet har etterkommet Sivilombudsmannens anmodning.

Jeg vil avslutningsvis opplyse at Justisdepartementet vil vurdere å etablere en ordning der Kripos kan forhåndsgodkjenne loddsedler basert på en prøveproduksjon. Endelig godkjenning må gis på grunnlag av den produksjon som skal omsettes. Dette vil redusere usikkerheten med hensyn til om en loddseddel vil bli godkjent, som bransjen har gitt uttrykk for.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil ikke legge skjul på at svaret var en skuffelse. Det er mitt bestemte inntrykk at mesteparten av norsk forvaltning synes å legge stor vekt på Sivilombudsmannens uttalelser. Kritikken fra Sivilombudsmannen er så bastant at jeg synes det blir for enkelt å avvise den med at Sivilombudsmannen i et senere brev nærmest har bemerket at han har registrert at departementet har vurdert saken på nytt. Slik som jeg ser det, er det ikke mulig å påstå at det er foretatt en reell ny saksbehandling i denne saken. Det som er det alvorlige her, er at Triangel Consult ikke er et hvilket som helst firma. Det er eid av KFUM og KFUK, som står for et viktig frivillig arbeid i Norge, og som gjennom en rigorøs tolkning av bestemmelsene er blitt fratatt en vesentlig del av sin inntekt.

Jeg vil tillate meg å spørre statsråden en gang til: Er statsråden villig til å se på saksbehandlingen en gang til og med nye øyne?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det som her blir kalt Sivilombudsmannens «flengende kritikk», var en henstilling fra Sivilombudsmannen om å vurdere saken på nytt. Det ble gjort, og Sivilombudsmannen har selv sagt seg fornøyd med at det ble etterkommet på en korrekt måte. Med den grundige saksbehandlingen som jeg redegjorde for i mitt første svar, må jeg bare si at jeg ikke finner det riktig at vi bruker ytterligere resursser på en sak som har blitt så godt og grundig utredet som denne saken.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil meget bestemt avvise at Sivilombudsmannen har sagt seg fornøyd med saksbehandlingen i departementet. Han har tvert imot rettet det jeg vil fastholde ikke kan oppfattes som annet enn en «flengende kritikk». Det finnes ikke andre dekkende ord for det. Det vil enhver se som leser Sivilombudsmannens brev.

Jeg går ut fra at statsråden og jeg er enige om at det arbeidet som gjøres av f.eks. KFUM og KFUK er verdifullt, og at det ikke må legges hindringer i veien for de muligheter de har til å få inn penger. Når man da får en slik saksbehandling i departementet som den man har sett her, som i realiteten gjør dette nesten umulig, blir det eneste som står tilbake for en relativt ressurssvak organisasjon – relativt i forhold til staten – å gå til rettssak. Dette er tragisk. Og jeg håper ikke at det relativt arrogante svar som en av statsrådens kollegaer gav før i dag, at det står enhver fritt å gå til rettssak mot staten, er grunnlaget for denne avvisende holdningen. Det må jo være slik at man i forvaltningen forsøker å være imøtekommende overfor organisasjoner som utfører samfunnsgagnlig arbeid. Det er etter min mening ikke tilfellet i denne saken.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil gjerne vise til siste del av mitt svar til spørsmålsstilleren, der jeg sier at vi vil vurdere å etablere en ordning der Kripos kan forhåndsgodkjenne loddsedler basert på en prøveproduksjon. Dette vil etter vår mening redusere usikkerheten med hensyn til om en loddseddel vil bli godkjent, som bransjen har ønsket seg. Det rokker selvfølgelig ingenting ved det jeg har sagt om denne konkrete saken. At man forsøker å ha best mulig og ryddigst mulig sikkerhet i forhold til loddsedler, ber jeg om ikke blir tatt som mistillit til de enkelte ideelle organisasjoner som driver med den type lotteri. Det blir helt feil.