Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede justisminister:

«Våre naboland har tatt i bruk åndedrettsdetektorer i kampen mot illegal innvandring. Apparatet måler innholdet av kulldioksid i utåndingsluft og kan således oppdage mennesker som er gjemt. Utlendingskontrollen har ved grenseovergangene i Østfold avdekket mange forsøk på ulovlig innvandring.

Vil statsråden ta et initiativ slik at instrumentet kan tas i bruk ved norske grensestasjoner?»

Statsråd Aud-Inger Aure: Spørsmålet om bruk av åndedrettsdetektor ble tatt opp av politimesteren i Oslo ved brev til Justisdepartementet av 30. september i år. Bruken av et slikt instrument nødvendiggjør en klargjøring av hjemmelsgrunnlaget, og dette arbeidet er allerede igangsatt i departementet. Riksadvokaten er orientert om henvendelsen fra politimesteren i Oslo og er bedt om å gi sin uttalelse i saken.

Mitt utgangspunkt er derfor at spørsmålet om bruk av åndedrettsdetektor i forbindelse med grensekontroll kan avklares i løpet av forholdsvis kort tid.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig at avgjørelsen også kan tas i Norge om relativt kort tid. Vi vet at en slik detektor nå benyttes i en rekke land, og så vidt jeg vet, med veldig gode resultater, bl.a. i Danmark og i Sverige.

Vi vet at det er et økende press mot norske og europeiske grenser og en økt illegal innvandring. Vi har svært begrensede ressurser for å møte denne illegale innvandringen, derfor er det positivt med bruk av åndedrettsdetektorer. En trailer kan man f.eks. undersøke på fire minutter, i stedet for 40 minutter i dag. Man har også problemer med plomberingen av disse bilene. Det vil også ha en veldig god avskrekkingseffekt, mener jeg.

Mitt første tilleggsspørsmål til statsråden blir: Ser hun at det kan være noen hindring for at vi her i Norge kan tillate bruken av åndedrettsdetektorer, når man bruker det i Danmark og i Sverige og har god nytte av det?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg ser ikke umiddelbart at dette trenger å være noe problem i Norge, og det er jo utgangspunktet. Men når jeg opplyste i mitt første svar at vi likevel ønsker å ta en grundig gjennomgang av hjemmelsgrunnlaget, er det fordi vi vil være sikre på at bruk av dette apparatet ikke er i strid med gjeldende rett i Norge, og at det heller ikke vil kreve særskilt lovhjemmel. Dette går jeg ut fra at vi får svar på rimelig raskt.

Jeg er helt enig med spørsmålsstilleren i at det å få en effektiv grensekontroll er viktig, og jeg vil vurdere dette på den måten som er tjenlig for saken.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Utlendingsseksjonen i Halden har ved ganske få stikkprøver i løpet av et år stoppet ca. 500 personer som illegalt forsøkte å ta seg inn i Norge, og en del av dem vet vi ville forsøke å forsørge seg i dette landet ved hjelp av illegal virksomhet og kriminalitet, derfor er det et viktig spørsmål å ta opp. Jeg vet også at det er avsatt midler til ekstraordinær grensekontroll. Så vidt jeg vet, er det 3 mill. kr. Vil dette være midler som det kan være hensiktsmessig å bruke til anskaffelse av åndedrettsdetektorer, hvis man nå kommer til at det er hjemmelsgrunnlag for det?

Statsråd Aud-Inger Aure: I forbindelse med spørsmålet fra representanten Hedstrøm vil jeg bare kort få opplyse at både jevnlige kontroller og stikkprøvekontroller har en stor plass i det arbeidet som drives når det gjelder kontroll. Politiet har i en tredagersperiode fra torsdag den 15. oktober til lørdag den 17. oktober gjennomført intensiverte kontroller på utvalgte grenseoverganger, både luft-, vann- og sjøgrenser. Dette var en del av en omfattende operasjon som alle medlemsstater i Schengen deltok i. Her skulle vi kartlegge. Og det har vi gjort.

Hvordan vi kan finansiere den videre bruken av dette apparatet når de nødvendige avklaringer er gjort, kan jeg selvfølgelig ikke si noe konkret om i dag, men jeg ønsker å gi uttrykk for overfor spørsmålsstilleren at vi her er helt klare: Vi ser på behovet, og ønsker å ta i bruk moderne hjelpemidler.