Erik Solheim (SV): Jeg ble i forkant av møtet spurt om jeg kunne akseptere at utviklings- og menneskerettighetsministeren svarte istedenfor utenriksministeren. Til det har jeg lyst til å si at det faktisk er viktig for Norge å ha en utenriksminister som er ute og reiser - det bør for øvrig også utviklings- og menneskerettighetsministeren gjøre. Skal vi kunne ha det, kan vi ikke forlange at vedkommende skal komme hit for å svare på alle spørsmål.

Så til spørsmålet:

De indiske og pakistanske atomprøvesprengningene innebærer alvorlige tilbakeslag i arbeidet for å hindre spredning av atomvåpen.

Vil Norge ta initiativer for å få de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd til å redusere sine atomarsenaler og legge om sine atomdoktriner, slik at det kan bli lettere å hindre at nye land skaffer seg atomvåpen?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen deler fullt ut representanten Solheims uro over den alvorlige virkning de indiske og pakistanske kjernefysiske testene vil kunne ha for ikke-spredningsarbeidet. Vi har fordømt både de indiske og de pakistanske testene på det sterkeste og kunngjort reaksjoner. Vi har krevd at både India og Pakistan avstår fra videre tester og slutter seg til internasjonale ikke-spredningsavtaler uten betingelser. India og Pakistan har brutt det faktiske prøvestansregimet som ble etablert ved undertegningen av prøvestansavtalen i 1996. Reaksjonene fra et samlet verdenssamfunn viser hvor forkastelige slike handlinger er.

De indiske og pakistanske testene kommer i en tid hvor vi var på rett spor. Vi kan vise til konkrete positive resultater innenfor kjernefysisk nedrustning de siste årene. Russland og USA forpliktet seg gjennom ensidige erklæringer i 1991-92 til omfattende reduksjoner av taktiske kjernevåpen.

Gjennom START I- og START II-avtalene reduseres beholdningen av amerikanske og russiske strategiske kjernefysiske stridshoder fra over 10.000 hos hver part i 1990 til 3.500 i 2007. Fremtidige forhandlinger om en START III-avtale forutsettes å redusere beholdningene av strategiske våpen med ytterligere en tredjedel. Vi ønsker å se den russiske Duma ratifisere START II snarest.

Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina har ikke lenger kjernevåpen. Storbritannia og Frankrike har foretatt omfattende reduksjoner i sine våpen.

Vi ønsker fra norsk side å se forpliktende avtaler om enda større kutt og med deltakelse fra alle kjernevåpenmaktene. Jeg merket meg derfor med tilfredshet at USAs utenriksminister Albright i en tale nylig hvor de indiske testene ble fordømt, gjentok den amerikanske forpliktelse til å videreføre amerikansk-russiske kjernefysiske nedrustningsforhandlinger.

Kjernevåpenstatene bærer ansvaret for å videreføre en aktiv kjernefysisk nedrustningspolitikk som ytterligere vil fjerne all politisk legitimitet for de land som står for spredning av atomvåpen. Fra norsk side gjør vi det helt klart i alle relevante sammenhenger at vi forventer at dette ansvaret blir ivaretatt. Vi tok således nylig opp med myndighetene i Beijing det ansvar også Kina har for å bidra til kjernefysisk nedrustning og til å påvirke nærstående land til å avstå fra å skaffe seg slike våpen.

Regjeringens målsetting om avskaffelse av atomvåpen ligger fast. Vi vil ta til orde for ytterligere reduksjoner og økt tempo når det gjelder kjernefysisk nedrustning. Regjeringen vil videreføre Norges aktive arbeid for å motvirke spredning av kjernevåpen og fortsatt arbeide for å bygge ned atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk.

Erik Solheim (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som var en grei gjennomgang av mange positive deler av norsk politikk, men som kanskje gikk utenom et vesentlig trekk Norge kan gjøre.

Når India sprengte sin atombombe - og Pakistans var en ren refleks av det - var hovedgrunnen til dette at India ønsker å oppnå stormaktsstatus. Indiske politikere tenker at verden er så kynisk at det står mer respekt av den som er sterk enn av den som er moralsk. Man kan kanskje si at det er mye rett i et slikt resonnement, slik verden er. Og skal vi klare å påvirke India, kan vi ikke være som tjuven som roper « stopp tjuven » - vi må ta fatt i det vi lettest kan påvirke, og det er NATOs egne atomdoktriner. Et av de viktigste skrittene vi da kan få India og Pakistan til å ta, er en klar forpliktelse om ikke-førstebruk av atomvåpen. Da må vi også arbeide med våre egne doktriner, og NATO står nå foran en gjennomgang av vår såkalte strategiske doktrine i NATO, hvor et av spørsmålene er en klar avstandstaken fra førstebruk av atomvåpen. Jeg vil spørre om Regjeringen planlegger å gå inn i den debatten med det norske bidrag at vi ikke vil akseptere førstebruk av atomvåpen fra NATOs side.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er enig i representanten Solheims vurdering av den internasjonale situasjonen og vurderingen bak Indias prøvesprengninger. Det er ikke tvil om at dette som nå har skjedd, har en stormaktsstatusbakgrunn. Jeg er også enig i at det er en forpliktelse ikke minst for kjernevåpenmaktene til å sørge for at det er troverdighet i det internasjonale arbeidet for å redusere omfanget av kjernevåpnene, redusere spredningen av dem. Da tror jeg også vi vil se flere resultater fra en del andre nasjoners side, ikke minst fra terskellandenes side.

Når det så gjelder spørsmål som er knyttet til NATO og NATO-medlemskapet, har representanten Solheim rett i at det nå skjer en gjennomgang av NATOs strategiske konsept, Strategic Compact, og der ligger det en rekke spørsmål på bordet som har med hele NATOs kjernevåpenstrategi å gjøre. Det vi fra norsk side vil gjøre, tror jeg ikke det er riktig å referere til eller gå inn i her, det er forhandlingsspørsmål i forbindelse med gjennomgangen som skal skje i NATO-sammenheng. Jeg vil vise til den gjennomgangen, og det får holde i denne omgang.

Erik Solheim (SV): Da utenrikskomiteen besøkte NATO-hovedkvarteret i slutten av januar, ble det gitt et klart inntrykk av at Norge ikke ville bringe opp spørsmål om førstebruk i debatten om NATOs såkalte strategiske konsept. Hvis det ikke er riktig og man faktisk har tenkt å gjøre det, er det positivt. Men siden dette så åpenbart sorterer direkte under utenriksministeren, vil jeg ikke stresse det nå. Jeg vil heller spørre om en annen ting og komme tilbake til det.

Norge har sammen med en rekke andre land gått inn på internasjonale sanksjoner, økonomiske straffetiltak, mot India og Pakistan. Det er ikke - for å si det forsiktig - veldig sannsynlig at man med dette vil lykkes i å presse disse landene inn på et annet spor. All internasjonal erfaring tyder på at sanksjoner er en måte for oss å vise vårt klare politiske og moralske ståsted, men de har svært liten direkte effekt. Da kommer spørsmålet om hva som skal til for å få opphevet sanksjonene. Mitt spørsmål er: Har Regjeringen klargjort for indiske og pakistanske myndigheter hva de skal gjøre for at sanksjonene skal oppheves, og koblet dette sammen med f.eks indisk eller pakistansk underskriving av prøvestansavtale, av ikke-spredningsavtale eller erklæring om ikke-førstebruk av atomvåpen? Atomånden kan aldri manes ned i flasken igjen når den først har kommet opp.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Bare en presisering når det gjelder de norske reaksjonene: Det vi fra norsk side har gjort, er at vi overfor indiske myndigheter har signalisert en kansellering av en forestående avtale som hadde et høyteknologisk perspektiv, og vi har signalisert frys i aktiviteter som ikke gjelder fattigdomsrettede prosjekter. Det som er situasjonen, er at vi ennå ikke har ferdig prosjektgjennomgangen, og det betyr at vi skal melde tilbake til indiske myndigheter hvilke konsekvenser dette vil få. Nå hører det med til historien at mesteparten - eller om lag halvparten - av det vi gir i bistand til India, skjer gjennom frivillige organisasjoner, og for øvrig er det veldig mye som er fattigdomsrettet. Så det vil ikke ha noe stort omfang, men vi mente at det var viktig å signalisere overfor indiske myndigheter at her reagerer vi. Denne avtalen er kansellert, og det vil ikke være aktuelt å gjenoppta den. Når det gjelder Pakistan, har vi nå satt i gang en gjennomgang, og vi kan ikke forskuttere hva som vil bli sluttresultatet av dette.