Hallgeir H Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

I Tyskland har miljøvernministeren fått betydelig kritikk for blant annet manglende sikkerhet ved transport av radioaktivt materiale. Miljøbevegelsen har altså fått rett i sine anklager. Flere som har vært involvert i transporten, har blant annet vært utsatt for strålingsdoser langt utover det tillatte.

Hvordan er sikkerhetsrutinene ved transport av materiale med radioaktivitet/atomsubstans i Norge, og kan statsråden garantere for at det ikke er miljørisiko eller annen sikkerhetsrisiko knyttet til transporten?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Transport av radioaktivt materiale følger forskrift om transport av farlig gods på vei og jernbane som bygger på de gjeldende internasjonale avtaler og reglementer om slike transporter. Forskriften integrerer den til enhver tid gjeldende utgave av den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods, inngått i Genève den 30. september 1957, og den til enhver tid gjeldende utgave av det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane som inngår som vedlegg i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport. Tilsvarende er det for sjø- og lufttransport fastsatt internasjonale reguleringer som Norge forholder seg til.

I Norge er det Institutt for energiteknikk som foretar transporter av radioaktivt materiale og brukte brenselsstaver. Når det gjelder dette instituttets transporter av slikt materiale, foregår transportene til og fra utlandet i beholdere av såkalt type B som er beregnet for store mengder radioaktivt materiale. Kontaminering og doserater kontrolleres før avgang. Av hensyn til fysisk beskyttelse følges transportene av personell fra Institutt for energiteknikk. Dette personellet har med seg måleutstyr. Mengdene er som regel forholdsvis små, typisk rundt en kilo med uran/plutonium.

Mellom instituttets anlegg i Halden og på Kjeller foregår transportene med den såkalte Kjellerflasken, en beholder som i sin tid ble godkjent som en beholder av type B, men som imidlertid nå tilfredsstiller kravene til en beholder av type A. Det begrenser tillatt innhold av radioaktivitet en god del, og svært ofte har Institutt for energiteknikk behov for å transportere større mengder aktivitet enn denne begrensningen. Det søkes da om tillatelse til å transportere under « særordning » med kompletterende sikkerhetstiltak. Disse tiltakene utgjøres av følgebil med kompetent personell. Tillatelse til transport under særordning innvilges av Statens strålevern, som er vedkommende fagmyndighet for transport av radioaktivt materiale i Norge. Kontroll av strålingsnivåer og overflatekontaminering er obligatorisk foran enhver transport av radioaktivt materiale. Funnene har alltid vært godt under gjeldende grenseverdier. Transportene i Norge skjer i samsvar med kravene i de tidligere nevnte internasjonale standardene for transport, som det norske regelverket bygger på.

Statens strålevern anser det på denne bakgrunn ikke sannsynlig at transportene i Norge kan medføre noen miljø- eller sikkerhetsrisiko. Jeg forholder meg til dette.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg tolkar statsråden dit at han er nøgd med og garanterer for den tryggleiken som me har ved transport i Noreg. I Tyskland følgjer ein det same reglementet og dei same avtalene som ein gjer her i Noreg, men likevel vart det altså avdekt at rutinane ikkje var gode nok. Den faren kan me vel òg ha i Noreg.

Eg vil spørja statsråden om han har tenkt å gjera noko spesielt for å forsikra seg om at den garantien som han no gjev, gjeld.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg gjentar det jeg sa, at Statens strålevern, på bakgrunn av de opplysninger jeg gav i svaret, ikke anser det sannsynlig at transporten i Norge kan medføre noen miljø- eller sikkerhetsrisiko.

Når spørsmålet reises, synes jeg det er naturlig at det tas et initiativ fra departementet overfor Strålevernet, hvor vi ber om at man gjennomgår rutinene for å forsikre seg om at de ikke bare fungerer godt på papiret, men at de også i praksis følges til punkt og prikke. Ut fra de opplysninger jeg har, er det ingen sannsynlighet for at så ikke skjer, men ut fra et føre var-prinsipp mener jeg det er en betryggende konklusjon på dette spørsmålet.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg har berre lyst til å takka for svaret som eg har fått, og seia at eg er tilfreds med det. Eg er òg tilfreds med at helseministeren nå ser nøye på saka og syter for at eventuelle problem med oppfølginga blir sjekka, slik at rutinane eventuelt blir retta opp.

Eg takkar for eit positivt svar frå helseministeren.