Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

En lege i Sola er ved kongelig resolusjon av 8. mai 1998 utelukket av Sosial- og helsedepartementet til å praktisere for trygdens regning i ett år. Grunnlaget for utelukkelsen er en dom i Jæren herredsrett av 19. mars 1998. Dommen er påanket.

Kan helseministeren se på muligheten av å utsette iverksetting av vedtaket til rettskraftig dom foreligger?

Statsråd Dagfinn Høybråten: I perioden 1. juli 1994 - 31. desember 1996 gjennomførte trygdemyndighetene det landsomfattende prosjektet « Aksjon Riktig Takstbruk ». Bakgrunnen for dette prosjektet var at Stortinget i 1990 besluttet at det skulle utvikles et system for elektronisk behandling og kontroll av legeregninger som følge av den sterke veksten i trygdens utgifter til legehjelp.

Som ledd i etableringen av det nye kontrollsystemet ble Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening enige om å opprette partssammensatte praksisutvalg, som gir råd ved tvister mellom trygden og legen om takstbruk m.v.

I forbindelse med kontroll av den aktuelle legens legeregninger for februar 1995 fant Sola trygdekontor at legen sendte regninger for påfallende mange prøver. På bakgrunn av Praksisutvalgets tilråding fattet fylkestrygdekontoret vedtak om at legen skulle tilbakebetale 3.104.586 kr for overforbruk av laboratorietakster i perioden 6. november 1992 - 1. februar 1996.

En ny kontroll av legens oppgjør viste at han fortsatt hadde et overforbruk av laboratorietakster. På bakgrunn av ny tilråding fra Praksisutvalget fattet fylkestrygdekontoret den 18. juni 1996 vedtak om at legen skulle tilbakebetale vel 109.000 kr for urettmessig utbetalt trygderefusjon i februar og mars 1996. På denne bakgrunn bestemte Sosial- og helsedepartementet at legen skulle utelukkes fra retten til å praktisere for trygdens regning i ett år. Legen påklaget departementets vedtak og bad om at klagen ble gitt oppsettende virkning. Dette ble avslått av departementet.

Rikstrygdeverket brakte saken inn for domstolene med krav om dom for tilbakebetalingskravet. Legen gikk til motsøksmål med påstand om at Sosial- og helsedepartementets vedtak om å utelukke ham fra å praktisere for trygdens regning skulle kjennes ugyldig. Samtidig ble det anmodet om at domstolen ved en midlertidig forføyning skulle bestemme at departementets utelukkelsesvedtak ikke skulle iverksettes før det forelå dom i herredsretten.

Ved en begjæring om midlertidig forføyning ville retten måtte ta stilling til de samme spørsmålene som i hovedsaken, men behandlingen ville ikke være så grundig. For å unngå dette besluttet departementet å stille klagebehandlingen i bero inntil det forelå dom i saken.

Jæren herredsrett har avsagt dom i saken den 19. mars 1998. En enstemmig rett gav Rikstrygdeverket medhold i tilbakesøkingskravet. Samtidig fant retten at departementets utelukkelsesvedtak var gyldig.

Ved kongelig resolusjon av 8. mai 1998 ble det besluttet at legens klage over departementets vedtak ikke skal tas til følge. Rikstrygdeverket har bestemt at utelukkelsesvedtaket skal iverksettes fra 1. august 1998.

Jeg viser til at samtlige medisinsk sakkyndige i denne saken har slått fast at legen har gjort seg skyldig i et betydelig misbruk av trygdens takstsystem. Dette innebærer at legen tar prøver som det ikke er medisinsk grunnlag for, og på denne måten påfører trygden unødvendige utgifter.

Legen har overfor pressen gitt uttrykk for at han vil fortsette som før « uten å gå på akkord med sin faglige overbevisning ». Ifølge trygdekontoret viser en kontroll av legens regninger for mai 1998 at han fremdeles tar et stort antall laboratorieprøver ved hver konsultasjon. Dette bekrefter opplysningene i pressen om at han vil videreføre sin praksis som før.

Jeg finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å gå inn for at iverksetting av utelukkelsesvedtaket utsettes til det foreligger rettskraftig dom i saken.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, men er selvfølgelig ikke fornøyd med det.

Jeg hørte ministerens gjennomgang av saken - jeg skal ikke gå inn på den. Jeg konsentrerer meg om at i det samfunnet som vi lever i, bør det være en absolutt sikkerhet for at før vi straffes, har vi en rettskraftig dom. Ingenting av det som ministeren stod her og foredrog, er ennå rettskraftig. Denne dommen er anket, og dermed er ingenting av dette rettskraftig.

Vedtaket innebærer også at trygden ikke plikter å yte stønad på grunnlag av erklæring fra legen. Dette gjelder bl.a sykemeldingsattest, rekvisisjon av legemidler, blå resept. I realiteten fratar den kongelige resolusjonen legen retten til å drive vanlig legepraksis videre. Vedkommende har faktisk ikke anledning til å skrive ut sykemelding og heller ikke blå resept. Jeg synes alvorlig talt at dette går langt over streken, og håper ministeren kan være mer positiv enn det han var i sitt første svar.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nok ikke ministeren som går over streken i denne saken. Det er dokumentert i alle fagkyndige instanser at vi her står overfor et misbruk av trygdesystemet. Folketrygdloven har en bestemmelse i § 25-6 som sier at en lege som gjør det, kan fratas retten til å praktisere for trygdens regning. Vi anser det godtgjort at det er tilfellet i denne sak.

Utgangspunktet er at virkningen av et forvaltningsvedtak inntrer fra det tidspunktet vedtaket er truffet og meddelt vedkommende part. Vedtaket vil da straks kunne gjennomføres. Forvaltningsloven § 42 fastsetter at klage over vedtaket eller søksmål om dets gyldighet ikke er til hinder for gjennomføringen med mindre departementet bestemmer det. En eventuell utsettelse beror på skjønn, og slik utsettelse gis bare unntaksvis. I den foreliggende sak har som nevnt samtlige medisinsk sakkyndige slått fast at legen har gjort seg skyldig i et betydelig misbruk av takstsystemet. Jeg er fortsatt av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å avvente dom i saken, og det er også regjeringsadvokatens syn.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret og redegjørelsen, men er fortsatt ikke fornøyd med svaret.

Nå sier ministeren at dette er også regjeringsadvokaten enig i. Men det kan jo ikke være slik at vi har regjeringsadvokat og departement til å avgjøre rettstvister. Det har vi et rettsapparat til å gjøre, og jeg synes vi skal forholde oss til det. Jeg synes alvorlig talt at dette går rett inn i Verdikommisjonen. Vi springer rundt i denne verden og snakker om verdier, her er vi inne på kjernen av verdiene.

Jeg har et direkte spørsmål helt til slutt til statsråden. Nå er det slik at statsråden har foredratt saken. Statsråd Høybråten er også den person som har saksøkt vedkommende lege i den pågående sak, og krevd penger tilbake. Føler statsråden at han muligens er inhabil i denne saken?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Til det siste spørsmålet fra spørreren kan jeg opplyse at det har statsråden vurdert. På basis av at alle de sentrale vedtak i saken er fattet før jeg tiltrådte som trygdedirektør, er jeg av den oppfatning at så ikke er tilfellet.

Når det gjelder saken for øvrig, forholdet til Verdikommisjonen osv, må jeg bare si at det er avgjørende for hele det systemet vi har i folketrygden, som er bygd på tillit mellom den enkelte lege og det offentlige, og som gir legene store fullmakter, at det også er aktiv kontroll med hvordan dette utøves. I tilfeller hvor det er åpenbart at regelverket har vært brukt i strid med det som er ment, og det foreligger et misbruk, mener jeg det ville være en klar forsømmelse hvis man ikke på grunnlag av forvaltningsvedtak reagerte. Det er det vi har gjort i dette tilfellet, og der mener jeg at vi er på trygg grunn.

Presidenten: Spørsmål 27 er allerede besvart.