Gunn Karin Gjul (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Det offentlige sparer millionbeløp ved at spesialister flyttes fra RiT til Ørland Medisinske Senter, og dermed nærmere pasientene. På grunn av regelverket taper fylkeskommunen penger, til tross for lavere reisekostnader.

Vil helseministeren ta initiativ til å endre regelverket slik at det stimulerer fylkeskommunene til desentralisering av spesialisthelsetjenester og dermed besparelser i de offentlige utgifter?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at det er fylkeskommunens ansvar å gi befolkningen det nødvendige tilbud av spesialisthelsetjenester av forsvarlig kvalitet. Jeg kan ikke se at regelverket, i det konkrete tilfellet som representanten Gjul viser til, er til hinder for at fylkeskommunen skal kunne gjøre det.

Det er opp til fylkeskommunen å avgjøre om tilbudet ved Ørland Medisinske Senter skal opprettholdes eller ikke. De statlige rammebetingelser vil være de samme uavhengig av fylkeskommunens beslutning.

Takstrefusjonene for polikliniske pasienter utbetales uavhengig av om pasientene behandles ved Regionsykehuset i Trondheim, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus eller Ørland Medisinske Senter.

Reiseutgifter til syketransport i forbindelse med pasientbehandling dekkes i dag av folketrygden og ikke av fylkeskommunen. Og det er riktig som representanten påpeker, at det offentlige sparer reiseutgifter for pasienten når behandlingen foretas nærmere pasientens hjemsted. Folketrygden refunderer også fylkeskommunens utlegg i forbindelse med at spesialistene reiser til Ørlandet, under ordningen med skyssdekning for helsepersonell. Fylkeskommunens økonomiske ansvar er derfor knyttet opp mot selve pasientbehandlingen.

Tidligere regjeringer har flere ganger foreslått at ansvaret for syketransporttjenesten bør overføres til fylkeskommunene. Departementet begrunnet forslaget bl.a med at statlige myndigheter ikke har god nok mulighet til å samordne ulike offentlige transporter og helsetjenestetilbudet lokalt. Å legge det økonomiske ansvaret for syketransporttjenesten til det forvaltningsnivå som har ansvaret for planlegging, utbygging og drift av helsetjenestene, gir et vesentlig incitament for en mer rasjonell utnyttelse av ressursene. Flertallet i sosialkomiteen gikk imidlertid imot dette forslaget både ved behandlingen av Ot.prp.nr.39 (1991-1992) og St.meld.nr.50 (1993-1994).

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret, men er litt skuffet over at statsråden ikke vil gå inn i problemstillingen som er reist. Ørland-prosjektet ble startet allerede i 1990, og på det tidspunktet var det fylkeskommunen som hadde ansvaret for reiseutgiftene, og prosjektet medførte da en gevinst både for Rikstrygdeverket og fylkeskommunen. I 1996 ble reiseutgiftene overført til Rikstrygdeverket. Det har resultert i at fylkeskommunen har ekstrakostnader på rundt 300.000 kr ved å sende spesialister til Ørlandet, mens Rikstrygdeverket derimot har en gevinst på ca 2 mill. kr. I tillegg er det besparelser på tapt arbeidsfortjeneste for pasientene, som slipper å reise. Jeg vil også få understreke at dette prosjektet har positive effekter for mennesker som slipper store reisebyrder på grunn av sin sykdom.

Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Vil han se nærmere på de problemstillingene som er reist, at det faktisk bidrar til økte kostnader for fylkeskommunen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: For å kunne gå dypere inn i problemstillingen representanten Gjul reiser, måtte jeg nok analysere det regnestykket nærmere. Jeg har i mitt svar tillatt meg å peke på at den risikoen som fylkeskommunen har, er knyttet til selve pasientbehandlingen, og at takstrefusjonene for pasienter utbetales uavhengig av hvor behandlingen skjer - enten det skjer ved sykehusene eller ved dette medisinske senteret.

Spørsmålet om samordning av ansvaret for reiseutgifter mellom fylkeskommunen og trygden er et stort spørsmål. Jeg vil mene at det er et for stort spørsmål å behandle i et spørretimesvar. Jeg har derfor vist til at Stortinget har behandlet det ved to tidligere anledninger på 1990-tallet og kommet til den konklusjon at det skal forbli et ansvar for trygden å dekke pasientreiseutgifter, og det vil nok jeg forholde meg til i denne sammenheng.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, og er glad for at han i hvert fall vil gå inn og analysere litt nærmere kostnadsfordelingene i denne sammenhengen. Det som i hvert fall er viktig, er at vi får et godt tilbud til pasientene, og at vi får et mest mulig desentralisert helsetilbud. Erfaringene fra Ørland-prosjektet viser jo at det er kostnadsbesparende, men ikke minst at det er store fordeler for den befolkningen som drar nytte av dette prosjektet.

Jeg har bare et kort oppfølgingsspørsmål til statsråden: Kan han tenke seg å gå nærmere inn og se på prosjektet og eventuelt anbefale at andre regioner og fylkeskommuner går inn på et desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er absolutt interessant fra departementets side å se på erfaringene med slike prosjekter. Uten at jeg har gjort meg kjent med Ørland-prosjektet spesielt, vil jeg si at den type erfaringer er det viktig at også kommer nasjonale myndigheter til kunnskap.

Når det gjelder spørsmålet som er reist mer generelt, vil jeg i tillegg til det jeg sa i mitt forrige svar, også vise til at Stortinget i forbindelse med pasientrettighetsloven skal ta stilling til spørsmålet om hvordan reiseutgifter skal dekkes i forbindelse med fritt sykehusvalg, og da vil det bli en ny anledning for Stortinget til å vurdere de spørsmål representanten Gjul har reist.