Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Forsvarssjefen har besluttet å nedlegge redningsberedskapen ved 333 skvadronen på Andøya. Dette skjer i en periode hvor det er et sterkt behov for å øke rednings- og overvåkningsberedskapen i Norskehavet og Barentshavet.

Betyr forsvarssjefens beslutning at Forsvaret stiller spørsmål ved om Orion-skvadronen i fremtiden skal inngå som del av redningsberedskapen, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at redningsberedskapen ved 333 skvadronen på Andøya nedlegges?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Redningsberedskapen ved 333 skvadronen på Andøya har vært pålagt av forsvarssjefen som en sikkerhet for personellet på redningshelikoptre og Orion-fly under operasjoner over havet. En konsekvens av denne beredskapen er at også Orion-fly har vært en ressurs som har kunnet bistå Hovedredningssentralen ved eventuelle ulykker, men beredskapen er ikke forankret i formelle avtaler med sivile myndigheter.

Som en følge av personellsituasjonen ved 333 skvadronen og forestående oppdatering av skvadronens fire P-3C Orion-fly, har forsvarssjefen med virkning fra 1. juni i år funnet det nødvendig å frafalle beredskapskravet for gjenværende del av 1998. Slik situasjonen har vært, har kravet til en redningsberedskap lagt beslag på mye av arbeidstiden til personellet ved 333 skvadronen. Den anstrengte personellsituasjonen, forsterket av forhold i forbindelse med oppdatering av flyene, medfører store praktiske problemer med å opprettholde beredskapen sammen med vanlig operativ virksomhet. En positiv følge av at redningsberedskapen bortfaller, vil være at det frigjøres ressurser til slik operativ virksomhet, noe som betyr at overvåkingskapasiteten faktisk kan styrkes.

Den viktigste ressursen for redningsformål er redningshelikoptrene våre. Redningshelikoptrene har langt kortere reaksjonstid enn det ene Orion-flyet, som har vært pålagt tre og fire timers redningsberedskap, henholdsvis innenfor og utenfor arbeidstid. Fly vil imidlertid kunne spille en viktig rolle under ulykker langt til havs og i situasjoner hvor det er viktig å avsøke store områder eller koordinere flere ressurser. På kort sikt er det derfor gitt pålegg til Forsvarskommando Nord-Norge om å sikre at man kan ha operative fly og besetninger tilgjengelig for innsats i norske nærområder innen rimelig tid, dvs. at redningsberedskapen kan innføres for et kortere tidsrom dersom spesielle forhold tilsier det.

Jeg kan forsikre at forsvarssjefen, på samme måte som meg selv, er opptatt både av sikkerheten i havområdene utenfor Nord-Norge generelt og av sikkerheten til Forsvarets personell spesielt. Det er en målsetting å gjenopprette beredskapen ved 333 skvadronen så snart som mulig. Med tanke på 1999 skal det i Forsvaret gjennomføres grundige vurderinger av kravene til redningsberedskap på Andøya. Hensynet til redningshelikoptrenes og Orion-flyenes sikkerhet og dessuten behovet for hurtig utrykning vil stå sentralt i disse vurderingene. Viktige forhold som også vil bli vurdert, er personellsituasjonen ved 333 skvadronen på kort og midlere sikt samt Hovedredningssentralens egen vurdering av redningsberedskapens verdi.

Ivar Kristiansen (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfattet som positivt i den forstand at han uttalte at det er en målsetting å gjenopprette beredskapen så snart som mulig. Har jeg misoppfattet det, ber jeg om å bli korrigert.

Jeg går ut fra at statsråden deler min oppfatning av at beredskapen - slik den fungerer i dag - nødvendigvis vil bli svekket, for det er ingen tvil om at Sea King-en ikke har den rekkevidde og ikke vil kunne utføre de tjenestene og operasjonene ute i Barentshavet og over lange avstander i Norskehavet som dem Orion vil være i stand til å påta seg. Jeg går også ut fra at statsråden tar initiativ til å rette på det som personellsituasjonen skulle tilsi, slik at Andøya kan forbli den hovedstasjonen den er ment å skulle være. I denne sammenhengen går jeg også ut fra at man kan se noen år fremover når det gjelder Orion-flåten og hvordan den skal utøve sine tjenester. Det er et sterkt behov for å beholde en sikkerhetsmessig beredskap som er tilfredsstillende.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig med representanten Ivar Kristiansen i at beredskapen på Andøya har vært viktig og en ekstra trygghet opp gjennom årene, selv om den ikke har vært formalisert gjennom avtaler med det sivile samfunn. Jeg er også innforstått med ønsket om at denne beredskapen skal gjenopprettes snarest mulig.

Gjennom de utredningene og vurderingene jeg refererte til i mitt første svar, vil vi forhåpentligvis få de nødvendige svar for å kunne trekke endelige konklusjoner. Jeg er meget opptatt av personellsituasjonen både på Andøya og i Forsvaret, spesielt i Luftforsvaret. Jeg håper at det vi opplever i dag når det gjelder ressurser både på personellsiden og på økonomisk side, ikke skal være til hinder for en nødvendig og tilfredsstillende beredskap i årene fremover.

Ivar Kristiansen (H): Jeg vil bare føye til at jeg er glad for statsrådens holdning i denne saken, at han forsikrer at dette er en situasjon som kun skal vare ut året, og at statsråden ikke bidrar til å så tvil om den oppgave som Orion-flåten har i et område som ikke kan akseptere noen reduksjon i overvåkingen og beredskapen. Det er klart at det er det personellmessige som til sjuende og sist er årsaken til at man havner i den situasjonen man i dag ser konturene av. Jeg går ut fra at det ikke er noe problem for statsråden å bekrefte at Orion- og 333 skvadronen fortsatt skal forvalte dette området, og at det i denne saken ikke ligger noe signal fra forsvarssjefen om å starte en prosess som antyder noen form for nedbygging. Jeg bare gjentar at den oppgaven man har i disse nordområdene, spesielt i Norskehavet og Barentshavet, ikke tilsier noe behov for svekket beredskap.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden er enig med representanten Ivar Kristiansen i at redningsberedskapen i nordområdene, bl.a i Barentshavet, er en utfordring som både krever øvd personell, godt materiell og økonomiske ressurser. Jeg har behov for å gjenta at både forsvarssjefen og jeg er opptatt av sikkerheten i havområdene utenfor Nord-Norge generelt og sikkerheten til Forsvarets personell spesielt. Jeg har dermed signalisert at den nedtrapping av beredskapen som er gjort ut 1998, er gjort i en personellmessig vanskelig situasjon. Vi håper at den situasjonen kan avklares innen rimelig tid. I mellomtiden foretar vi en del vurderinger. Jeg regner med at redningsberedskapen vil være intakt innen rimelig tid, enten på den gamle måten via den beredskapen som tidligere eksisterte, eller ved at den eventuelt blir erstattet av annen beredskap.