Bendiks H Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

En del mindre riks- og fylkesfergesamband sliter med for dårlige rutetilbud samtidig som offentlige tilskudd til drift av fergene og vedlikehold av fergeleiene er forholdsvis store.

Vil samferdselsministeren gå inn for at midler som nyttes til slik drift og vedlikehold, kan omdisponeres til finansiering av fastlandsforbindelser der dette på sikt vil kunne gi offentlige besparelser?

Statsråd Odd Einar Dørum: Tilskudd til riksvegferjedriften inngår som en del av vedlikeholdskapitlet på vegbudsjettet. Tilskuddet tildeles selskapene etter forhandlinger med vegsjefen i fylket. Om lag to tredjedeler av kostnadene til ferjedrift dekkes av billettinntekter. Det er bare to riksvegsamband som ikke inngår i tilskuddssystemet, det er Moss - Horten og Valestrandsfossen - Breistein.

Når ferjeforbindelser vurderes avløst av faste samband, vurderes både samfunnsøkonomi og finansiering.

Etablering av faste samband fører som regel til økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Særlig for tunnelsamband kan disse kostnadene i noen tilfeller være så høye at de alene kan ligge på nivå med besparelser i subsidier. Kunnskap om slike forhold bør være en del av beslutningsgrunnlaget, men ikke et element i en finansieringsplan. I den samfunnsøkonomiske analysen inngår sparte ferjekostnader på nyttesiden og prosjektets vedlikeholdskostnader på kostnadssiden.

Når det gjelder finansiering av nye prosjekter, er det i utgangspunktet to hovedkilder: statsbudsjettet og bompenger. I noen prosjekter er det også tatt i bruk andre finansieringsvirkemidler. Som hovedprinsipp legger jeg til grunn at staten går inn med midler for å sikre tilfredsstillende finansieringsplan dersom prosjektet etter en samlet vurdering er prioritert og bør gjennomføres. Jeg vil imidlertid være åpen for å se nærmere på alternative finansieringsløsninger for samferdselsprosjekter, dersom det er lokal oppslutning om dette.

Bendiks H Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var positivt.

Tilfredsstillende samferdselstilbud er jo avgjørende for all virksomhet og bosetting. Ferjeavhengige distrikt er ofte de områdene i landet vårt som sliter med de dårligste samferdselstilbudene, og for disse områdene er ferjen en del av vegen. Ofte skaper det problemer at ferjen har dårlige rutetilbud, tidlig nattestenging og for dårlig kapasitet. Når ferjen ikke går, er jo en del av vegen borte.

Jeg forstår det da slik at det er aktuelt å gå inn og se på for hvilke samband det kan være aktuelt å gjøre en endring for å sikre en rask realisering. Jeg spør da: Kan det bli aktuelt å forsere et slikt arbeid nettopp i de områdene av landet som for tiden har liten og kanskje dårlig anleggsvirksomhet, og hvor det med fordel bør bli mer aktivitet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil dele svaret i to.

Jeg gjentar at der det er lokal vilje til det, vil jeg være innstilt på å se på utradisjonelle virkemidler. Et eksempel på det er f.eks viljen på Nordmøre til å gå inn med forhåndsbompenger på ferjesamband som ikke i seg selv berøres av nye, faste samband. Da er det altså en regional vilje til å tenke på en annen måte enn det som er vanlig, og det synes jeg er et positivt utgangspunkt.

Så til den andre delen: Jeg deler den oppfatningen at det må være et mål også i den nåværende pressede økonomiske situasjonen å sikre samfunnsmessige investeringer. Det vil for en stor grad - for å si det klart - være avhengig av at vi får tilgang på kompetent arbeidskraft. I praksis betyr det, med det arbeidsmarkedet vi nå har i Norge, at det nordiske arbeidsmarkedet - ja gjerne EØS-arbeidsmarkedet i Nord-Europa - må fungere på anleggssiden. Det vil gi større rom enn det det kan se ut til å være nå, og jeg vil selvfølgelig bidra gjennom Regjeringens arbeid til å få fram slike løsninger.