Vidar Bjørnstad (A): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Det er blitt kjent at UDI har brukt tre måneder på å behandle og avslå en søknad om turistvisum for en kinesisk kvinne. Avslaget skal være begrunnet med at kvinnen er ung og skilt. I medias omtale stilles det spørsmål ved norsk visumpraksis i forhold til skjønn og saksbehandlingstid i enkeltsaker, og i forhold til gjensidighet i internasjonale overenskomster.

Hvordan vurderer justisministeren norsk visumpraksis som beskrevet i nevnte sak?

Statsråd Aud-Inger Aure: Den konkrete saken spørsmålet refererer seg til, kan jeg ikke kommentere av hensyn til taushetsplikten. Jeg kan imidlertid opplyse at saken ikke er brakt inn for departementet til klagebehandling, og at saksbehandlingstiden fra UDI mottok søknaden til den ble avgjort, var under sju uker. Utover det må jeg besvare spørsmålet på generelt grunnlag.

Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i Norge. I overensstemmelse med utlendingsloven og forskriften kan visum innvilges etter en individuell vurdering.

Visum gis som hovedregel når det er sannsynliggjort at søkeren vil komme til å reise hjem igjen innen visumtidens utløp. Dersom det foreligger sterke velferdsgrunner, kan det gis visum, selv om det ikke anses sannsynliggjort at retur vil skje som forutsatt.

I vurderingen av om søkeren vil reise hjem etter besøket, er det sentralt hvilke motiver som ligger bak ønsket om å reise til Norge, og vi må forsøke å forutsi hva som vil skje når visumet er utløpt. Dette er vanskelige vurderinger.

Foruten å vurdere de individuelle opplysningene i saken bygger man også på generelle erfaringer i visumsaker.

Praksis i visumsaker er under vurdering, idet det fra norske myndigheters side er ønskelig å ha en så liberal visumpraksis som mulig.

Når en visumsøknad avgjøres i Utlendingsdirektoratet, innebærer saksgangen at politiet ofte intervjuer den personen som søkeren skal besøke. Forut for dette går det også med noe tid til ekspedering av søknaden fra utenriksstasjonen til direktoratet.

Målet i visumsaker er at søkeren skal få svar innen fire uker etter at direktoratet har fått saken fra utenriksstasjonen eller tilbake fra politiet. På grunn av stor sakspågang er saksbehandlingstiden nå dessverre på ca fem uker.

Jeg vil understreke at Regjeringen er opptatt av at Norge oppfyller sine forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster. Vi har hittil ikke mottatt signaler fra noe land om at norsk visumpraksis bryter med slike overenskomster. De fleste land har visumregler for å kontrollere og regulere hvem som reiser inn i landet. Norsk visumpraksis synes ikke særlig annerledes enn praksis i andre land det er naturlig at vi sammenligner oss med.

Jeg kan til slutt nevne at Norge i 1997 innvilget ca 89.000 visum. Innvilgelsesprosenten for Asia var samme år 78. Tilsvarende tall for 1996 er henholdsvis 85.000 og 73 %.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg merket meg at justisministeren sa hun ville gjennomgå visumpraksis for å sikre en størst mulig åpenhet knyttet til utstedelse av visum.

Etter min oppfatning er grunnlaget for avslag i den enkeltsak som er beskrevet, tvilsomt, og jeg tar utgangspunkt i de opplysninger som er gitt fra UDI, at det var av hensyn til at vedkommende var ung og ugift. Jeg har selv fått innspill som tilsier at dette ikke er et enkeltstående tilfelle. Det tyder på at frykten for ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner fører til en generell holdning og en generell praksis knyttet også til spørsmålet om en individuell vurdering av enkeltsaker. Det betyr at turistvisum blir umulig for unge, ugifte eller skilte kvinner fra visumland. En innrømmer at det er greit at norske menn reiser ut, men at ugifte, unge kvinner kommer på besøk til Norge, skal ikke være mulig. Dette er uttrykk for en mistenkeliggjøring som ikke har grunnlag i noen politisk behandling.

Statsråd Aud-Inger Aure: Som jeg sa i mitt første svar, er dette en sak som ikke er brakt inn for Justisdepartementet til klagebehandling ennå, men jeg regner med at den kommer. Så jeg må fortsatt svare generelt.

Når jeg snakker om at man har generelle erfaringer å bygge på, er det både positive og negative erfaringer med søkere av f.eks samme nasjonalitet og med samme bakgrunn og tilknytning til hjemlandet. Når jeg sier at dette vil vi gå gjennom og vurdere, er det ut fra et oppriktig ønske om å ha en åpenhet mot borgere fra andre land som skal kunne komme og ha kontakt med norske enkeltpersoner på en naturlig måte. Men vi må også ta hensyn til at noen bryter forutsetningene og ikke reiser hjem som forutsatt. Det kan man ikke se bort fra ut fra tidligere erfaringer, når man behandler den typen søknader.

Men mitt ønske er en fortsatt oppmyking på dette området.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg er tilfreds med den positive holdning justisministeren legger til grunn. Selv om hun sier at denne saken ikke har vært til behandling i departementet, er det viktig å ta utgangspunkt i den praksis som følges, for å sørge for at den er i tråd med de holdninger og oppfatninger vi ønsker.

Jeg vil også si at selv om det skulle være Amors piler i luften, begrunner ikke det den generelle holdning at det er fare for at en kanskje skulle inngå ekteskap i fremtiden. En har jo en positiv holdning til ekteskap i den forstand at hvis en har bestemt seg for å inngå ekteskap, får en opphold inntil det er gjort. Alternativet her ville bli å si at en aldri vil inngå ekteskap, eller å måtte innrømme at det er usikkert.

Jeg er opptatt av den mistenkeliggjøring dette fører til, som det i denne enkeltsaken er gitt dokumentasjon for.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg føler meg aldeles overbevist om at nestlederen i justiskomiteen og jeg er helt enige om at stortingssalen er ikke rette forum for behandling av enkeltsøknader. Likevel må jeg få lov å si at jeg har ingen indikasjoner på at det verken er kjærlighet eller andre følelser som er inne i bildet i denne saken, og følgelig må jeg omtale den i generelle vendinger og med det generelle utgangspunkt at her er det en visumsøknad som av årsaker jeg ikke kan redegjøre for, er blitt avslått. Men jeg ser også hva som er blitt gitt som begrunnelse, og når saken eventuelt kommer som ankesak, vil vi selvfølgelig se på den.