Rita Tveiten (A): Eg har fylgjande spørsmål til helseministeren:

I samband med handsaming av abortmeldinga i 1996 vedtok Stortinget at Sosial- og helsedepartementet skulle setja i gang forsøk der jordmødre og helsesøstre får forskrivingsrett til p-piller. Siktemålet var å førebyggja uønskete svangerskap.

Kva er grunnen til at slike forsøk enno ikkje er komne i gang?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Gjennomføring av denne typen forsøk krever omfattende planlegging, bl.a for å sikre deltakerne i forsøket forsvarlig oppfølging, gjennomføre nødvendig opplæring, legge til rette for systematisk evaluering og avklare juridiske problemstillinger. Det har vært nødvendig å gjennomføre forskriftsendringer, avholde anbudskonkurranse i samsvar med gjeldende regler og etablere en styringsstruktur for prosjektet.

Sosial- og helsedepartementet har etter en anbudskonkurranse gitt SINTEF Unimed oppdraget med å gjennomføre Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000. Det er oppnevnt en styringsgruppe for forsøket som ledes av Sosial- og helsedepartementet. Selve forsøket settes i gang ved helsestasjonene i deltakende bydeler i Trondheim kommune fra 1. september 1998.

Forsøket er en oppfølging av Stortingets flertallsinnstilling til kap. 7 om forebygging av uønskete svangerskap og abort i St.meld.nr.16 (1995-1996). Prosjektet skal prøve ut tiltak som kan bidra til nedgang i antall uønskede svangerskap og aborter. Følgende tiltak er inkludert i forsøket:

• økt satsing på samlivs- og prevensjonsopplysning
• utdeling av gratis prevensjonsmidler fra helsestasjon
• jordmødre og helsesøstre får begrenset adgang til å forskrive/utlevere p-piller etter fastsatt liste av Statens legemiddelkontroll

I sammenheng med forsøket er det tatt inn en bestemmelse i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek av 27. april 1998, som gir jordmødre og helsesøstre begrenset forskrivningsrett som ledd i forsøksvirksomheten. Forskriften trer i kraft fra 1. juli 1998 og erstatter forskrift av 11. november 1993 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Forskrivningsretten omfatter rett til rekvisisjon og utlevering av visse reseptbelagte legemidler fra apotek til bestemte aldersgrupper i forsøkskommunen. Forskrivningsretten skal kun gjelde legemidler fra en særskilt liste, som følger som vedlegg til forskriften. Denne listen er fastsatt av Statens legemiddelkontroll.

Det fremgår av det jeg her har sagt, at departementet har arbeidet aktivt med oppfølgingen av dette forsøket fra stortingsbehandlingen av, og det blir altså gjennomført i inneværende år.

Rita Tveiten (A): Eg takkar statsråden for svaret, og er glad for at dei trass i alt har kome så langt som dei har, men det er faktisk i desse dagar to år sidan innstillinga vart levert frå sosialkomiteen. I ei så viktig sak som denne mel kverna i alle fall veldig langsamt, eller for å seia det slik: Det er mykje korn som skal malast før ein på ein måte er i mål.

No viser ei undersøking frå det same SINTEF Unimed som har fått oppdraget frå departementet, at relativt sett har talet på abortar i Noreg eigentleg gått ned dei seinare åra, når ein tar omsyn til at talet på fruktbare kvinner har auka sterkt. Det er likevel ikkje noka særleg trøst, fordi aborttalet er for høgt. Så eg vil gjerne høyra om statsråden har noko synspunkt på kor ein skal sjå for å få inspirasjon til å få talet ned.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg hadde tenkt å unnlate å falle for fristelsen, men jeg må minne om at saken var lovet iverksatt i 1997 av den forrige regjering, som stod representanten Tveiten rimelig nær. Vi tildelte i november 1997 SINTEF Unimed oppdraget, oppnevnte styringsgruppe i januar i år, og har nå i vår fastsatt den nye forskriften som var nødvendig for at jordmødre skulle kunne rekvirere visse legemidler.

Når det gjelder selve anliggendet, er jeg fullt ut enig. Det er ikke tilfredsstillende, selv om man relativt sett har færre aborter, er det for meg - og jeg forstår også for representanten Tveiten - det nominelle antall aborter som er det mest interessante tallet, og som må ned.

Jeg kan forsikre om at vi arbeider aktivt med nye tiltak. Den nåværende handlingsplan for abortforebyggende tiltak utløper dette året. Vi kommer til å lage en ny, og vi kommer tilbake til Stortinget med den i egnet sammenheng.

Rita Tveiten (A): Kven som har skulda for at dette har tatt tid, synest eg i denne saka er revnande likegyldig. Me har samanlikningsgrunnlag. Når det t.d gjeld Nederland, har dei ein tredjedel av det talet på abortar som me har, relativt sett. I Sverige har dei òg kome svært langt når det gjeld å få ein reduksjon av aborttalet. Noko av det som har vist seg å gje suksess i Sverige, er m.a at helsepersonell, jordmødrer spesielt, som har ein spesialkompetanse her, har gått inn i skulane for å gje prevensjonsrettleiing til ungdom. I tillegg kjem det at prevensjonsmiddel faktisk anten er gratis eller har spesielt låge prisar. Eg trur at det er ein av dei vegane me òg må gå. Me må satsa massivt på dette feltet, og eg håpar at statsråden vil fylgja opp på fleire måtar enn det som har kome til syne i dag.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre om at vi absolutt er interessert i å lære av erfaringer som andre høster internasjonalt, for mer effektive tiltak for å få ned tallet på aborter tror jeg vi har en felles interesse av å få fram.

Den type tiltak som representanten Tveiten nå etterlyser, inngår i stor grad i dette forsøket og vil bli systematisk evaluert i den sammenheng, og da vil vi også se effekten av dem.

Ellers vil jeg nevne at Regjeringen allerede på inneværende års budsjett foreslo en styrking av de abortforebyggende tiltak gjennom å opprette en ny tilskuddsordning, hvor en også inviterer frivillige organisasjoner til å være med i arbeidet med konkrete tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og aborter. Den tilskuddsordningen vil vi også evaluere resultatene av.