Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til helseministeren:

Det er i dag eit aukande behov for helsepersonell både i sjukehusa, på sjukeheimar og i den heimebaserte tenesta. Talet på tyngre og meir ressurskrevjande pasientar aukar, medan grunnbemanninga av helsepersonell ikkje har auka på mange år.

Vil statsråden medverke til at pleiefaktoren/grunnbemanninga i institusjonane blir auka?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fra statens side er bruk av begrepet pleiefaktor/grunnbemanning forlatt i helsesektoren for mange år siden. Selv om det fra statens side ikke gis normer for helsetjenesten på denne måten, vil det likevel være faglige normer eller krav for hva som anses for å være en akseptabel bemanning. Slike vurderinger kan være begrunnet i de såkalte generalplanene som Den norske lægeforening har utarbeidet for de enkelte spesialiteter, eller i krav til spesialistutdanningen for leger og sykepleiere. Dette kan medføre interessemotsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere om hvor mange fagfolk som bør ansettes ved en institusjon.

Krav til faglig forsvarlig virksomhet vil variere med de lokale forhold. Fra helsemyndighetenes side vil et forsvarlighetskrav kunne utledes både av lov om sykehus, lov om helsetjeneste i kommunene og helsepersonellovene. Gjennom lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er enhver som yter helsetjenester, pålagt å etablere internkontroll for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift. Etablering av internkontrollsystemer er også en del av den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

I perioden fra 1970 til i dag har det skjedd store endringer i helsevesenet. Tilfeller som i 1970 ble behandlet ved sykehusinnleggelse, behandles i dag ved andre institusjoner eller poliklinisk. Økningen i kapasiteten ved sykehusene har i vesentlig grad skjedd gjennom utvidelse av dagkirurgi og annen poliklinisk behandling. Produktiviteten pr. legeårsverk har imidlertid gått noe ned i perioden dersom en ser på antall behandlede pasienter. Dette må ses i sammenheng med den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet, hvor alle grupper har fått redusert sin arbeidstid betydelig. Antall årsverk for de fleste personellkategorier ved de somatiske sykehus har imidlertid økt med over 20 % fra 1991.

En viktig utfordring framover blir å få til en enda mer effektiv organisering av sykehussektoren. Steine-utvalget viste at helsepersonell bør kunne avlastes for mange oppgaver av personell med annen fagbakgrunn. Gjennom « Forum for organisasjonsutvikling i sykehus » skal dette følges opp i praksis. Regjeringen legger opp til en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene gjennom styrking av det helseregionale planarbeidet. Vi forventer at begge disse tiltakene vil gi en bedre kapasitetsutnyttelse i sykehusene, samtidig som den høye kvaliteten i behandlingen kan opprettholdes.

Kommunene har i løpet av de siste årene fått et utvidet ansvar for flere brukergrupper. Denne ansvarsutvidelsen stiller større krav til kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten. Sosialministeren, som har ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene, vil på denne bakgrunn sette i verk en funksjonsanalyse vedrørende sykehjemmene. Siktemålet er å få et bedre grunnlag for å avklare oppgave- og ansvarsfordeling innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det vil være viktig også for å oppnå bedre utnyttelse av personellressursene.

Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, « Rett person på rett plass », ble lagt fram høsten 1997 og skal iverksettes i perioden 1998-2001. Den omfatter tiltak for å rekruttere og utdanne mer helse- og omsorgspersonell, for å bedre enkelte utdanningstilbud og for å øke kompetansen hos tilsatt personell på ulike nivå i helse- og omsorgsapparatet.

Jeg nevner også at tilsyn med helsetjenesten for eldre er en prioritert oppgave for Statens helsetilsyn i inneværende år.

Laila Kaland (A): Eg takkar statsråden for svaret, som eg ikkje var heilt nøgd med. Eg synest det var litt for byråkratisk. Eg er klar over at det har vore ei rivande utvikling innanfor helsesektoren dei siste åra.

I brevet frå Norsk Sykepleierforbund, som eg fekk for ein månads tid sidan, brukar dei orda grunnbemanning og personalressurs, så det er ikkje sant at desse orda ikkje vert brukte innanfor helsesektoren. I dag veit vi det ikkje kan tilsetjast ein einaste sjukepleiar i fast stilling utover grunnbemanninga og utan at det må handsamast anten i kommunestyre eller i fylkesting. Eg trur at om vi skal klare dei store oppgåvene innanfor helsesektoren, med den auken vi får i talet på ressurskrevjande, tungt pleietrengande menneske, treng vi fleire som jobbar full tid, og fleire pleiarar som på den måten kan kome tilbake til yrket. Vi kan få eit betre arbeidsmiljø i helsesektoren, vi kan motverke kortare sjukefråvere og slitasjesjukdommar, som vi veit er aukande i denne sektoren.

Eg vil be om at helseministeren og sosialministeren når dei skal sjå på dette, samordnar ein del tiltak, ikkje minst innanfor institusjonshelsetenesta, og aukar bemanninga - for det er det behov for.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ber om at representanten merker seg hva jeg sa. Jeg sa at begrepene pleiefaktor og grunnbemanning fra statens side ikke er i bruk som en norm på nasjonalt nivå. Det står jeg fast ved, for det er sant.

Når det er sagt, er jeg helt enig med representanten Kaland i at det er ønskelig at flere med helsefaglig utdanning blir frigjort til å gjøre en innsats for pasientene istedenfor at de i så stor grad som i dag blir bundet opp i byråkratisk, administrativt arbeid. Det er et klart siktemål med det arbeidet vi gjør gjennom helsepersonellplanen, som støttes av både Norsk Sykepleierforbund og de andre store arbeidstakerorganisasjonene på området. Det er også et klart siktemål fra Regjeringens side at flere skal arbeide i større stillingsbrøker enn det som er tilfellet i dag.