Stortinget - Møte onsdag den 27. mai 1998
Spørsmål 23
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til forsvarsministeren:
Ifølge opplysninger fra NTB godtar norske myndigheter at NATO-styrker bruker ammunisjon laget av atomavfall i forsvaret av Norge. Dette radioaktive avfallet er selvsagt farlig, og mange hevder at bruken av disse våpnene i Golf-krigen er årsaken til det såkalte « Golfkrig-syndromet », som rammet mange soldater og sivile under og etter krigen.
Vil Regjeringen ta initiativ, innenfor NATO, til at bruk av slike våpen forbys, og har Regjeringen selv gjort noen analyser av hvilke konsekvenser bruk av slike våpen kan ha?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: På slutten av 1970-årene utarbeidet Forsvarets forskningsinstitutt en rapport som omhandlet ammunisjon produsert ved bruk av utarmet uran. Denne rapporten viste bl.a at utarmet uran har gode egenskaper i bruk som hardmetallkjerne i panserbrytende ammunisjon ved at den har høy egenvekt. Det fremkom også at radioaktiviteten i utarmet uran er så lav at materialet brukt i ammunisjon vanskelig kan sies å representere et betydelig miljøproblem. Ettersom utarmet uran er et biprodukt fra den såkalte anrikelsesprosessen ved produksjon av kjernebrensel, behandles det som radioaktivt avfall på tross av meget lav radioaktivitet. Det er derfor ikke stoffets radioaktivitet, men dets giftighet som setter grense for tillatte mengder i luft og vann. Aksepterte grenseverdier av utarmet uran i luft og vann er likevel dobbelt så høye som aksepterte grenseverdier av sølv, og fire ganger så høye som for bly. Sølv og bly omgås vil til daglig, og særlig bly spres rundt i naturen i store mengder.
Regjeringen vil i denne saken ta kontakt med allierte samarbeidspartnere som benytter denne ammunisjonstypen, for å be om nærmere informasjon om deres erfaringer på dette felt. I denne sammenheng vil vi også forhøre oss om eventuelle erfaringer med denne ammunisjonstypen fra Golf-krigen, som spørreren berører i sitt spørsmål.
Ut fra de opplysninger vi har pr. i dag, anser jeg det imidlertid som lite aktuelt å ta initiativ til at bruk av slik ammunisjon skal forbys.
Erik Solheim (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret, som jeg synes var positivt. Jeg synes det er bra at Regjeringen tar et slikt initiativ. Jeg går også ut fra at når dette materialet blir skaffet til veie, vil det i en eller annen form bli gjort offentlig tilgjengelig, slik at det er mulig å få også andre, uavhengige vurderinger av farlighetsgraden av det. Særlig viktig er debatten om hvorvidt bruk av slike våpen kan være en årsak til det såkalte Golfkrig-syndromet. I så fall risikerer man å forsvare seg med våpen som både gir langsiktige skader på egne soldater og en langsiktig negativ virkning på miljøet i eget land. Og det å forsvare seg med våpen som både ødelegger egne soldater og eget land, er åpenbart en selvmotsigelse.
Jeg synes det er bra at det tas initiativ. Jeg takker for det, og ber statsråden gjøre klart at når dette materialet foreligger, vil det bli gjort tilgjengelig i en eller annen form, enten ved at det overbringes til Stortinget, eller ved at det offentliggjøres, slik at andre kan ta stilling til det.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig med spørreren i at det er naturlig at erfaringene med denne bruken, særlig gjelder det erfaringene fra Golf-området, gjøres offentlige når man har fått dokumentasjonen på bordet. Jeg har ingen innsigelser mot det.
Jeg er også enig i at det er et tankekors at vi i en krigssituasjon, som alltid er et onde, kan komme til å bruke våpentyper som ikke bare gjør det de er tenkt å gjøre, men som også skader miljøet, skader naturen og skader fremtiden. Det ønsker ingen av oss. Men jeg kan opplyse at Forsvarets overkommando har understreket at den type ammunisjon ikke finnes i Norge i dag. Jeg vil tro at de opplysningene vi får fra våre allierte når det gjelder erfaringene med bruken, innen rimelig tid kan gjøres offentlig. Der er jeg altså enig med Erik Solheim.