Grete Knudsen (A): Jeg har følgende spørsmål til kirkeministeren:

« Når vil Regjeringen avklare kirkestriden i Kautokeino, som splitter et lokalsamfunn og gjør arbeidsforholdene i Kirken uholdbare?

Statsråd Jon Lilletun: Som eg svarte på eit nesten likelydande spørsmål frå representanten Dørum i spørjetimen den 29. april, må situasjonen i Kautokeino sjåast i samanheng med saka som gjeld soknepresten i Gamvik.

I ei gudsteneste den 19. april lét soknepresten i Gamvik Børre Knudsen medverke og framstille seg som biskop. Dette var stikk i strid med den åtvaringa eg hadde gjeve også til sokneprest Thorsen etter den såkalla bispevigslinga av Børre Knudsen i april 1997.

Eg har no motteke biskopen sin rapport og tilråding om denne hendinga i Gamvik. Som eg har sagt tidlegare, vil eg arbeide så raskt som mogleg med desse sakene, men òg så grundig som det er turvande. Målet mitt er at det skal kome ei avklaring i begge sakene før sommaren.

Grete Knudsen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men i og med at kirkestatsråden nå også tok Gamvik med, og man kan risikere at det kommer flere saker underveis, gir det ham en mulighet for fortsatt utsettelse når han må se alle ting i sammenheng.

Jeg valgte nå med spørsmålet mitt å fokusere på lokalsamfunnet i Kautokeino, men også på arbeidsmiljøet i Kirken. Ikke minst i Kautokeino er soknepresten avgjørende for miljøet, og et helt samfunn er delt i to: de som er innenfor, og de som ikke får være med. I Kirken selv er soknepresten ansvarlig for arbeidsmiljøet. Der er det helt forsuret og fungerer ikke. Noen er innenfor, men noen er også helt utenfor. Dette brukes altså samfunnsmidlene våre til, og spørsmålet blir da om ikke statsråden nå, når han også har fått svarene i forhold til den andre saken, ser at det er noen andre enn sognepresten og en indre gruppe som nå er viktig.

Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld det siste representanten Knudsen sa, er eg sjølvsagt samd i det. Det er tragisk at så mange av det kyrkjelege personalet opplever arbeidsforholda som så vanskelege. Sjølv har eg hatt møte både med fleirtalet i kyrkjelydsrådet, med mindretalet i kyrkjelydsrådet og med representantar for dei tilsette som føler at situasjonen er slik representanten Knudsen skildrar. Men det eg òg trur vi skal erkjenne, er at same kva løysing ein vel, er det ikkje slik at frå den dagen ein vel den løysinga, er problema borte. Dei kjem til å vare ved, for når det er eit fleirtal i kyrkjelydsrådet som stør presten, vil det vere grunn til å tru at det vil skje ei parallell verksemd, same kva kyrkjestatsråden no måtte vedta å setje i verk av tiltak. Men eg skal love representanten Knudsen at den ramma som eg har gjeve meg sjølv her, skal eg halde.

Grete Knudsen (A): Da forstår jeg kirkestatsråden slik at denne saken vil bli avsluttet relativt raskt, i og med at sommeren snart står for døren. Det er det ene. Det andre er at da denne sognepresten i sin tid ble utnevnt, var nettopp dette med lokalsamfunnet og en enhet - at sognepresten er leder for hele menigheten, ikke bare for noen - en viktig premiss, som ikke er blitt oppfylt. Det er også viktig å ha med seg i dette arbeidet.