Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

I Stortingets muntlige spørretime 20. mai 1998 opplyste statsråd Løwer at ledigheten blant unge mellom 20 og 24 år var på 700. I Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk april 1998 er dette tallet 7.772.

Betyr dette at departementet sitter inne med andre tall enn direktoratet, og er det på bakgrunn av tallet 700 at Regjeringen foreslår å avvikle ungdomsgarantien for unge mellom 20 og 24 år?

Statsråd Eldbjørg Løwer: I Stortingets muntlige spørretime 20. mai 1998 sa jeg at det var 700 ledige i aldersgruppen 20-24 år. Jeg beklager at jeg omtalte disse som ledige og ikke langtidsledige. Det var 7.772 ledige 20-24-åringer ved utgangen av april 1998, og av disse var 721 langtidsledige.

Regjeringen har i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 1998 foreslått å avvikle den særlige tiltaksinnsatsen for ledige i aldersgruppen 20-24 år. Når en skal vurdere den særskilte innsatsen overfor denne aldersgruppen, er det etter min vurdering mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i antall langtidsledige. Dette fordi den særskilte innsatsen innebærer at alle ledige 20-24-åringer som har vært uten tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i seks måneder, skal få et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Målet var altså utformet i den hensikt å motvirke ledighet over seks måneder, dvs. langtidsledighet. Som omtalt tidligere, er det nå kun om lag 700 langtidsledige i denne aldersgruppen - mot 4.200 i juli 1995, da denne særskilte tiltaksinnsatsen ble iverksatt.

Regjeringen foreslår nå å avvikle denne særskilte tiltaksinnsatsen. Bakgrunnen for dette er at den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet har ført til redusert ledighet, særlig for denne aldersgruppen. Det viser seg at ungdom i alderen 20-24 år er meget attraktiv arbeidskraft for arbeidsgivere.

Målsettingen overfor 20-24-åringene har ført til at arbeidsmarkedstiltak i flere tilfeller er blitt satt inn i situasjoner hvor annen type bistand, som veiledning, formidling og egen jobbsøking, kunne ha gitt bedre effekt. Mange har også fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak for tidlig. Ifølge tall fra Arbeidsdirektoratet har hele tre av fire i denne aldersgruppen startet på et arbeidsmarkedstiltak før de hadde vært ledige i tre måneder. I dagens arbeidsmarked vil det for de fleste være mer hensiktsmessig med en lengre periode med arbeidssøking før de starter på tiltak.

Regjeringen vil prioritere langtidsledige 20-24-åringer på lik linje med andre langtidsledige. Det vil særlig bli fokusert på formidling til ordinært arbeid blant ledige 20-24-åringer. For å sikre et tilbud til ledige 20-24-åringer som har sammensatte problemer og behov for mer omfattende bistand, vil arbeidsmarkedsetaten fortsette samarbeidet med andre etater, spesielt sosialetaten.

Sylvia Brustad (A): Arbeiderpartiet syns selvfølgelig det er fint at ledigheten går ned også for den aldersgruppa vi her prater om. Det er et resultat ikke minst av en bevisst økonomisk politikk, og - vil jeg også si - den ungdomsgarantien vi har pr. i dag.

Jeg er glad for at statsråden nå avklarer at det tallet hun opererte med i forrige muntlige spørretime, er galt, for det er nesten 8.000 ungdomsledige i denne aldersgruppa. Og hvis en tar med dem under 20 år også, så viser statistikken at vi snakker om 9.700 personer.

Det er riktig at det er drøyt 700 som er langtidsledige, det kan vi se av statistikken fra Arbeidsdirektoratet. Men uansett mener vi at dette ikke er noen god måte å møte det voksne livet på. Statsråden sier at det er Regjeringas intensjon å prioritere disse ungdommene på lik linje med andre langtidsledige. Hva er da de egentlige argumentene for å avvikle ungdomsgarantien, som har hatt en så til de grader god effekt som den faktisk har?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det legges opp til et tiltaksnivå annet halvår i 1998 på 10.000 tiltaksplasser, og derfor har det vært nødvendig faglig å gå igjennom hvordan disse tiltakene skal brukes. Når vi ser at denne gruppen, ungdom mellom 20 og 24 år, er den gruppen som har størst nedgang i ledighet, faktisk hele 36 %, så er det viktigere, synes vi, ikke å bruke ekstra tiltaksplasser på dem, men å satse på en formidlingsinnsats og en bistandsinnsats som får dem fortere over i ordinært arbeid - spesielt da på bakgrunn av at faktisk tre av fire kommer ut i tiltak før seks måneder er gått som jo ungdomsgarantien omhandler.

Hvis vi skal satse på tiltak for denne gruppen, må vi faktisk nedprioritere tiltak for andre grupper, grupper som er svakere, og som det er vanskeligere å få ut i arbeid, så som eldre arbeidssøkere og innvandrere.

Sylvia Brustad (A): Hvis Regjeringa hadde vært villig til å opprettholde antallet tiltaksplasser og ikke skjære ned, skulle jeg mene at det ikke er grunnlag for å si at en må skyve andre grupper foran seg, eller si at en må prioritere vekk innvandrere eller eldre langtidsledige.

Her er det snakk om de svakeste av de svake, og jeg må si at jeg undrer meg over Regjeringas fordelingsprofil i denne saka som i andre saker. Hvis en mener noe med at en skal ta vare på de svakeste - det gjelder en del av innvandrergruppa og en del av de eldre langtidsledige, men også en del av ungdommen, de som må møte det voksne livet med ingenting å gå til - da mener jeg at det blir helt feil signal og helt feil fordelingspolitikk å avvikle ungdomsgarantien sjøl om det nå går i riktig retning - heldigvis - også for denne gruppa.

Jeg må også si at jeg ikke ser at det er noen motsetning mellom å opprettholde ungdomsgarantien og allikevel prøve å sørge for at flest mulig av ungdommen så fort som mulig kommer i utdanning eller jobb. Jeg syns Regjeringa prøver å konstruere at det er en motsetning mellom ungdomsgarantien og ønsket om å få ungdommen i ordinær jobb, og det mener jeg er galt.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg gjentar at dette viser seg å være en aldersgruppe som det med dagens arbeidsmarked faktisk er lett å få ut i arbeid. Det er attraktiv arbeidskraft, og da mener vi at det å sette dem på tiltak for tidlig, før man har brukt alle muligheter for å få formidlet dem ut, er en feil prioritering av tiltaksplasser.

Tiltaksplassene er fordelt innenfor det anslaget om bruk av tiltak for annet halvår i 1998 som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Det er som følge av det tiltaksnivået vi nå har foreslått disse ordningene. Revidert nasjonalbudsjett ligger til behandling i Stortinget, og diskusjonen om tiltaksnivået får eventuelt Stortinget ta.