Vidar Bjørnstad (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

I dag befinner det seg i Norge flere hundre tamiler som mange har fått avslag på oppholdstillatelse, og en del som ikke har fått sine søknader ferdigbehandlet. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk flyktning- og asylpolitikk at ingen sendes tilbake til opprinnelseslandet hvis det er risiko for forfølgelse og fare for liv og sikkerhet.

Hvordan vurderer justisministeren sikkerheten for tamiler som sendes tilbake til Sri Lanka?

Statsråd Aud-Inger Aure: Søknader om asyl fra srilankiske tamiler undergis en konkret og individuell vurdering. Alle tamiler som på individuelt grunnlag har behov for beskyttelse, vil få oppholdstillatelse i Norge. Ingen vil bli returnert til Sri Lanka dersom det er grunn til å anta at de vil ha behov for sikkerhetsmessig oppfølging. Tamilske asylsøkere som ikke innvilges flyktningstatus eller fyller øvrige vilkår for opphold, må returnere til hjemlandet.

Praksisen er basert på en bred vurdering av situasjonen på Sri Lanka, spesielt de forhold som har betydning for sivile tamilers generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, og den er i samsvar med praksis i de øvrige nordiske og andre europeiske land. FNs høykommissær for flyktninger har gitt uttrykk for at situasjonen på Sri Lanka ikke er til hinder for tilbakesendelse til hjemlandet for dem som får avslag på sine asylsøknader etter en slik grundig individuell vurdering.

Når faren for liv og sikkerhet vurderes, er det viktig å skille mellom situasjonen i de nordlige og østlige områder, og situasjonen i de områder det er trygt å returnere til.

I områdene i øst og nord pågår det i dag krigshandlinger. Det er ingen tvil om at dette har hatt alvorlige følger for sivilbefolkningen der. Til disse områder returneres ingen.

Samtidig er det et faktum at sivilbefolkningen i de regjeringskontrollerte områdene i sør, herunder Colombo, ikke er direkte berørt av krigshandlinger. På grunn av faren for enkeltstående terrorhandlinger også i sør vil imidlertid tamilbefolkningen kunne bli undergitt omfattende kontrolltiltak. Bakgrunnen er srilankiske myndigheters antagelse om at LTTE står bak og er ansvarlig for slike terrorhandlinger.

Et sentralt sikkerhetstiltak er arrestasjon og kortvarig fengsling for å bringe den arrestertes identitet og bakgrunn på det rene. For dem som pågripes, innebærer dette at de blir holdt i arrest inntil undersøkelser er foretatt. I de langt fleste tilfellene går dette relativt raskt, og de arresterte blir løslatt i løpet av 1-24 timer.

De srilankiske tamiler som må reise tilbake til Sri Lanka, er personer som har fått sine søknader om asyl grundig vurdert i to instanser. Noen har også fått sine saker prøvd for norsk domstol. I deres saker er det konstatert at det ikke foreligger risiko for forfølgelse.

Jeg kan til slutt opplyse at ca 100 tamiler siden 1994 har måttet reise tilbake til Sri Lanka etter avslag på sine søknader om asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Norske myndigheter er ikke kjent med at noen av disse har vært utsatt for overgrep etter hjemkomsten, og jeg gjentar at norsk politikk på dette området er i samsvar med Høykommissærens vurderinger.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for svaret. Jeg tar til etterretning Regjeringens vurdering i forhold til sikkerhetssituasjonen ved spørsmål om tilbakesending, og legger særlig vekt på at man ikke vil sende noen tilbake hvis det er behov for beskyttelse. Men her ligger det en stor grad av skjønn, og det er Regjeringen som har det endelige ansvaret.

Jeg stilte spørsmålet på bakgrunn av innvendinger fra organisasjoner som NOAS, Amnesty International, Mellomkirkelig Råd og British Refugee Council, om at det ikke er trygt for tamiler å returnere til Sri Lanka. Fra disse organisasjonenes side hevdes det at spenningen på Sri Lanka snarere har økt det siste halve året. Det stilles spørsmål om regjeringskontrollerte områder i Colombo-regionen er trygge, og det er eksempler på at det etter terrorhandlinger f.eks er blitt stengt internater, noe som har betydd at 600 tamiler er satt på gaten, og det rapporteres om rassiaer overfor tamilmiljøer, med arrestasjoner, varetekt og forsvinninger.

Det kan stilles spørsmål ved den humanitære holdning ved tilbakesending i dagens situasjon. Jeg går ut fra at Regjeringen her vil ha en kontinuerlig vurdering, og at man legger vekt på behov for beskyttelse for den enkelte.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg kan forsikre spørsmålsstilleren om at dette følges veldig nøye av norske myndigheter, og det overordnede prinsippet er at ingen returneres hvis det betyr fare for dem. Det står ved lag. Høykommissæren er jo den vi i første rekke støtter oss til, både i denne og lignende saker. Bare for få uker siden var statssekretær i Justisdepartementet til stede på et møte med FNs høykommissær for flyktninger i Genève og fikk igjen bekreftet at slik som situasjonen var, ble det ut fra Høykommissærens vurderinger ansett som trygt å returnere. Men det er klart at dersom det kommer nye opplysninger, vurderer vi det på nytt. Fra norsk side returnerer vi ingen hvis det er noen fare.

Vi fikk høre at to tamiler som hadde reist tilbake, hadde vært arrestert i to dager, men tilbakemeldingen fra dem var at de ikke hadde vært utsatt for noen problemer.

Vidar Bjørnstad (A): Når det gjelder enkeltsaker, er spørsmålet om tilbakesending Regjeringens ansvar, og Regjeringen legger vekt på å følge Høykommissærens anbefalinger. Fra Høykommissæren vektlegges det at ingen skal sendes tilbake uten at de har godkjente srilankiske reisedokumenter.

Jeg er kjent med eksempler der noen som ikke har blitt utstyrt med slike reisedokumenter, har blitt sendt tilbake. Spørsmålet mitt er: Vil justisministeren sørge for at de får slike reisedokumenter?

Det andre spørsmålet mitt gjelder en forsikring for dem som sendes tilbake. Når justisministeren sier at hun ikke er kjent med at noen har lidd overgrep, kan hun da gjøre kjent hvilken dokumentasjon hun har for det, og kan hun eventuelt sørge for at den enkelte i hvert fall for framtiden vil være sikret en etterfølgende kontroll om at ingen av de enkeltpersoner som sendes tilbake, lider overgrep?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er riktig at Høykommissæren anbefaler at hjemreisen foretas med reisedokumenter, og det er også et syn norske utlendingsmyndigheter deler. Men den erfaring vi har, er at det ikke er fare for overgrep ved hjemkomsten selv om den returnerte ikke har reisedokumenter. Når tamilske asylsøkere får avslag på sine søknader i Norge, oppfordres de i vedtaket til å skaffe seg hjemlandets dokumenter, og der stiller norske myndigheter opp og bistår praktisk med dette. Men de som unnlater å følge norske myndigheters oppfordring og selv velger å passere hjemlandets grenser uten reisedokumenter, får heller ikke problemer. Det har vi god erfaring for. Dette vil bli taklet på en betryggende måte fra norske myndigheter, og vi har en løpende kontakt med miljøet som kjenner situasjonen der nede.