Inge Myrvoll (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål, og det går fram av teksten hvem det opprinnelig var stilt til, men jeg får akseptere at ikke statsministeren svarer:

Statsminister Bondevik har tidligere bekreftet i Stortinget at Regjeringens intensjon og ønske er nedbygging av svensk kjernekraft. Etter dette har Statkraft gjennom sitt medeierskap i Sydkraft fortsatt sin kampanje i Sverige for å hindre nedlegging av Barsebäck.

Vil Regjeringen ta initiativ gjennom sitt eierskap i Statkraft for å følge opp sin egen intensjon om nedbygging av kjernekraften i Sverige?

Statsråd Marit Arnstad: Som kjent har Sydkraft klaget den svenske regjerings beslutning om nedleggelse av den første reaktoren i Barsebäck innen 1. juli 1998 inn for den såkalte regeringsrätten i Sverige.

Siden jeg sist besvarte spørsmålet fra representanten Myrvoll i denne saken, har regeringsrätten besluttet at stengningsvedtaket inntil videre ikke skal gjelde i påvente av en avklaring av det juridiske grunnlaget.

Jeg kan ikke se at regeringsrättens avgjørelse gir grunnlag for noen endret holdning fra den norske regjerings side.

Jeg vil igjen få lov å understreke at Statkrafts aksjekjøp i Sydkraft ligger innenfor de fullmakter som er gitt til styret i statsforetaket. Da Statkraft ble etablert, var det Stortingets forutsetning at styret skulle ha ansvaret for de forretningsmessige vurderingene, mens eventuelle politiske hensyn skulle ivaretas av storting og regjering.

På dette området, som på mange andre, er det viktig med klarhet i rollene. Energipolitikken i Sverige bestemmes av svenske myndigheter. Det har ikke vært bestridt av noen. Den norske regjeringen er for sin del positiv til intensjonen i vedtaket om en avvikling av kjernekraften.

Det er for øvrig ikke riktig når representanten Myrvoll påstår at Statkraft har deltatt i en « kampanje i Sverige for å hindre nedlegging av Barsebäck ». Statkraft er representert i Sydkrafts styre med to av 16 styrerepresentanter, og bortsett fra det har foretaket ikke engasjert seg i spørsmålet om kjernekraftavviklingen i Sverige.

Jeg må legge til grunn at styret i et børsnotert selskap som Sydkraft innenfor lovens rammer bør ha frihet til å ivareta aksjonærenes interesser på den måten som styret finner hensiktsmessig. I forbindelse med kjernekraftavviklingen må Statkraft ha rett til å ivareta sine økonomiske interesser på linje med Sydkrafts øvrige aksjonærer.

Jeg har dessuten lyst til å tilføye at også formelle grunner er til hinder for å instruere Statkraft om hvordan foretakets representanter skal opptre i Sydkrafts styre. Statkrafts representanter er valgt av Sydkrafts generalforsamling, og er forpliktet til å ivareta interessene til alle aksjonærene i Sydkraft. I aksjeselskap generelt vil styrerepresentanter i en styresammenheng være ansvarlig overfor selskapet de er styremedlemmer i, ikke de enkelte aksjonærer.

Slik det også framgikk av mitt svar til representanten Myrvoll 11. mars, har Regjeringen ikke planer om å instruere Statkraft i denne saken.

Inge Myrvoll (SV): Jeg må vel takke for et like sørgelig svar denne gangen som i forrige runde.

Både statsministeren og olje- og energiministeren har tidligere her bekreftet at man egentlig støtter den svenske regjeringas intensjon om å bygge ned kjernekraften. Samtidig er vi i en situasjon hvor et norsk statsselskap spiller en rolle, og hvor informasjonsdirektøren sa til Dagsavisen i forrige uke:

Vi har ikke noen mening om kjernekraftens framtid i Sverige.

Og slik oppfattes det i Sverige og i Danmark - ikke minst - at Statkraft spiller en meget aktiv rolle når det gjelder å jobbe mot nedleggelse av kjernekraft. I Information den 11. mai beskrives Statkrafts rolle som at de har presset voldsomt på for å fortsette driften av Barsebäck. Jeg tror at Senterpartiet og SV i utgangspunktet er enige om at statlig eierskap er fornuftig. (Presidenten klubber). Men er ikke poenget med statlig eierskap at bedriften skal videreføre den politikken som er Norges politikk, ikke kjøre sitt eget løp?

Statsråd Marit Arnstad: Som jeg sa i mitt første svar: Statkraft er representert i Sydkrafts styre med 2 av 16 representanter. De har en minoritetseierandel i Sydkraft. Bortsett fra det har ikke foretaket engasjert seg i spørsmål om kjernekraftavviklingen.

Jeg la merke til at representanten Myrvoll på den ene siden påstår at de har drevet en kampanje, på den andre siden refererer han til det informasjonsdirektøren i Statkraft har sagt, at de ikke har en mening om det spørsmålet, eller har engasjert seg aktivt i saken.

Det er klart at dette ikke er enkelt. En kan ha meninger om hvorvidt det var riktig eller ikke riktig at Statkraft den gangen kjøpte seg inn i Sydkraft. Det hadde både representanten Myrvoll og jeg. Men flertallet i Stortinget inntok en klar holdning. Statkraft ble gitt mulighet til å kjøpe seg inn i Sydkraft og til å ha en styrerepresentasjon. Det de da gjør i den forbindelse, ligger innenfor de fullmaktene for forretningsmessig drift som styret i Statkraft er gitt. (Presidenten klubber.) Jeg har også lyst til å peke på at de formelle hindringene når det gjelder instruksjon av styremedlemmer, som ikke er styremedlemmer i Statkraft, men i Sydkraft, ikke skal undervurderes.

Inge Myrvoll (SV): Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært representanten Arnstad som for et år siden og i opposisjon hadde stilt de samme spørsmålene som jeg nå prøver å stille, og som ikke hadde vært fornøyd med svarene.

Jeg siterte hva informasjonsdirektøren sa om at de ikke har noen mening om kjernekraftens framtid. Samtidig viste jeg til at det i Sverige og Danmark oppfattes som at Statkraft er en pådriver. Men mitt spørsmål er jo egentlig: Bør ikke Statkraft ha en mening som er i pakt med Regjeringas standpunkt? Poenget med å ha en statsbedrift og statlig eierskap skal vel være at de skal kunne sette ut i livet det som er Regjeringas politikk. Er det da akseptabelt at Statkraft ikke har noe synspunkt når Regjeringa har et synspunkt? Burde ikke Statkraft egentlig videreføre Regjeringas politikk på området? Hva er ellers poenget med å ha statlige selskap?

Statsråd Marit Arnstad: En må her forholde seg til den måten Statkraft som foretak er organisert på. Da vil jeg også i mitt siste svar på det spørsmålet gjenta at Stortingets flertall har vedtatt at Statkraft skal drives som et statsforetak, at styret i Statkraft skal ha ansvaret for de forretningsmessige vurderingene, og at det fra vår side anses slik at de skritt som nå er tatt fra Sydkrafts side, også for aksjonæren Statkraft er et ledd i forretningsmessige vurderinger.

Jeg har også lyst til å gjenta de formelle hindringene her, som går på å instruere styremedlemmer som ikke er valgt av Statkraft, men som er valgt av Sydkrafts generalforsamling. Som styremedlem har de et sjølstendig ansvar for å handle i Sydkrafts interesse. Utgangspunktet i forhold til aksjelovgivningen er at de ikke er ansvarlig i forhold til den enkelte aksjeeier, men i forhold til det styret de sitter i. Det vil i dette tilfellet være Sydkraft, ikke Statkraft.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 26.

Presidenten vil på forhånd henstille til debattantene om å overholde taletiden.