Hallgeir H Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til utanriksministeren:

Canada styrker sin forbindelse med Cuba, og statsministeren besøkte nylig landet. Flere andre land tar nå initiativ til økt samhandel med landet. USA fastholder sin blokade av landet, til tross for massiv internasjonal fordømmelse av blokaden.

Vil norske myndigheter ta noen initiativ for å øke kontakten mellom Norge og Cuba, samt utvikle våre forbindelser kulturelt, økonomisk og politisk, og eventuelt hvilke initiativ kan vi vente fra Regjeringen?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Regjeringen anser at veien til nødvendige reformer på Cuba går gjennom dialog og kontakt og ikke gjennom isolasjon. Norge har aldri akseptert USAs ensidige handelsrestriksjoner mot Cuba, og har i flere år stemt mot disse i FNs generalforsamling.

Siden 1994 har Norge hatt en løpende politisk dialog og besøksutveksling med Cuba. Den cubanske utenriksministeren var på besøk i Norge i 1996, og viseutenriksminister Isabel Allende var her i 1997. Daværende kulturminister Turid Birkeland besøkte Cuba i 1997. Som en oppfølging av dette besøket ble det i desember 1997 arrangert en norsk filmuke i Havanna.

Statsråd Anne Enger Lahnstein har nylig bekreftet invitasjonen til den cubanske kulturministeren til å besøke Norge. Den politiske dialogen med Cuba vil også bli fortsatt gjennom et besøk av statssekretær i Utenriksdepartementet Janne Haaland Matlary i september i år.

Norge har de siste årene hatt et beskjedent bistandssamarbeid med Cuba, i det vesentlige knyttet til kortsiktig humanitært hjelpearbeid og til menneskerettighetstiltak. Denne bistanden har i stor grad vært kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. Norge bidrar også gjennom FNs utviklingsprogram, UNDP, til et program for økonomiske reformer.

Et eventuelt større norsk næringslivsengasjement vil selvsagt være avhengig av næringslivets egne interesser. Det er en viss interesse fra visse sektorer i norsk næringsliv for et mulig fremtidig engasjement på Cuba, særlig gjelder det fiskeri og shipping. Også Cuba har uttrykt interesse for å utvikle et kommersielt samarbeid med Norge.

For Regjeringen er imidlertid menneskerettighetsspørsmål også et vesentlig element i våre forbindelser med Cuba, og Norge vil gjennom den bilaterale dialogen fortsette å ta opp disse spørsmålene.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar statsråden for eit rimeleg positivt svar, for det verkar som ein har tenkt å følgja opp utviklinga på Cuba, ja, faktisk har tenkt å auka kontakten for å prøva å betra situasjonen.

Sjølv har eg vore i Havanna og sett korleis blokaden spesielt rammar sivilbefolkninga, og det er det som eg er opptatt av. Det er store problem med å skaffa medisinar. Det er òg store problem med å skaffa t.d teknisk utstyr til sjukehusa. Derfor er det nødvendig med ein ytterlegare kontakt på desse områda.

Det som eg lurer på, er kva Regjeringa har tenkt å gjera i høve til USA. Ein veit at det t.d i Mexico er antilover, der ein straffar selskap som trekker seg ut av Cuba dersom USA pressar dei. Er dette problemstillingar som Regjeringa vil vurdera?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i mitt første svar, har Norge aldri akseptert de amerikanske handelsrestriksjonene mot Cuba, og vi mener at de ikke er hensiktsmessige. Fra norsk side har vi ved en rekke anledninger gitt til kjenne at vi er uenig i bl.a Helms-Burton-loven, som legger grunnlaget for den amerikanske holdningen. Vi har uttalt at vi ikke støtter unilaterale tiltak som dette utenfor rammen av FN, og at vi ser med bekymring på lovens ekstraterritorielle virkninger og ringvirkningene for det multilaterale handelssystemet. Der står vi sammen med en rekke land, bl.a EU, som også har tatt skarp avstand fra dette, og som faktisk pålegger EUs selskaper ikke å overholde bl.a Helms-Burton-loven.

Jeg tror også en endring i den amerikanske holdningen er på gang, og at det er viktig at dette oppmuntres. Vi har en del bilaterale kontakter med USA når det gjelder vårt forhold til Cuba, og senest i dag morges hadde jeg en samtale med den chilenske utenriksministeren, hvor Cuba stod på dagsordenen, og vi var opptatt av å normalisere forbindelsene med Cuba.