Arvid Falch (TF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Direktoratet for naturforvaltning har på flere steder i landet vernet store områder av kystbarskog. I flere tilfeller har plantefelt som i utgangspunktet var ment å gi inntekt til gården, blitt vernet. Vern av slike områder kan frata folk levebrødet og forsterke fraflytting fra distriktene. Selv om det tilbys økonomisk kompensasjon, kan aldri penger erstatte statlig konfiskering av en fornybar ressurs.

Synes miljøvernministeren at dette er en verdig håndtering av en av våre viktigste primærnæringer?

Statsråd Guro Fjellanger: Påstanden om at Direktoratet for naturforvaltning flere steder i landet har vernet store områder av kystbarskog, er etter min mening en sannhet med ganske store modifikasjoner. For det første er det ikke Direktoratet for naturforvaltning, men Kongen i statsråd som fatter endelig vedtak. For det andre omfatter dagens vern godt under 1 % av det produktive barskogarealet i kystsonen. I Nord-Norge ligger dessuten en vesentlig del av dette arealet på statsgrunn, slik at private grunneiere i relativt liten grad er berørt.

Som jeg understreket i spørretimen for en uke siden, brukes naturvernloven kun i de tilfeller der annet lovverk ikke strekker til for å ivareta det biologiske mangfoldet på en forsvarlig måte. Dette gjelder også for barskogvernet. Dersom barskogvernet gjennomføres slik det er trukket opp gjennom behandlingen av barskogvernmeldingen, vil totalt ca 1 % av den produktive barskogen i Norge bli fredet.

Jeg kan opplyse at de regionvise planene for Øst- og Midt-Norge er vedtatt. Høringsforslag for utvidelsen av disse to planene på bakgrunn av behandlingen av barskogvernmeldingen i 1996 er under utarbeidelse. Planen for Vest-Norge ligger til sluttbehandling i departementet, mens Nord-Norge-planen sendes på sentral høring i løpet av sommeren.

I sin evaluering i 1995 av verneplanen for barskog påpekte Norsk institutt for naturforskning at et opprinnelig areal kystgranskog på mange hundre km² er redusert til 10-20 km² gammelskog. Flertallet i stortingskomiteen påpekte under behandlingen av barskogvernmeldingen i 1996 at en utvidelse på 120 km² var viktig for å fange opp vesentlige mangler ved barskogvernet. Jeg vil i den forbindelse understreke at kystbarskogen ble nevnt som et eksempel på en skogtype som var dårlig representert i verneplansammenheng.

Jeg har forståelse for at erstatning for mange ikke oppfattes som full kompensasjon for det å kunne drive skogen videre etter at det er fattet et vernevedtak. Jeg legger derfor stor vekt på å legge til rette for gode makeskifteordninger, og viser også til ordningen med leieavtaler som Stortinget har vedtatt. Jeg vil understreke at erstatningsoppgjør bør skje så raskt som mulig etter fredningsvedtak. Jeg kan i den forbindelse nevne at Landbrukshøgskolen i Ås har foretatt en undersøkelse som viser at skogeiere som er berørt av barskogvernet, i det alt vesentlige er fornøyd med erstatningen som følge av vernevedtaket.

Avslutningsvis vil jeg peke på at om lag halvparten av artsmangfoldet og halvparten av de truede og sårbare artene i Norge er knyttet til skog. Vern av barskog er derfor et viktig virkemiddel for bevaring av biologisk mangfold i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har på dette feltet.

Arvid Falch (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hører at statsråden opererer med ca 1 % som det som er vernet av såkalt produktiv barskog. Det kan for så vidt høres lite ut, men hvis man ser det i sammenheng med alle de øvrige verneplanene som vi har i dette landet, kommer vi opp i en relativt høy prosent. For å sette det litt i perspektiv: Når vi vet at all dyrket mark i dette landet utgjør 3 %, skjønner vi at det er formidable arealer det er snakk om her. Jeg ser det som gjøres fra statens side, som en klar og ren konfiskering - det frister ikke til gjentakelse for dem som holder på med slikt. Derfor er mitt tilleggsspørsmål: Kan vi forvente en slags garanti for at noe liknende ikke vil skje i fremtiden?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er Stortinget gjennom sin behandling av prinsipper for vernearbeidet og internasjonale avtaler som legger retningslinjene for hvordan vernearbeidet skal utføres. Jeg kan derfor ikke garantere at det i framtiden ikke vil bli aktuelt med nye typer vern.

Det jeg imidlertid kan si, er at jeg er klar over at problemstillingen kan være veldig viktig for en del grunneiere, for selv om 1 % høres lite ut, kan det ha relativt betydelig omfang for den enkelte grunneier. Derfor er det viktig at vi har både gode makeskifteordninger, leieavtaler og raske erstatningsoppgjør.

Jeg vil også understreke at i den grad det blir aktuelt å gjennomføre vernevedtak på nye områder, legger Regjeringen stor vekt på deltakelse både fra lokalsamfunnene og næringen.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.