Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren:

Den norske bedriften Polynor leverer et produkt for håndtering og destruering av brukte sprøyter som fjerner faren for spredning av livstruende blodsmitte. Produktet er levert i større kvanta til blant annet WHO og UNICEF.

Vil statsråden som et ledd i norsk bistandspolitikk vurdere positivt henvendelser fra FN-systemet om norske donasjoner av dette produktet?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: De nødlidendes behov vil alltid være avgjørende for vår innsats. Hjelpen skal komme raskt og effektivt fram til mottakerne. Samtidig er det viktig å tilstrebe bruk av lokale og regionale ressurser i nødhjelpsarbeidet. Det er viktig at det opparbeides lokal kompetanse og produksjon. Dette er mest bærekraftig også på sikt.

Mottakerne må være med på å identifisere behovet de har, og de produkter de trenger. Norske produkter vil bli brukt der hvor det er formålstjenlig og kostnadseffektivt. Denne vurderingen vil når det er mulig, bli foretatt i samråd med mottakerne.

På denne bakgrunn går Regjeringen også nå igjennom det såkalte NOREPS-systemet. Vi vil vurdere hvorvidt slike hensyn er tilfredsstillende ivaretatt.

De såkalte sikkerhetsboksene Polynor leverer, som representanten spør om, er et egnet produkt til bruk i utviklingsland. Basert på erfaringer fra FN vurderes produktet som godt. Sikkerhetsboksene inngår derfor også som ett av flere nødhjelpsprodukter i NOREPS-systemet. NOREPS ble etablert tidlig på 1990-tallet i et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, næringslivet, Eksportrådet og de store frivillige organisasjonene. FN, deriblant Verdens Helseorganisasjon, WHO, og FNs barnefond, UNICEF, etterspør med jevne mellomrom leveranser knyttet til NOREPS-systemet.

I 1997 kjøpte Verdens Helseorganisasjon, FNs barnefond og FNs organisasjon for hjelp til palestinske flyktninger slike sikkerhetsbokser for om lag 2 mill. kr med norsk støtte.

Departementet har for tiden til vurdering søknader fra FN-organisasjoner om nye leveranser av sikkerhetsboksene. Som alle anmodninger fra FN-systemet om støtte til innkjøp fra NOREPS, blir disse søknadene vurdert ut fra hensynet til kvalitet, effektivitet og de begrensede midler som står til disposisjon.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det har av tidligere regjeringer - ikke denne regjering - vært gitt flere donasjoner i form av såkalte « donation in kind ». Nå sier statsråden at hun vil vurdere forespørselen som nå ligger i departementet, ut fra produktets egnethet og effektivitet. Det vi vet om dette produktet, er at det har fått mye skryt, og at Verdens Helseorganisasjon mener at det bør brukes. Det ligger altså en forespørsel inne, som også statsråden sa.

Mitt spørsmål blir da: Hvor lang tid må departementet bruke på denne vurderingen? Saken har vitterlig ligget en stund i departementet. Jeg vil gjerne at statsråden skal gi et mer konkret svar enn hun har gjort til nå.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Når det gjelder norske leveranser til FN-systemet gjennom multibiprosjekter, kan departementet ikke øremerke midler til kjøp av norske produkter.

FN-organisasjoner har positive erfaringer med produktet, og det anses som konkurransedyktig. Det er imidlertid viktig å formidle til norske leverandører at ikke alle søknader fra FN kan imøtekommes. I denne sammenheng må det understrekes at de store generelle bidragene Norge gir til FN, kan brukes til å kjøpe denne type produkter når organisasjonene selv prioriterer det.

Når det gjelder den søknaden som ligger i departementet, kan jeg selvfølgelig ikke behandle denne i Stortinget. Jeg kan heller ikke gi noen konkret dato for når denne søknaden blir ferdigbehandlet. Den vil bli vurdert på ordinær måte, og vi vil vurdere det jeg nettopp har nevnt: effektivitet, konkurransedyktighet og behovet i de FN-organisasjonene det gjelder. Vi vil bruke den nødvendige tid når vi skal ta stilling til denne type søknader, slik at vi får en tilfredsstillende kvalitetssikring når vi behandler.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg forstår også at det ikke kan foretas saksbehandling direkte fra talerstolen i Stortinget. Men det har noe med saksbehandlingstid og sendrektighet i systemet å gjøre.

Nå er det slik at Verdens Helseorganisasjon i Genève i forbindelse med utbrudd av meslinger på Fiji-øyene har bedt om dette. Som vi vet, er riktignok dette en uskyldig barnesykdom som nyfødte barn i Norge vaksineres mot. Men det er ikke slik i utviklingslandene; der dør barn av meslinger hvert år. Når man så ber om dette i forbindelse med utbrudd av en meslingepidemi, kan man ikke trekke dette i langdrag, for da er kanskje epidemien over før man egentlig har gjort et vedtak her i Norge. Det vi vet, er at dette både er kostnadseffektivt og har vært mye brukt tidligere, så den delen burde man ikke behøve å vurdere. Jeg må be statsråden se nærmere på denne søknaden, og be om at den blir behandlet i nærmeste framtid.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Som statsråd detaljbehandler jeg heller ikke søknader, og er ikke kjent med at foranledningen var utbrudd av en meslingepidemi på Fiji-øyene. Det er godt mulig at det er korrekt. Vi skal vurdere denne saken også i lys av de humanitære behov og de nødlidendes behov. Men det vi er avhengig av, er at vi foretar en skikkelig vurdering og kvalitetssikrer det vi holder på med. Vi kan ikke bare sende norske produkter ut fordi det er norske produkter, vi må være sikre på at det vi sender ut, er bra, at det er det de har behov for og ønsker. Det er mottakerne som må stå i fokus. Kan det ivaretas tilfredsstillende på denne måten, er selvfølgelig vår holdning klar. Men jeg mener at vi må forvente å bruke den nødvendige tid for å foreta slike vurderinger, tatt i betraktning også at de nødlidendes behov skal ivaretas hurtig og effektivt så langt det er mulig.