Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

Offentlig ansatte reiser årlig for flere milliarder kroner. Reisefrekvensen blant offentlig ansatte er ofte høy i flere fylker og kommuner. I tillegg til at selve reisene er kostbare, koster også fraværet penger og produktivitetstap for det offentlige. Telefonmøter og videomøter kan i flere tilfeller gjøre samme nytten.

Vil statsråden se nærmere på de store reiseutgiftene i det offentlige, og foreslå tiltak som kan redusere disse store utgiftene på de offentlige etater?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Slik jeg forstår representanten Andersens spørsmål, er det i første omgang rettet mot fylkes- og kommunesektoren. Til det vil jeg si at norsk forvaltningsstruktur tilsier at det er kommunesektorens eget ansvar å sørge for en forsvarlig internadministrasjon, herunder å legge opp til en fornuftig ressursbruk når det gjelder tjenestereiser. Det er ikke aktuelt for staten å styre kommunesektorens ressursbruk på dette området.

I den grad spørsmålet dreier seg om statlig ressursbruk, føler jeg som administrasjonsminister et klarere ansvar, selv om det selvsagt tilligger den enkelte statlige virksomhet selv å ta beslutninger om og styre sin egen reisevirksomhet innenfor de budsjettmessige rammene. Jeg tar ikke mål av meg til å etablere systemer for å overprøve virksomhetenes beslutninger, som i prinsippet fattes etter virksomhetenes egen reisepolicy og individuelle vurderinger av hver enkelt reise.

Det er imidlertid satt i verk mange tiltak for å hjelpe statlige virksomheter til å foreta reiser så billig og effektivt som mulig. Det er her vi fra sentralt hold best kan bidra. Blant eksempler på tiltak vil jeg nevne den nylig inngåtte flyreiseavtalen, som har et innsparingspotensial på ca 70 mill. kr på et samlet reisevolum på ca en halv milliard kroner. Fire statlige regulativer for ulike typer reisevirksomhet har også som formål å begrense statens utgifter. Innføring av kredittkort og såkalte elektroniske billetter kan være første skritt på veien til store forenklinger og besparelser ved fakturering av reiser. Mange store statlige etater har også forhandlet fram gode reisebyrå- og hotellavtaler.

Når dette er sagt, må jeg gi representanten Andersen medhold i at noen reiser kanskje kan erstattes med kommunikasjon via nye medier, som telefon- og videomøter. Særlig kan dette gjelde møter i godt innarbeidede grupper og nettverk. Det er viktig at bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir en drivkraft i effektiviseringen av det offentliges møtevirksomhet. En reduksjon av reisevirksomheten kan også gi miljømessige gevinster. Mitt departement vil i samarbeid med andre miljøer fortsette arbeidet med å utvikle bruken av fjernarbeid, telependling, videokonferanser m.v. Telefonmøter har vært i bruk i forvaltningen i flere år, videotelefoni er i bruk i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, og det tilbys videokonferanseløsninger for kommunikasjon med regjeringskvartalet. Slike tiltak kan bidra til å redusere reisevirksomheten dersom teknologiske løsninger ligger til rette for det. Det pågående forvaltningsnettprosjektet tilbyr rammeavtaler for tele- og datakommunikasjonsløsninger. Over forvaltningsnettet kan offentlige virksomheter anskaffe seg et bredt spekter av løsninger for videokommunikasjon.

Konklusjonen er følgelig at mitt departement ikke ønsker å regulere den enkelte statlige virksomhets reiseaktivitet, men vil løpende vurdere tiltak for at reiser skal kunne foretas med lavest mulige kostnader, både med hensyn til tid og ressursbruk.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg må si jeg er glad for at statsråden viser interesse for dette spørsmålet, absolutt, og er rimelig godt fornøyd, iallfall et stykke på veg, og håper at hun vil jobbe videre med det hun gav uttrykk for i sitt svar. Det jeg mener, er at det ville være en effektivisering av offentlig sektor at flere var til stede og var mer tilgjengelige på alle forvaltningsnivåer. Det brukes betydelige beløp på reiser. Det er gjerne reiser som tar hele dagen, og så er de ansatte i møte en halv time, så det er lite effektiv bruk av tiden til dem som er ansatt i det offentlige.

Det jeg mener videre, er at en med dagens kommunikasjon - og som statsråden var inne på - i enkelte tilfeller kan overflødiggjøre behovet for lange reiser, da de ansatte kanskje bare skal være til stede i veldig korte møter.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil bare presisere ytterligere, hvis det ikke kom helt klart fram i mitt svar, at jeg ser på denne typen bruk av ny teknologi som ikke minst et viktig redskap for å effektivisere offentlig forvaltning, både med sikte på bruk av tid og selvfølgelig også med hensyn til ressurser på alle måter. Så dette vil være en effektiv drivkraft i en forbedring av offentlig sektor som vi legger mye oppmerksomhet i, og som vi vil se resultater av i tiden som kommer.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 28.