Øystein Djupedal (SV): Det er kanskje ikke tillatt å si at man er ualminnelig lite tilfreds med det forrige svaret. La meg da ta neste spørsmål til finansministeren:

Det er nylig avdekket et smutthull i skattelovgivningen overfor rederiselskapene ved at aksjonærene får utbetalt et ikke-beskattet utbytte skattefritt.

Hva vil finansministeren gjøre for å tette dette smutthullet i beskatningen av rederier og redere?

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at det ikkje er tillate å kommentere tidlegare spørsmål ved eit seinare høve.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg frykter for at dette svaret er såpass langt at det kan overskride tiden, men hvis det er tillatt, føler jeg at det er nødvendig å lese hele svaret.

Presidenten: Presidenten vil med samtykke frå Stortinget gi statsråden høve til å bruke den tida han treng på svaret.

Statsråd Gudmund Restad: Takk for det.

Jeg antar at det i spørsmålet siktes til det tilfellet som bl.a ble omtalt i Økonominytt i NRK den 8. mai i år. Dette tilfellet gjaldt imidlertid et rederiselskap utenfor det særlige skatteregimet for skipsfarten. Et slikt selskap har vanlig skatteplikt for overskuddet, og utdeling til aksjonærene følger de vanlige regler om skattefritak etter godtgjørelsesmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Dette gjelder uansett om utdelingen stammer fra årets skattlagte overskudd eller fra tidligere etablert kapital i selskapet.

Jeg vil likevel tilføye noe om rederiselskaper innenfor det særskilte skatteregime. Disse selskapene er i hovedregelen fritatt for løpende inntektsbeskatning av sitt overskudd. Skattefritaket er imidlertid betinget av at overskuddet beholdes i rederiselskapet. Dersom ubeskattet overskudd deles ut til aksjonærene, vil dette utløse skatteplikt for rederiselskapet på utdelingstidspunktet. Rederiselskapet blir skattepliktig ved utdeling av ubeskattet overskudd uavhengig av om overskuddet deles ut i form av utdeling ved kapitalnedsettelse, eller som ordinært utbytte. I den utstrekning utdelingen omfatter ubeskattet overskudd, vil utdelingen utløse beskatning av selskapet. Heller ikke dette tilfellet innebærer med andre ord noe « smutthull » i skatteloven.

På aksjonærenes hender anses utdeling av selskapsoverskudd som utbytteutdeling også dersom utdelingen skjer i forbindelse med kapitalnedsettelse, som nevnt. Formelt sett er aksjonærene skattepliktig for utbytte, men godtgjørelsesmetoden medfører normalt at utbyttet reelt sett er fritatt for beskatning hos aksjonærene. Dette er en tilsiktet virkning av reglene, og må ses i sammenheng med at utbyttet alltid vil være beskattet på selskapets hånd.

På den annen side gjelder det som generell regel - både for rederiselskaper og andre selskaper - at beskattet kapital i form av tidligere innbetalt aksjekapital og innbetalt overkurs kan deles ut uten at det utløser skatteplikt på utdelingstidspunktet, verken for selskapet eller for aksjonærene. Dersom det ikke lenger er behov for slik kapital i selskapet, kan rederiselskaper på samme måte som andre selskaper velge å dele dette ut ved kapitalnedsettelse og tilbakebetaling til aksjonærene. Slik utdeling kan foretas uansett hvor stor ubeskattet kapital rederiselskapet ellers måtte ha opparbeidet seg.

Dette forholdet kan reise et rimelighetsspørsmål overfor rederiselskaper innenfor det særskilte skatteregimet når selskapet har både gammel, skattlagt kapital i form av aksjekapital og innbetalt overkurs, og nytt, ubeskattet overskudd. Spørsmålet er om rederiselskapene skal kunne prioritere å foreta skattefrie utdelinger fra den gamle, skattlagte kapitalen framfor skattepliktige utdelinger fra det ferske overskuddet. En slik prioritering kan synes å stride mot intensjonen om effektiv skattlegging ved utdelingen til aksjonærene, og kan bidra til skjev oppsamling av skattefri kapital istedenfor skattlagt kapital i rederiselskapene. Jeg vil vurdere om det er grunnlag for tiltak mot dette.

Øystein Djupedal (SV): Vi står her overfor nok et eksempel på at skattejurister har en grenseløs kreativitet hva angår å unndra seg det ansvar de har for å bidra til fellesskapet. Jeg er tilfreds med at statsråden sier at han skal se på om det her er foretatt ting som ikke er riktig, og jeg håper han virkelig følger opp det. Dette gir jo en uant mulighet for de fleste selskap, ikke bare rederiselskap, til å unndra seg den beskjedne beskatning de er underlagt.

Så litt videre. Det har jo vært mye diskusjon knyttet til rederibeskatning i det siste og mitt spørsmål til statsråden er som følger: Mener statsråden at det nå er på tide å vurdere hele rederibeskatningen på nytt? Det fins ingen næring i Norge - jeg vil tro heller ikke i Europa - som har tilsvarende gode skatteregler som norske rederier har. Her har man altså muligheten til helt å unndra seg beskatning, og eieren kan bestemme selv når det « beskjedne » skal beskattes. Mitt spørsmål er: Vil denne regjeringen ta initiativ til å vurdere rederibeskatningen på nytt?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg mener at jeg med mitt første svar dokumenterte at det har vært en viss storm i et vannglass i forbindelse med den saken. Hele saken viste seg å være helt irrelevant, for det selskapet som skapte debatten, var utenfor rederibeskatningen. Men selv om de omtalte transaksjonene hadde blitt foretatt av et selskap innenfor rederiskatteregimet, ville det ikke være noe smutthull; det ville vært samme beskatning som om årets overskudd ble utdelt direkte som utbytte i stedet for å gå veien om oppskrivning - og deretter nedskrivning - av aksjekapitalen.

Så har jeg vist til i det første svaret at det finnes en viss mulighet til å « leve på », om en skal bruke det uttrykket, gammel, skattlagt kapital, og dermed unngå å dele ut av årets ubeskattede overskudd. Som jeg sa i mitt første svar, vil jeg vurdere om det er nødvendig å foreta seg noe i forhold til det.

Så vil jeg tilbakevise Djupedals påstand om at norske rederier har mye gunstigere skatteregler enn alle andre. Begrunnelsen for å gi norske rederier dette skatteregimet var at konkurrentene har tilnærmet skattefrie regimer.

Øystein Djupedal (SV): I tilfellet Color Line, som vi jo her snakker om, er det ikke noen tvil om at de transaksjonene som har foregått i selskapet, har vært skattemotivert - men jeg skal la det ligge. Jeg antar at det statsråden her har sagt, er riktig.

Tilbake til rederiskatten: Grunnen til at rederiskatten må vurderes på nytt, er relativt enkel. Det er nylig publisert en undersøkelse fra forskningsinstituttet ved Handelshøyskolen i Bergen - som jo ikke er noe underbruk av mitt parti - der det fastslås at ringvirkningene av rederibeskatningen er helt ubetydelige, både for øvrige næringer og ikke minst for rederinæringen som sådan. Man har altså brutt de kontraktene som er inngått med samfunnet, rett og slett ved at man fremdeles registrerer flere skip i utenlandsk flåte enn i NOR-flåten. Fremdeles er det sånn at vi ikke har flere norske sjøfolk enn vi ellers ville ha hatt - det er altså flere utlendinger enn nordmenn på båtene, så rekrutteringen er fremdeles veldig skjev.

De vilkår som ble satt av det flertallet som ønsket en så gunstig beskatning, er ikke oppfylt, og mitt spørsmål er derfor: Vil Senterpartiets statsråd Restad fremdeles la seg lure av rederinæringen?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil ikke akseptere at jeg er blitt lurt, verken av Rederiforbundet eller av andre tilhørende rederinæringen. Jeg var fullt klar over hvilke rammevilkår næringen hadde, og hvilke rammevilkår konkurrentene hadde. Og det var min vurdering at man ikke kunne forlange at norske rederier skulle være så mye mer effektive at de kunne tåle ordinær selskapsbeskatning mens konkurrentene hadde tilnærmet skattefrihet. Så hvis vi ønsket norske rederier i Norge, var det nødvendig å gi dem tilnærmet samme rammevilkår som konkurrentene. Det var det som skjedde ved innføringen av det særskilte skatteregimet. Hvis det da er slik at det inneholder en del muligheter for utilsiktede virkninger, som jeg var inne på innledningsvis, vil jeg vurdere hva som kan gjøres med akkurat den delen av skattereglene for rederiselskaper.