Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisminister Aud-Inger Aure:

Norsk Tipping AS ønsker i framtida å satse stort på spilleautomater. Dette vil trolig ramme frivillige lag og humanitære organisasjoner.

Hva vil statsråden gjøre for å skjerme denne inntektskilde for denne gruppen?

Statsråd Aud-Inger Aure: La meg innledningsvis slå fast at det private lotterimarkedet har ett hovedformål: å styrke inntektsgrunnlaget for det frivillige organisasjonsliv. Tillatelse til lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater kan bare gis til organisasjoner som i sin virksomhet ivaretar et humanitært eller samfunnsnyttig formål.

Organisasjonene som får tillatelsen, har adgang til å benytte entreprenør til gjennomføring av lotteriet.

Som oftest eies automatene av entreprenøren, som bærer alle omkostninger til drift, tømming og vedlikehold av automatene. Vanligvis er det entreprenøren som bistår organisasjonen med å inngå avtaler med lokaleinnehaver om oppstilling av automaten.

Alle avtaler mellom den lotteriverdige forening, entreprenør og lokaleinnehaver skal godkjennes av politiet før tillatelse gis. Etter dagens vilkår skal minimum 35 % av overskuddet etter fradrag av gevinst gå til lotteriverdige formål. Entreprenøren kan kompenseres med inntil 45 % og lokaleinnehaveren med maksimalt 20 %.

Styret i Norsk Tipping AS har nylig vedtatt en intensjonserklæring om at selskapet skal etablere seg i automatmarkedet innen år 2000. Selskapet sikter mot å bli den dominerende aktør i dette markedet. Utspillet må forstås slik at selskapet ønsker å etablere seg som entreprenør for de lotteriverdige organisasjoner som driver lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater. Norsk Tipping AS er i dag operatør for TV-lotteriet Extra. Konsesjonen til lotteriet er gitt til Stiftelsen Helse og Rehabilitering, som består av 18 landsomfattende helse- og rehabiliteringsorganisasjoner.

Etter lov om pengespill § 3 fjerde ledd med tilhørende forskrift om delegering, kan Norsk Tipping ikke ta på seg oppdrag for andre selskaper, foreninger eller institusjoner som med hjemmel i lov har tillatelse til å formidle spill eller veddemål eller drive lotteri, uten Kulturdepartementets samtykke.

Kulturdepartementet har gitt uttrykk for at det ikke har tatt stilling til om Norsk Tipping AS skal engasjere seg i automatmarkedet, og følgelig er det ikke vurdert virkningene av et slikt engasjement.

I proposisjonen om opprettelse av et lotteritilsyn vil Regjeringen vurdere flere tiltak for å styrke kontrollen med automatmarkedet. Blant annet kan det være aktuelt å innføre en autorisasjonsordning for alle entreprenører og lokaleinnehavere i automatmarkedet. Etter mitt syn vil en autorisasjonsordning være et viktig virkemiddel for å sikre at kun seriøse aktører får slippe til i markedet.

Justisdepartementet har forutsatt at antallet automater på landsbasis ikke økes utover dagens nivå før en har en samlet gjennomgang av markedet, bl.a gjennom en vurdering fra det lotteritilsyn som departementet vil foreslå opprettet.

Per Roar Bredvold (Frp): Uansett om Norsk Tipping eller andre skal få drive med spilleautomater, må hovedmålet være å styrke frivillige lag og organisasjoner økonomisk. Noen få automater kan ha den største betydning for et lite budsjett, eller for f.eks store Ham-Kam, hvor spilleautomatinntekter for 1998 er stipulert til nærmere 900.000 kr. At justisministeren ønsker å styrke kontrollen med automatmarkedet, ser jeg på som positivt.

Så til spørsmålet: Vil statsråden gjennom en samlet gjennomgang av markedet ivareta interessen for at disse inntekter til lag og organisasjoner opprettholdes?

Statsråd Aud Inger Aure: Det korte svaret på spørsmålet er ja, det er et viktig anliggende for denne regjering å ivareta de frivillige organisasjoners interesser i denne sammenheng. Det vil også være intensjonen når vi nå foretar den nye gjennomgangen.