Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren:

De siste 7-8 årene har nytt isgående kystvaktfartøy vært under planlegging med byggestart sommeren 1998. Den siste tid er det kommet meldinger om fordyrelse på rundt 250 mill. kroner. Det er svært viktig at dette fartøyet blir bygd, ikke minst for å opprettholde suverenitet i Svalbardområdet, og prosjektet må ikke skyves ut i tid.

Kan forsvarsministeren bekrefte at fartøyet vil bli påbegynt i 1998 og finansiert med eventuelle ekstraordinære midler?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen anser det som svært viktig at Kystvakten utrustes med det materiell som er nødvendig for at den skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Et nytt isgående kystvaktfartøy har vært under prosjektering i noe tid, slik representanten Bastesen understreker. Dette arbeidet har avdekket at kostnadene knyttet til å bygge og anskaffe et isforsterket fartøy med helikopterkapasitet blir vesentlig høyere enn opprinnelig forutsatt. Som representanten Bastesen korrekt angir, beløper denne kostnadsøkningen seg til om lag 250 mill. kr. Prosjektet som fram til nå er presentert for Stortinget med en kostnadsramme på 465 mill. kr, vil derfor måtte økes til 715 mill. kr forutsatt at et fartøy med de opprinnelige spesifikasjoner skal leveres.

Forsvaret står i tiden som kommer foran flere meget store og tunge investeringer. I langtidsmeldingen som skal behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen, beskriver Regjeringen de materiellinvesteringer som planlegges gjennomført for å realisere den forsvarsstruktur som meldingen skisserer. Anskaffelse av et nytt kystvaktfartøy må ses i sammenheng med øvrige investeringer i Forsvaret, og en beslutning om endring av kostnadsrammen for et nytt fartøy vil derfor vanskelig kunne fattes før langtidsmeldingen er behandlet i Stortinget. Jeg har igangsatt en gjennomgang av prosjektet som skal vurdere ulike alternativer til løsning, og har til hensikt å fremme en endelig anbefaling i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er et skritt i riktig retning, selv om jeg ikke har fått bekreftelse på at fartøyet vil bli påbegynt i 1998. Så får vi bruke den tiden som trengs her i Stortinget for å få gjennomslag for den budsjettmessige økningen.

Vi står overfor et voldsomt problem. Vi har ikke noe isgående fartøy i våre områder som kan gå inn i isen og foreta en operasjon. Vi hadde de russiske atomisbryterne tilgjengelig, men det har vi ikke lenger, de ligger i bøyene. Vi kunne selvfølgelig kjøpe « Lenin », som er en atomdrevet isbryter, men da skulle det vel bli bråk i salen, spesielt fra SV, om alternativet var en atomdrevet isbryter.

Vi har besøk fra Polen i disse dager. NATO har nettopp tatt Polen inn i sin fold. Polen er sikkert villig til å bygge fartøyet til en mye billigere pris enn det som er planlagt, så forsvarsministeren kunne snakke med sine kolleger som er på besøk i disse dager. Jeg tror Polen gjerne kunne ha vært med på å stille statsgarantier om det var nødvendig. Dette må vi få til.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Forsvarsministeren deler representanten Bastesens syn på behovet for et nytt isgående kystvaktfartøy. Han har selvfølgelig ikke noe imot å få midler til rådighet som gjør ham i stand til å sette prosjektet i gang.

Før vi kommer så langt at det nye prosjektet kan presenteres for Stortinget, vil også bygging utenlands være vurdert. Kvalitetskravene vil bli vurdert på nytt igjen. Det vil også bli vurdert om vi kan lease kontra bygge eget fartøy. Med andre ord: I den utredningen som nå er satt i gang og som vil bli presentert for Stortinget, skal de fleste muligheter kunne være utredet.

Steinar Bastesen (TF): Takk for positive signaler.

Jeg er fullstendig klar over at Forsvaret også har andre store investeringsoppgaver. I 1992 utgjorde visstnok de oppgavene ca 2 milliarder kr i investeringsprosjekter. Oppjustert til dagens behov er vel det 4 milliarder kr, så det er vel ikke bare kystvaktfartøyet som er blitt dyrere, men forskjellige andre ting også som kommer på bordet.

Jeg vil bare presisere at kystvaktfartøyet er det mest positive elementet Forsvaret har i sivil tjeneste, og det kan være et meget, meget godt aktivum for å styrke båndene mellom det sivile Kyst-Norge og Forsvaret, og ikke minst i ressursovervåkingssammenheng er det viktig.

Jeg skal ikke strekke det lenger, men jeg føler at vi har en god dialog, og vi må bygge opp en allianse, slik at Stortinget ikke sier nei til dette når saken kommer opp til høsten.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Forsvarsministeren vil understreke at Forsvaret - noe som mange kanskje glemmer - opererer en rekke ting på vegne av det sivile samfunn, bl.a redningstjenesten, ressurskontroll via kystvaktfartøy, som Bastesen har nevnt, etc. Vi er veldig opptatt av også å fokusere de sivile delene som er viktige i en total forsvarssammenheng, hvor Kystvakten, redningstjenesten og den spisse delen av Forsvaret inngår. Det er ikke slik at kystvaktfartøyet blir satt opp mot fregatter, slik som noen medier prøver å fremstille det. Det er ikke slik at det er spørsmål om fire fregatter eller ett kystvaktfartøy. Det er rett og slett spørsmål om å få kostnadene under kontroll, få dem innpasset i budsjettsammenheng og prioritert. Vi trenger begge delene for å ha et intakt norsk forsvar.